Daniel 9:8
Herre, for oss er det forvirring i ansiktet, for våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
Herre, for oss er det forvirring i ansiktet, for våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
Herre, oss tilhører skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, for vi har syndet mot deg.
Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre ledere og våre fedre, for vi har syndet mot deg.
Herre, vi og våre konger, fyrster og fedre har skamrøde ansikter fordi vi har syndet mot deg.
Herre, skam i ansiktet tilhører oss, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
O Herre, vi kjenner skam, vi, våre konger, våre prinser og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
Herre, skammen dekker vårt ansikt, våre konger, våre ledere og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
Herre, vi står i dag med skam i ansiktet, våre konger, fyrster og fedre, fordi vi har syndet mot deg.
Herre, vi står nå til skamme - våre konger, våre fyrster og våre fedre - fordi vi har syndet mot deg.
Herre, vi står nå til skamme - våre konger, våre fyrster og våre fedre - fordi vi har syndet mot deg.
Herre, vi står med skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
O LORD, shame covers us—our kings, our rulers, and our ancestors—because we have sinned against You.
Herre, hos oss er ansikts skam, hos våre konger, våre høvdinger og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
Herre! os hører (vort) Ansigts Blusel til, vore Konger, vore Fyrster og vore Fædre, fordi vi have syndet imod dig.
O Lord, to us belongeth confusion of face, to our kings, to our princes, and to our fathers, because we have sinned against thee.
Å, Herre, forvirring tilhører oss, til våre konger, til våre fyrster og til våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
O Lord, to us belongs confusion of face, to our kings, to our princes, and to our fathers, because we have sinned against You.
Herre, til oss tilhører skamfullhet, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
Å, Herre, vi står der med skam, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
Herre, vi bærer skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
Å Herre, skammen er vår, på våre konger, våre fyrster og våre fedre, på grunn av vår synd mot deg.
O Lord,{H136} to us belongeth confusion{H1322} of face,{H6440} to our kings,{H4428} to our princes,{H8269} and to our fathers,{H1} because we have sinned{H2398} against thee.
O Lord{H136}, to us belongeth confusion{H1322} of face{H6440}, to our kings{H4428}, to our princes{H8269}, and to our fathers{H1}, because we have sinned{H2398}{(H8804)} against thee.
Yee o LORDE, vnto vs, to oure kinges & prynces, to oure forefathers: euen to vs all, that haue offended the, belongeth open shame.
O Lord, vnto vs apperteineth open shame, to our Kings, to our princes, and to our fathers, because we haue sinned against thee.
Yea O Lorde, vnto vs, to our kinges & princes, to our forefathers that haue offended thee, belongeth open shame.
O Lord, to us [belongeth] confusion of face, to our kings, to our princes, and to our fathers, because we have sinned against thee.
Lord, to us belongs confusion of face, to our kings, to our princes, and to our fathers, because we have sinned against you.
`O Lord, to us `is' the shame of face, to our kings, to our heads, and to our fathers, in that we have sinned against Thee.
O Lord, to us belongeth confusion of face, to our kings, to our princes, and to our fathers, because we have sinned against thee.
O Lord, to us belongeth confusion of face, to our kings, to our princes, and to our fathers, because we have sinned against thee.
O Lord, shame is on us, on our kings and our rulers and our fathers, because of our sin against you.
Lord, to us belongs confusion of face, to our kings, to our princes, and to our fathers, because we have sinned against you.
O LORD, we have been humiliated– our kings, our leaders, and our ancestors– because we have sinned against you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 vi har syndet, handlet urettferdig, gjort det onde og gjort opprør ved å vende oss bort fra dine forskrifter og dommer.
6 Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til alt folk i landet.
7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men for oss råder forvirring i ansiktet, slik det er i dag; for Juda, for innbyggerne i Jerusalem, og for alt Israel, både nær og fjern, i alle de land du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
6 Og jeg sa: «O min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt mot deg, for våre synder har vokst over oss, og våre overtredelser har nådd himmelen.»
7 Siden fedrenes dager har vi levd i stor synd fram til i dag; og på grunn av våre synder har vi, sammen med våre konger og prester, blitt overlatt til de omkringliggende lands herskere – til sverd, fangenskap, plyndring og vanære, slik det er i dag.
24 For skammen har oppslukt arbeidet til våre fedre siden vår ungdom – deres flokker, deres husdyr, deres sønner og deres døtre.
25 Vi ligger nede i vår skam, og vår forvirring omslutter oss; for vi har syndet mot HERREN vår Gud, både vi og våre fedre, helt fra vår ungdom og fram til i dag, og vi har ikke lyttet til HERRENS røst.
9 Til Herren, vår Gud, tilhører miskunn og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
20 Vi erkjenner, HERRE, vår ondskap og våre fedres ugjerninger, for vi har syndet mot deg.
11 Hele Israel har brutt din lov ved å vende seg bort slik at de ikke ville adlyde din røst; derfor er forbannelsen utøst over oss, sammen med den ed som står skrevet i Moses’ lov, Guds tjener, fordi vi har syndet mot ham.
12 Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot dommerne som dømte oss, ved å bringe over oss en stor ulykke; for under hele himmelen har det ikke skjedd noe som det som har rammet Jerusalem.
13 Som det står skrevet i Moses’ lov, har alt dette ondt rammet oss; likevel vendte vi oss ikke til Herren, vår Gud, i bønn for å vende om fra våre synder og fatte din sannhet.
14 Derfor har Herren sett til det onde og latt det ramme oss, for Herren, vår Gud, er rettferdig i alle sine handlinger, siden vi ikke adlød hans røst.
15 Og nå, Herre, vår Gud, som med sterk hånd førte ditt folk ut av landet Egypt og gjorde deg berømt slik det er til i dag, har vi syndet; vi har handlet ondt.
16 Herre, etter all din rettferdighet, ber jeg deg: La din vrede og ditt harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell, for at, på grunn av våre synder og våre fedres overtredelser, har Jerusalem og ditt folk blitt en skamplett for alle omkring oss.
32 Nå, vår Gud, den store, den mektige og den fryktinngytende, som holder sin pakt og sin miskunn, la ikke all den elendighet som har rammet oss – våre konger, prinser, prester, profeter, fedre og alt ditt folk, siden kongene i Assyria til i dag – virke liten for deg.
33 Du er imidlertid rettferdig i alt som har rammet oss; for du handlet rett, mens vi handlet ondt.
34 Verken våre konger, prinsene, prester eller fedre har holdt din lov eller hørt etter dine bud og dine vitnesbyrd, som du uttalte mot dem.
16 Kronen har falt av våre hoder; ve oss, for vi har syndet!
12 For våre overtredelser er mange for ditt åsyn, og våre synder vitner mot oss; vi bærer våre overtredelser, og våre ugudeligheter er oss velkjente.
7 Å, HERRE, selv om våre ugjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld; våre frafall er mange – vi har syndet mot deg.
13 Og til tross for alt som har rammet oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store synd, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mildere enn det våre overtredelser fortjente, og du har gitt oss en slik utløsing som dette;
6 Vi har syndet med våre fedre; vi har begått urett og handlet ondt.
7 Våre fedre har syndet og er borte, og vi har båret deres ugjerninger.
10 Og nå, o vår Gud, hva skal vi si videre? For vi har forlatt dine bud,
15 Min forvirring er stadig foran meg, og skammen har lagt seg over mitt ansikt.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens øyne, og de har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til ham.
15 O HERREN, Israels Gud, du er rettferdig; for vi har likevel klart oss fram til i dag – se, vi står foran deg med våre overtredelser, og vi kan ikke møte deg på grunn av dem.
51 Vi er blitt forlegne, for vi har hørt skammens ord, og skam har dekket våre ansikter, for fremmede har trådt inn i HERRENS tempel.
6 La ditt øre nå lytte, og dine øyne være åpne, slik at du kan høre bønnen til din tjener, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og for å bekjenne Israels synder mot deg; både jeg og mitt fedres hus har syndet.
7 Vi har handlet fordervet mot deg, og vi har ikke holdt dine bud, heller ikke de lover og påbud som du gav din tjener Moses.
8 Du har stilt våre misgjerninger foran deg, og våre skjulte synder i lyset av ditt åsyn.
36 Se, vi er i dag dine tjenere, og for det landet du ga våre fedre for å nyte dets frukter og godhet, er vi tjenere der.
37 Og dette landet gir stor inntekt til de konger du har satt over oss på grunn av våre synder; de har også makt over våre kropper og vår husstand etter eget forgodtbefinnende, og vi er i stor nød.
8 Husk ikke våre tidligere overtramp mot oss; la din milde miskunn raskt komme oss til unnsetning, for vi har falt meget ned.
9 Hjelp oss, o Gud for vår frelse, for ditt navns ære; fri oss og fjern våre synder for ditt navns skyld.
8 Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
9 For se, våre fedre har falt ved sverdet, og våre sønner, døtre og koner er nå tatt til fange på grunn av dette.
33 «Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg, og når de vender tilbake til deg, bekjenner ditt navn, ber og fremfører sin bønn for deg i dette huset:
7 Og ingen påkaller ditt navn, ingen reiser seg for å gripe tak i deg; for du har gjemt ditt ansikt for oss, og du har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
18 Å, min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødelagte tilstander og den by som bærer ditt navn; for vi fremlegger ikke våre påkallelser for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
3 Herre, ha miskunn med oss, ha miskunn med oss, for vi er overmåte fylt av forakt.
17 HERRE, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og forherdet våre hjerter for din frykt? Vend om for dine tjeneres skyld, for stammene i ditt arv.
9 Skjul ditt ansikt for mine synder, og fjern all min urett.
47 men om de, mens de er i fangenskap, grunner over sin situasjon, angrer og ber deg med oppriktig hjerte, og sier: ‘Vi har syndet, vi har handlet ondt, vi har gjort det som er galt,’
42 Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.
1 Huske, Herre, hva som har rammet oss; betrakt og se vår vanære.
2 Og Israels ætt skilte seg fra alle utlendinger og stod der og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
9 Bli ikke altfor opprørt, å HERRE, og husk ikke våre misgjerninger for evig; se, vi ber deg, for vi er alle ditt folk.