Ester 7:4
For vi er solgt, både jeg og mitt folk, for å gå til grunne, bli drept og forsvinne. Men om vi bare hadde blitt solgt som treller, ville jeg vært taus, selv om fienden ikke kunne motvirke den skade kongen påfører.
For vi er solgt, både jeg og mitt folk, for å gå til grunne, bli drept og forsvinne. Men om vi bare hadde blitt solgt som treller, ville jeg vært taus, selv om fienden ikke kunne motvirke den skade kongen påfører.
For vi er solgt, jeg og folket mitt, til å bli tilintetgjort, drept og utryddet. Hadde vi derimot vært solgt som slaver, menn og kvinner, ville jeg tiet, selv om fienden ikke kunne oppveie den skaden kongen ville lide.
For jeg og mitt folk er solgt til å utryddes, drepes og tilintetgjøres. Var vi bare blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha tiet; for fienden kan ikke oppveie det tapet som kongen lider.
For jeg og mitt folk er solgt til å bli ødelagt, drept og utryddet. Hadde vi bare vært solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg tiet; for fienden kunne ikke ha oppveid tapet for kongen.
For vi har blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og tilintetgjort. Hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver, ville jeg ha vært stille, men fienden kan ikke kompensere for skaden han påfører kongen.
For vi, jeg og mitt folk, er solgt for å bli ødelagt, drept og utryddet. Hadde vi bare blitt solgt som treller og trellkvinner, hadde jeg vært stille, for fienden kan ikke oppveie skade for kongen.»
For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og ødelagt. Men hvis vi bare hadde vært solgt som slaver, ville jeg ikke sagt noe, selv om fienden ikke kunne hindre kongens skade.
For vi har blitt solgt, både jeg og folket mitt, til å bli ødelagt, drept og utryddet. Hadde vi bare blitt solgt som slaver og slavinner, ville jeg ha holdt munn, selv om fienden ikke kunne godtgjøre kongen for skaden.
For vi er blitt solgt, både jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort. Hadde vi bare blitt solgt som slaver og slavekvinner, hadde jeg tiet, for da ville det ikke vært nok til skade for kongen.
For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli utslettet, bli drept og gå til grunne. Hadde vi bare blitt solgt som treller og trellkvinner, ville jeg ha tiet, men fienden kan ikke oppveie kongens skade.
For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli utslettet, bli drept og gå til grunne. Hadde vi bare blitt solgt som treller og trellkvinner, ville jeg ha tiet, men fienden kan ikke oppveie kongens skade.
For vi har blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort. Hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver og slavinner, ville jeg ha tiet. Men fienden kan ikke kompensere for kongens tap."
For my people and I have been sold to be destroyed, killed, and annihilated. If we had merely been sold as slaves, I would have remained silent, because no harm to the king would justify disturbing him in this way."
«For vi har blitt solgt, både jeg og mitt folk, til å utryddes, drepes og tilintetgjøres. Hadde vi bare blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha tiet. Men fienden kan ikke oppveie kongens skade.»
Thi vi ere solgte, jeg og mit Folk, at ødelægges, at ihjelslaaes og at omkommes; og dersom vi maatte sælges til Tjenere og til Tjenestepiger, saa vilde jeg have tiet, enddog Fjenden kan ikke oprette Kongen den Skade.
For we are sold, I and my people, to be dtroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondmen and bondwomen, I had held my tongue, although the enemy could not countervail the king's damage.
For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og utryddet. Men hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha holdt min munn, selv om fienden ikke kunne ha oppveid kongens tap.
For we have been sold, I and my people, to be destroyed, to be killed, and to perish. But if we had been sold as slaves, I would have remained silent, although the enemy could not compensate for the king's loss.
for vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og tilintetgjort. Hadde vi bare blitt solgt som tjenere og tjenestepiker, ville jeg tiet, selv om fienden ikke kunne ha oppveid kongens tap.
for vi er blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli utslettet, drept og ødelagt. Om vi bare var blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha forholdt meg taus, men fiendskapet er ikke verdt kongens skade."
For vi er blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og gå til grunne. Men hvis vi hadde blitt solgt som slaver, hadde jeg tiet, selv om fienden aldri kunne ha kompensert for kongens skade.
For vi, jeg og mitt folk, er gitt opp til ødeleggelse, død og utryddelse. Hadde vi vært solgt som treller og trellkvinner, hadde jeg vært stille, for vår nød er liten sammenlignet med kongens tap.
for we are sold,{H4376} I and my people,{H5971} to be destroyed,{H8045} to be slain,{H2026} and to perish.{H6} But if{H432} we had been sold{H4376} for bondmen{H5650} and bondwomen,{H8198} I had held my peace,{H2790} although the adversary{H6862} could not have compensated{H7737} for the king's{H4428} damage.{H5143}
For we are sold{H4376}{(H8738)}, I and my people{H5971}, to be destroyed{H8045}{(H8687)}, to be slain{H2026}{(H8800)}, and to perish{H6}{(H8763)}. But if{H432} we had been sold{H4376}{(H8738)} for bondmen{H5650} and bondwomen{H8198}, I had held my tongue{H2790}{(H8689)}, although the enemy{H6862} could not countervail{H7737}{(H8802)} the king's{H4428} damage{H5143}.
for we are solde to be destroyed, to be slayne, and to perishe. And wolde God we were solde to be bondmen and bondwemen, then wolde I holde my tonge, so shulde not the enemye be so hye to the kynges harme.
For we are solde, I, & my people, to be destroyed, to be slayne and to perish: but if we were solde for seruants, and for handmaides, I woulde haue helde my tongue: although the aduersarie could not recompense the Kings losse.
For we are solde I and my people to be destroyed, to be slaine, and to perishe: And would God that we were solde to be bondmen and bondwomen, then would I holde my tongue: although the enemie coulde not recompence the kinges losse.
For we are sold, I and my people, to be destroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondmen and bondwomen, I had held my tongue, although the enemy could not countervail the king's damage.
for we are sold, I and my people, to be destroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondservants and bondmaids, I had held my peace, although the adversary could not have compensated for the king's damage.
for we have been sold, I and my people, to cut off, to slay, and to destroy; and if for men-servants and for maid-servants we had been sold I had kept silent -- but the adversity is not equal to the loss of the king.'
for we are sold, I and my people, to be destroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondmen and bondwomen, I had held my peace, although the adversary could not have compensated for the king's damage.
for we are sold, I and my people, to be destroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondmen and bondwomen, I had held my peace, although the adversary could not have compensated for the king's damage.
For we are given up, I and my people, to destruction and death and to be cut off. If we had been taken as men-servants and women-servants for a price, I would have said nothing, for our trouble is little in comparison with the king's loss.
For we are sold, I and my people, to be destroyed, to be slain, and to perish. But if we had been sold for bondservants and bondmaids, I would have held my peace, although the adversary could not have compensated for the king's loss."
For we have been sold– both I and my people– to destruction and to slaughter and to annihilation! If we had simply been sold as male and female slaves, I would have remained silent, for such distress would not have been sufficient for troubling the king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Jeg sa videre til dem: 'Etter beste evne har vi løst våre jødiske brødre, som var solgt til hedningene. Skal dere virkelig selge deres brødre, eller skal de selges til oss?' Da var de tause og fant ikke noe å svare.
2 Og på den andre dagen av vinbanketten spurte kongen igjen til dronning Esther: 'Hva er din anmodning? Den skal innfris; og hva er ditt ønske? Det skal bli gjort oppfylt, selv om det skulle gjelde halve riket.'
3 Dronning Esther svarte: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, o konge, og om det behager deg, la da mitt liv bli gitt meg etter min anmodning, og mitt folk etter mitt ønske.'
3 Deretter trådte Ester ned for kongen igjen, falt ned ved hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve ondsinnigheten til Haman Agagitten og den plan han hadde lagt for å ødelegge jødene.
4 Da tok kongen den gyldne septeret og rakte det mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
5 Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
6 For hvordan kan jeg tåle å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
7 Da sa kong Ahasveros til dronning Ester og til den jødiske Mordokai: «Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han er blitt hengt på galgen, fordi han løftet sin hånd mot jødene.»
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om det store pengebeløpet Haman hadde lovet å betale inn til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
8 Han ga ham også et eksemplar av dekretet som i Shushan var utstedt for å ødelegge dem, slik at det skulle vises for Esther, forklares for henne, og at hun skulle pålegges å gå til kongen for å be om nåde og be om hjelp for sitt folk.
11 Alle kongens tjenere og folk i hans provinser vet at den som enn, mann eller kvinne, kommer inn i kongens indre gård uten å være innkalt, underlegges den lov som døper til døden, med mindre kongen rækker ut sitt gullsepter for å gi ham liv. Men jeg har ikke blitt kalt til kongen de siste tretti dager.
12 Og de viderebrakte Esthers ord til Mordekai.
13 Mordekai befalte henne å svare: 'Tenk ikke for deg selv at du skal unnslippe ustraffet i kongens hus bedre enn alle de andre jødene.'
14 For om du nå forblir helt taus, vil det komme en opphøyelse og frelse for jødene et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om ikke du har kommet til kongeriket nettopp for en slik tid som denne?
15 Deretter befalte Esther at de skulle formidle dette svaret til Mordekai.
16 «Gå og samle alle jødene som befinner seg i Shushan, og faste for min skyld i tre dager, både dag og natt, uten å spise eller drikke. Jeg skal også faste sammen med mine tjenestepiker, og likevel vil jeg gå til kongen, selv om dette ikke er etter loven. Om jeg omkommer, omkommer jeg.»
5 Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Esther: 'Hvem er han, og hvor er han, som tør å ta seg den frihet å handle slik i sitt hjerte?'
6 Esther svarte: 'Vår motstander og fiende er denne onde Haman.' Og da ble Haman redd i kongens og dronningens nærvær.
7 Med raseri reiste kongen seg fra vinbanketten og gikk ut i palasshagen, mens Haman sto opp for å be dronning Esther om sitt liv, for han hadde sett at kongen hadde bestemt ondt mot ham.
8 Da vendte kongen tilbake fra palasshagen til bankettlokalet, og Haman hadde falt ned på sengen der Esther lå. Da sa kongen: 'Vil han også tvinge dronningen foran meg her i huset?' Så snart disse ordene var uttalt, ble Hamans ansikt tildekket.
4 Det var også noen som sa: 'Vi har lånt penger for kongens skatt, som blir overlagt våre land og vingårder.'
5 Men nå er vårt kjøtt som kjøttet til våre brødre og våre barn som deres barn. Se, vi tvinger våre sønner og døtre til å tjene som slaver, og noen av våre døtre er allerede gjort til slaver. Vi har ikke makt til å løse dem, for andre menn har tatt våre land og vingårder.
6 Og jeg ble meget sint da jeg hørte deres rop og disse ord.
12 Kongen sa til dronning Esther: «Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i Shushans palass og de ti sønnene til Haman; hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ber om? Det skal gis deg; eller hva mer ønsker du? Det skal også bli gjort.»
15 «Er vi ikke talt som fremmede for ham? Han har solgt oss og rett og slett lagt våre penger i røyk.»
8 Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et bestemt folk, spredt og utslitt blant folkeslagene i alle provinser i ditt rike. Deres sedvane er annerledes enn andres, og de overholder ikke kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem fortsette å eksistere.»
9 «Om det behager kongen,» foreslo Haman, «la det skrives at de skal ødelegges. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til de som får ansvaret for oppdraget, slik at det kan tilfalle kongens kassakurv.»
15 Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
16 For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
7 Se, nå har hele familien vendt seg mot din tjener, og de sier: 'Lever den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å betale for broderens liv, og vi vil utslette arvingen også. Slik vil de slukke den gjenstående ilden og ikke la noe vare igjen, verken navn eller arv for min mann på jorden.'
1 Den dagen ga kong Ahasveros Haman, jødenes fiende, sitt hus til dronning Ester. Mordokai gikk også inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvem han var for henne.
14 Siden vi mottar støtte fra kongens hoff, og det var uakseptabelt for oss å få se kongens vanære, har vi derfor sendt dette og bekreftet det for ham;
12 Du har solgt ditt folk for ingenting, og du øker ikke rikdommen din ved deres pris.
7 Esther svarte: «Min begjæring og min anmodning er følgende:»
13 Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser den jødiske Mordekai sitte ved kongens port.
11 I brevet ga kongen jødene i hver by full rett til å samles og forsvare sine liv, til å ødelegge, drepe og utrydde all den styrke blant folkeslag og provinser som kunne angripe dem – både barn og kvinner – og til å ta deres bytte som erobring.
4 Esthers tjenestepiker og hoffmenn kom og fortalte henne det. Da ble dronningen dypt bedrøvet, og hun sendte klær for å kle Mordekai og for å fjerne sekkeklærne fra ham, men han tok dem ikke imot.
9 For vi var treller, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap; han har vist oss nåde for Persias kongers øyne, for å gi oss livskraft, gjenreise Guds hus, reparere ruinene og sette opp en mur i Juda og i Jerusalem.
20 Dersom du forteller om denne saken, vil vi være fritatt fra den eden du har fått oss til å sverge.
2 For det var noen som sa: 'Vi, våre sønner og døtre, er mange; derfor samler vi inn korn til dem, slik at vi kan spise og leve.'
7 Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
37 Og dette landet gir stor inntekt til de konger du har satt over oss på grunn av våre synder; de har også makt over våre kropper og vår husstand etter eget forgodtbefinnende, og vi er i stor nød.
4 Vi har drukket vårt vann for penger; vår ved er blitt solgt bort.
11 Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
9 Den hos hvem pengene finnes, skal dø, og vi skal alle være din herres tjenere.
9 For se, våre fedre har falt ved sverdet, og våre sønner, døtre og koner er nå tatt til fange på grunn av dette.
14 Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folket som begår slike avguder, ville du da ikke vært så vred at du hadde utslettet oss helt, så det ikke fantes noen etterlatte eller mulighet til å unnslippe?