Amos 2:7
som griper etter jordens støv på de fattiges hode og viker unna den ydmykes vei; og en mann og hans far vil gå sammen til samme tjenerinne for å vanhellige mitt hellige navn:
som griper etter jordens støv på de fattiges hode og viker unna den ydmykes vei; og en mann og hans far vil gå sammen til samme tjenerinne for å vanhellige mitt hellige navn:
De tråkker den fattiges hode ned i støvet og forvrenger veien for de ydmyke; og en mann og hans far går inn til den samme unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
De tråkker de fattiges hoder ned i jordens støv og forvrenger retten for de undertrykte. En mann og hans far går til den unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
De tramper de fattiges hode ned i jordens støv og forvrenger veien for de undertrykte. En mann og hans far går til den samme unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
De tråkker på de fattige i støvet og avviser de fattiges veier. Sønn og far går til samme kvinne for å vanhelge mitt hellige navn.
De trakter etter jordens støv på de fattiges hoder og avviker de ydmykes vei. En mann og hans far går inn til samme pike for å vanære mitt hellige navn.
De som lengter etter støvet fra jorden på hodet til de fattige, og vender bort fra veien til de ydmyke; og en mann og hans far går inn til den samme jenten, og vanhelliger mitt hellige navn.
De lengter etter å tråkke jordens støv på de fattiges hode og hindrer de ydmykes vei. En mann og hans far går til samme pike og vanhelliger mitt hellige navn.
De som tramper på de fattiges hoder som om det var jordens støv, og avviker de ydmykes vei. En mann og hans far går inn til den samme piken for å vanære mitt hellige navn.
De trakter etter jordstøvet på den fattiges hode og vender rettferdighetens vei bort. En mann og hans far går til den samme piken og vanærer mitt hellige navn.
De trakter etter jordstøvet på den fattiges hode og vender rettferdighetens vei bort. En mann og hans far går til den samme piken og vanærer mitt hellige navn.
De som tråkker på de fattiges hoder i støvet og bøyer rettferdighetens vei. En mann og hans far går til samme unge kvinne for å vanære mitt hellige navn.
'They trample on the dust of the earth on the heads of the poor and obstruct the way of the afflicted. A man and his father go to the same girl, so that they profane My holy name.'
De tråkker de svake ned i støvet og avviker de ydmykes vei. En mann og hans far går til samme pike for å vanære Mitt hellige navn.
De hige efter, at Jordens Støv (kan komme) paa de Ringes Hoved, og forvende de Sagtmodiges Vei; og en Mand og hans Fader gik til (een) Pige for at vanhellige mit hellige Navn.
That pant after the dust of the earth on the head of the poor, and turn aside the way of the meek: and a man and his father will go in unto the se maid, to profane my holy ne:
De trakter etter støvet på jordens overflate, over hodet på de fattige, og vender de beskjednes vei til side. En mann og hans far går inn til samme pike og vanærer mitt hellige navn.
They pant after the dust of the earth on the head of the poor, and turn aside the way of the meek: and a man and his father go in to the same maid, to profane My holy name:
De tramper på de fattiges hoder som støvet på jorden, og nekter de undertrykte rettferdighet; og en mann og hans far bruker den samme piken, for å vanære mitt hellige navn.
De som trakter etter jordstøvet på den fattiges hode, og bøyer av de ydmykes vei; en mann og hans far går til samme jente, og vanærer mitt hellige navn.
De som trakter etter støvet fra jorden på de fattiges hode, og avviser de ydmykes vei; og en mann og hans far går til den samme piken, for å vanhellige mitt hellige navn.
De knuser de fattiges hoder i støvet og avviker de elendiges vei: en mann og hans far går inn til samme unge kvinne, og vanærer mitt hellige navn.
They treade vpon poore mens heades in the dust of the earth, & croke the wayes off the meke. The sonne and the father go to the harlot, to dishonoure my holy name:
They gape ouer the head of the poore, in the dust of the earth, and peruert the wayes of the meeke: and a man and his father will goe in to a mayde to dishonour mine holy Name.
They gape for breath ouer the head of the poore in the dust of the earth, & peruert the way of the meke: A man and his father will go in to one mayde, to dishonour my holy name.
That pant after the dust of the earth on the head of the poor, and turn aside the way of the meek: and a man and his father will go in unto the [same] maid, to profane my holy name:
They trample on the dust of the earth on the head of the poor, And deny justice to the oppressed; And a man and his father use the same maiden, to profane my holy name;
Who are panting for the dust of the earth on the head of the poor, And the way of the humble they turn aside, And a man and his father go unto the damsel, So as to pollute My holy name.
they that pant after the dust of the earth on the head of the poor, and turn aside the way of the meek: and a man and his father go unto the `same' maiden, to profane my holy name:
they that pant after the dust of the earth on the head of the poor, and turn aside the way of the meek: and a man and his father go unto the [same] maiden, to profane my holy name:
Crushing the head of the poor, and turning the steps of the gentle out of the way: and a man and his father go in to the same young woman, putting shame on my holy name:
They trample on the dust of the earth on the head of the poor, and deny justice to the oppressed; and a man and his father use the same maiden, to profane my holy name;
They trample on the dirt-covered heads of the poor; they push the destitute away. A man and his father go to the same girl; in this way they show disrespect for my moral purity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Å lede den nødstedte bort fra rettferdig dom og frata fattige i mitt folk deres rett, slik at enker kan bli deres bytte og de kan plyndre de foreldreløse!
10I deg har de blottlagt sine fedres skam, og i deg har de ydmyket den som var satt til side for urenhet.
11En har begått en avskyelig handling med sin nabos kone, en annen har vanhelliget sin svigerdatter, og en tredje har ydmyket sin søster, sin fars datter.
7I deg har de angrepet far og mor, og midt i deg har de undertrykt fremmede, samt plaget de foreldreløse og enkene.
8Du har foraktet det som er hellig for meg, og du har vanhelliget mine sabbatsdager.
6Slik sier Herren: For tre overtramp mot Israel, og for fire, vil jeg ikke holde tilbake straffen, fordi de solgte de rettferdige for sølv og de fattige for et par sko;
14Herren vil stille de eldste og lederne i sitt folk for retten, for dere har fortært vingården, og de fattiges bytte finnes i deres hjem.
15Hva mener dere med at dere slår mitt folk i stykker og tråkker de fattiges ansikter? Sier Herren, hærskarers Gud.
16Herren sier videre: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med hevet nakke og flammende blikk, de beveger seg elegant med små, tinklende steg:
8Og de legger seg på klær som er pantsatt ved hvert alter, og drikker de dømtes vin i sitt guds hus.
2Og de begjærer åkrer og tilegner seg dem med vold; de begjærer hus og tar dem med makt – således undertrykker de både en mann og hans familie, ja, hans hele arv.
3Derfor sier HERREN: Se, jeg legges frem en ond plan mot denne familien – en plan du ikke kan unnslippe, og du skal ikke herske hovmodig, for denne tiden er ond.
4Hør dette, dere som undertrykker de trengende og forårsaker ruin for landets fattige,
17«Jeg vil påføre mennesker nød, så de vandrer som blinde, fordi de har syndet mot HERREN; deres blod skal sølles ut som støv, og deres kropper bli til gjødsel.»
3De fordriver den farløses esel og tar en enkemors okse som pant.
4De jager de trengende bort, og jordens fattige samles i skjul.
12har undertrykt den fattige og trengende, har plyndret med vold, ikke har gitt pantet tilbake, og har løftet blikket mot avgudene, og dermed begått en avskyelig urett,
2Løft dine øyne mot de høye stedene og se der du ikke har ligget. På veiene har du omgått dem, lik en araber i ørkenen, og du har forurenset landet med dine horerier og din ondskap.
11Fordi dere tramper på de fattige og tar deres hvete, har dere bygget hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har anlagt vakre vingårder, men dere skal ikke få drikke deres vin.
12For jeg kjenner til deres mange overtredelser og store synder: dere trakasserer de rettferdige, tar imot bestikkelser og forhindrer de fattige fra å få sin rett ved porten.
9De river den foreldreløse bort fra morsmelken og tar pant i den fattiges eiendel.
10De tvinger ham til å gå naken uten klær og tar avlingen bort fra den sultne.
7Dere som forvandler dom til bitterhet og forlater rettferdigheten i landet,
9Og slik som røverband lurer på et offer, slik myrder prestene i flokk, i fellesskap; for de begår horeri.
10Derfor skal Jeg gi deres hustruer til andre og deres jord til dem som overtager den, for enhver, fra den minste til den største, drives av grådighet; fra profeten til presten handler alle urettferdig.
30For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier HERREN: De har innført sine grusomheter i huset som er kalt etter mitt navn, for å urenlegge det.
17Derfor vil Herren ikke ha glede i deres unge, og han vil ikke vise barmhjertighet med deres foreldreløse og enker; for alle er hyklere og ugudelige, og hver munn taler dårskap. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
3Se, jeg skal ødelegge deres ætt og legge avføring over deres ansikter, selv avføring fra deres høytidelige fester; og med den skal dere bli ført bort.
11Judah har handlet forrædersk, og en grusomhet finner sted i Israel og i Jerusalem; for Judah har vanhelliget HERRENS hellighet, som han elsket, og har giftet seg med datter av en fremmed gud.
18De vil også ta på seg sekkeklær, og angst vil overvelde dem; skam skal ligge over alle ansikter, og alle hoder vil være skallede.
6For at vi skal kunne kjøpe de fattige for sølv og de trengende for et par sko, ja, til og med selge kornavfallet?
28De har blitt fete og prangende; ja, de overgår de onde gjerningene, men de dømmer ikke den foreldreløses sak, de trives, og de gir ikke den nødstedtes rett.
7Hvordan skal jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder; da jeg hadde gitt dem rikelig næring, begikk de utukt og samlet seg som hærer i horehuene.
11De voldtok kvinnene i Sion og tjenestepikene i Judas byer.
7Dere ofrer uren brød på mitt alter og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Det er for at dere hevder at Herrens bord er foraktelig.
3For så ivrig vil de utøve ondskap med begge hender: både herskerne og dommerne krever sin lønn, og de mektige ytrer sin onde begjær – slik legger de alt til rette.
5Folkene skal undertrykkes, én av den andre og nabo mot nabo; selv barn vil vise hovmod mot de eldre, og de lavmende mot de ærede.
17La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»
17Dere har trett HERREN med deres ord. Men dere spør: Hva har vi gjort for å trette ham? Når dere sier: Enhver som gjør ondt, fremstår som god i HERRENS øyne, og han har behag i dem; eller: Hvor er dommens Gud?
6Foten skal tråkke den ned, ja, selv de fattiges føtter og de nødstugtes steg.
5For deres mor har vært utuktig; hun som bar dem, har handlet skammelig, for hun sa: 'Jeg skal følge etter mine elskere, som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.'
7Jeg førte dere inn i et rikt land, for at dere skulle få nyte fruktene og godheten der, men da dere kom inn, forurenset dere mitt land og gjorde mitt arv til en styggedom.
9Hør dette, jeg ber dere, ledere i Jakobs hus og fyrster i Israels hus, dere som forakter rettferdighet og vrir all rettferdighet til deres egen fordel.
17«Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, forurenset de det med sine vaner og handlinger; deres oppførsel fremfor meg var som urenheten til en frastøtt kvinne.»
27Ja, dere overvelder de foreldreløse og graver en grav for deres venn.
11Deres ledere dømmer for egen vinning, deres prester underviser for betaling, og deres profeter spår for penger; likevel skal de stole på HERREN og si: «Er ikke HERREN blant oss? Ingen ondskap kan ramme oss.»
29Folkene i landet har utøvd undertrykkelse og ran, og de har plaget de fattige og trengende, ja, de har urettferdig undertrykt den fremmede.
7Dine ugjerninger og også dine fedres ugjerninger, sier Herren, som har ofret røkelse på fjellene og vanhelliget meg oppe på bakkene. Derfor skal jeg la deres tidligere gjerninger komme dem til last.
13For fra den minste til den største blant dem er alle preget av grådighet, og fra profeten til presten opptrer alle uærlig.
21Jeg vil overgi den til fremmede som bytte og til de ugudelige på jorden som erobring, og de vil vanhellige den.