5 Mosebok 22:7
Du skal alltid la moren gå sin vei, men du kan ta med deg ungene, så det går deg vel og dine dager forlenges.
Du skal alltid la moren gå sin vei, men du kan ta med deg ungene, så det går deg vel og dine dager forlenges.
Du skal i alle fall la morfuglen fly, men ta ungene til deg, for at det skal gå deg vel og du kan få leve lenge.
Du skal slippe moren fri, men ungene kan du ta til deg, for at det skal gå deg godt og du får et langt liv.
Du skal sende moren bort og bare ta ungene for deg, for at det skal gå deg godt og du kan leve lenge.
Du skal la moren gå fri, men ungene skal du ta for deg selv, så det skal gå deg vel, og du får et langt liv.
Du skal slippe fuglemoren fri og ta ungene til deg, så det kan gå deg vel og du kan få et langt liv.
Men du skal la moren gå, og ta de unge til deg; så skal det gå bra med deg, og du skal forlenge dine dager.
Du skal slippe moren fri og ta ungene med deg, for at det må gå deg godt og du kan leve lenge.
Du skal la moren gå fri, men ungen kan du ta til deg, for at det skal gå deg vel og du kan få et langt liv.
Men du skal slippe moren løs og bare ta ungene til deg, slik at det kan gå deg vel og du kan leve lenge.
Men du skal slippe moren løs og bare ta ungene til deg, slik at det kan gå deg vel og du kan leve lenge.
Men du skal sende bort moren og ta ungene for deg selv, slik at det skal gå deg godt og du kan leve lenge.
You must send the mother bird away, but you may take the young for yourself. This will ensure that it goes well with you, and you will have a long life.
7. Du skal slippe moren fri, men ungene kan du ta for deg selv, slik at det går deg godt og du får et langt liv.
Men du skal lade Moderen fare og tage Ungerne til dig; at det maa gaae dig vel, og du maa forlænge dine Dage.
But thou shalt in any wise let the dam go, and take the young to thee; that it may be well with thee, and that thou mayest prolong thy days.
Men du skal la moren gå fri og ta ungene til deg, så det må gå deg godt, og du kan få et langt liv.
But you shall surely let the mother go, and take the young for yourself, that it may be well with you and that you may prolong your days.
Du skal fri moren, men ungene kan du ta til deg selv; for at det skal gå deg godt, og du kan leve lenge.
Du skal sende moren bort, men du kan ta ungene til deg selv, for at det skal gå deg vel, og du skal lenge leve.
Du skal slippe moren fri, men ungene kan du ta til deg, for at det må gå deg vel, og at du får et langt liv.
Slipp moren fri, men du kan ta de unge; da vil det gå deg vel, og du vil få et langt liv.
thou shalt surely{H7971} let the dam{H517} go,{H7971} but the young{H1121} thou mayest take{H3947} unto thyself; that it may be well{H3190} with thee, and that thou mayest prolong{H748} thy days.{H3117}
But thou shalt in any wise{H7971}{(H8763)} let the dam{H517} go{H7971}{(H8762)}, and take{H3947}{(H8799)} the young{H1121} to thee; that it may be well{H3190}{(H8799)} with thee, and that thou mayest prolong{H748}{(H8689)} thy days{H3117}.
But shalt in any wyse let the dame go and take the younge, that thou mayst prospere and prolonge thy dayes.
but shalt let the dame flye, and take the yonge, that thou mayest prospere and lyue longe.
But shalt in any wise let the damme go, & take the yong to thee, that thou mayest prosper and prolong thy dayes.
But shalt in any wyse let the damme go, & take the young to thee, that thou mayest prosper, and prolong thy dayes.
[But] thou shalt in any wise let the dam go, and take the young to thee; that it may be well with thee, and [that] thou mayest prolong [thy] days.
you shall surely let the hen go, but the young you may take to yourself; that it may be well with you, and that you may prolong your days.
thou dost certainly send away the mother, and the young ones dost take to thyself, so that it is well with thee, and thou hast prolonged days.
thou shalt surely let the dam go, but the young thou mayest take unto thyself; that it may be well with thee, and that thou mayest prolong thy days.
thou shalt surely let the dam go, but the young thou mayest take unto thyself; that it may be well with thee, and that thou mayest prolong thy days.
See that you let the mother bird go, but the young ones you may take; so it will be well for you and your life will be long.
you shall surely let the hen go, but the young you may take to yourself; that it may be well with you, and that you may prolong your days.
You must be sure to let the mother go, but you may take the young for yourself. Do this so that it may go well with you and you may have a long life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Dersom du underveis ser et fuglerede i et tre eller på bakken, som inneholder småfugler eller egg, og fuglemoren ruver over ungene eller eggene, skal du ikke ta med deg moren sammen med ungene.
27 Når et oksekalv, en sau eller en geit blir født, skal den være under moderens vern i syv dager, og fra den åttende dagen og fremover skal den kunne godtas som et brennoffer til HERREN.
28 Og uansett om det er en ku eller en sau, skal dere ikke slakte både den og dens unge på samme dag.
29 Du skal ikke nøle med å bringe førstepregnet av dine modne frukter og dine viner; den førstefødte av dine sønner skal du gi til meg.
30 På tilsvarende vis skal du gjøre med dine okser og dine sauer; de skal være hos sin moder i syv dager, og på den åttende dagen skal du overgi dem til meg.
26 Ingen skal være uten barn eller oppleve ufruktbarhet i ditt land; jeg vil sørge for at du får alle de dager som er din.
3 For at det skal gå deg vel, og du skal få et langt liv på jorden.
40 Overhold derfor hans lover og bud, som jeg befaler deg i dag, for at det skal gå deg vel, deg og dine etterkommere, og for at du skal leve lenge på jorden som HERREN, din Gud, gir deg for evig.
8 Når du bygger et nytt hus, skal du lage et rekkverk på taket slik at huset ditt ikke får blod over seg hvis noen faller derfra.
16 Ær din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, for at dine dager skal bli mange og du skal ha det godt i det landet Herren din Gud gir deg.
1 Du skal ikke se at din brors okse eller sauer kommer bort og la være å handle, men du skal uansett bringe dem tilbake til din bror.
4 Ungene trives, de vokser opp på korn; de drar ut og vender aldri tilbake til dem.
6 Opplær et barn i den vei han skal gå, så vil han ikke snu seg fra den når han er gammel.
21 så deres dager, og deres barns dager, kan forlenges i det landet HERREN sverget til deres fedre å gi, slik som himmelens dager på jorden.
20 Men av alle rene fugler kan dere spise.
21 Dere skal ikke spise noe som dør av seg selv; men gi det til den fremmede som bor innenfor bymurene, slik at han kan spise det, eller selg det til en utlending. For dere er et hellig folk for HERREN, deres Gud. Dere skal heller ikke koke en geitekid i sin mors melk.
26 «Det første av markens førstegrøde skal du bringe til HERREN, din Guds hus. Du skal ikke koke et lam i mors melk.»
25 Dere skal ikke spise det, for da vil det gå dere og deres barn vel når dere lever på en måte som er rett for HERREN.
12 Hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet som HERREN din Gud gir deg.
19 Den første av førstefruktene fra ditt land skal du bringe inn i huset til Herren, din Gud. Du skal ikke koke en ung geit i morsmelk.
11 Som en ørn hever rede sitt, svever over sine unger, breder ut vingene, griper dem og bærer dem på sine vinger:
28 Etterlev alle disse ord jeg befaler dere, for at det skal gå dere og deres barn vel alle deres dager, når dere gjør det som er godt og rett for HERREN, deres Gud.
27 Og du skal ha nok geitemelk til din mat, til husstandens forpleining og til underholdningen av dine jomfruer.
26 Din egen kropp skal bli mat for alle fuglene i himmelen og for dyrene på jorden, og ingen skal få tatt den fra deg.
20 For at du skal elske HERREN din Gud, høre hans røst og holde fast ved ham, for han er ditt liv og lengden på dine dager, slik at du kan bo i det landet som HERREN sverget til dine fedre å gi til Abraham, Isak og Jakob.
23 Vær nøye med å kjenne til tilstanden i dine flokker, og se godt til dine besetninger.
17 Den som håner sin far og forakter å adlyde sin mor, skal plukkes opp av ravnene i dalen, og unge ørner skal fortære ham.
2 For at du skal frykte HERREN din Gud, og holde alle hans forordninger og bud, som jeg befaler deg, deg og din sønn og sønnens sønn, alle dine livsdager; og slik at dine dager kan bli mange.
31 Din okse skal bli drept foran dine øyne, og du skal ikke få noe av den å spise; din æsel skal bli brutalt tatt fra foran deg og ikke tilbakeført til deg; dine sauer skal bli gitt til dine fiender, og du skal ikke ha noen til å redde dem.
12 da skal du hellige for Herren alt som åpner mors liv, og hver førstefødte av alt dyr du eier. Hanner skal tilhøre Herren.
13 Han skal elske deg, velsigne deg og gjøre deg tallrik; han vil velsigne din avkom, frukten av landet ditt – ditt korn, din vin og din olje, og økningen av dine dyr og sauer – i det landet han sverget til dine fedre å gi deg.
14 Du skal være velsignet over alle folkeslag; det skal ikke finnes noen barnløse, verken blant dere eller blant dine dyr.
11 Som en rype som sitter på egg uten å ruge dem, vil den som skaffer seg rikdom uten rettferdighet, miste den midt i livet, og ved livets slutt vise seg å være en tåpe.
9 Og for at dere skal få leve lenge i det landet som HERREN sverget til deres fedre å gi dem og deres etterkommere, et land som flyter over av melk og honning.
11 Men i det syvende året skal du la marken hvile og ligge uforstyrret, slik at de fattige i ditt folk kan spise, og det som er igjen, skal markens dyr få. På samme måte skal du forholde deg til vinmarken og olivenlunden din.
15 Alt som åpner livmoren hos alt levende, som de bringer til Herren, enten det er av mennesker eller dyr, skal være ditt; dog skal du sannelig løse den førstefødte blant menn og den førstefødte av de urene dyrene.
57 og mot den minste av hennes barn som kommer ut mellom hennes ben, og mot hennes øvrige barn, for i nød og trengsel under beleiringen, når dine fiender vil plage deg ved dine porter, skal hun måtte innta dem.
18 Og du skal gjøre alt som er rett og godt i HERRENs øyne, for at det skal gå deg vel, og for at du skal erve det gode landet som HERREN sverget til dine forfedre,
6 Ta dere koner og få sønner og døtre; gi også deres sønner koner og deres døtre til ektemenn, slik at de kan føde sønner og døtre – så skal dere øke i antall og ikke minke.
3 Av også fuglene i luften skal du ta med sju av hver, han og hun, så arten kan bevares over hele jordens overflate.
22 Og Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange, fyll vannene i havene, og la fuglene bli flere på jorden.»
14 Hun legger sine egg i jorden og varmer dem med støvet.
41 Du skal få sønner og døtre, men du skal ikke få glede av dem, for de skal bli ført i fangenskap.
4 Velsignet skal frukten av din kropp, frukten av ditt jorde, og frukten av dine besetninger – økningen av dine kyr og klokkene av dine får – være.
17 «Ta med dere alle levende skapninger som er sammen med dere, alle slags dyr, både fugler, husdyr og alle krypende skapninger, slik at de kan formere seg og bli tallrike på jorden.»
9 Og han sa til ham: «Ta meg en treårig kuh, en treårig ged, en treårig vær, en turteldue og en ung due.»