Josva 2:20
Dersom du forteller om denne saken, vil vi være fritatt fra den eden du har fått oss til å sverge.
Dersom du forteller om denne saken, vil vi være fritatt fra den eden du har fått oss til å sverge.
Men hvis du røper vårt ærend, da er vi løst fra eden du har fått oss til å sverge.
Men røper du vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.»
Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»
Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være frie fra den ed som du har latt oss sverge.'
Om du røper dette vår sak, vil vi være fri fra din ed som du har fått oss til å sverge.
Og hvis du forteller om denne saken, da vil vi anse eden som ugyldig.
Men hvis du røper dette oppdraget, vil vi være fri fra eden som du fikk oss til å sverge.
Men hvis du røper denne avtalen, vil vi være løst fra den eden du lot oss sverge."
Og hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra den ed du har latt oss sverge.
Og hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra den ed du har latt oss sverge.
Og dersom du røper vår sak, vil vi også være uten skyld fra din ed som du har latt oss sverge.'
But if you reveal this matter of ours, we will be released from the oath you made us swear.
Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være løst fra den eden du har fått oss til å sverge.»
Men dersom du kundgjør denne vor Handel, da ville vi være uskyldige for den Ed, som du kom os til at sværge.
And if thou utter this our business, then we will be quit of thine oath which thou hast made us to swear.
Men hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra din ed som du har fått oss til å sverge.
And if you reveal this our business, then we will be released from your oath which you have made us swear.
Men dersom du røper vårt ærend, vil vi være uten skyld på grunn av den eden du har latt oss sverge.
Men hvis du avslører vår sak, vil vi være fri fra eden som du har fått oss til å avlegge.'
Men hvis du røper vår sak, skal vi være uten skyld for eden du har latt oss sverge.
Men hvis du forteller noe om vår sak her, vil vi være fri fra eden du har latt oss avlegge.
But if thou utter{H5046} this our business,{H1697} then we shall be guiltless{H5355} of thine oath{H7621} which thou hast made us to swear.{H7650}
And if thou utter{H5046}{(H8686)} this our business{H1697}, then we will be quit{H5355} of thine oath{H7621} which thou hast made us to swear{H7650}{(H8689)}.
And yf thou bewrayest eny of this deuyce of ours, the wil we be discharged of the ooth yt thou hast take of vs.
And if thou vtter this our matter, we will be quite of thine othe, which thou hast made vs sweare.
And if thou vtter these our wordes, we wilbe quite of thy oth which thou hast made vs sweare.
And if thou utter this our business, then we will be quit of thine oath which thou hast made us to swear.
But if you utter this our business, then we shall be guiltless of your oath which you have made us to swear.
and if thou declare this our matter, then we have been acquitted from thine oath which thou hast caused us to swear.'
But if thou utter this our business, then we shall be guiltless of thine oath which thou hast made us to swear.
But if thou utter this our business, then we shall be guiltless of thine oath which thou hast made us to swear.
But if you say anything about our business here, then we will be free from the oath you have made us take.
But if you talk about this business of ours, then we shall be guiltless of your oath which you have made us to swear."
If you should report what we’ve been up to, we are not bound by this oath you made us swear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Derfor ber jeg dere, sverg meg ved Herren, for siden jeg har vist dere velvilje, at dere også vil vise velvilje mot mitt fars hus og gi meg et ekte tegn.
13 At dere vil redde mitt liv, sammen med mitt lands liv – min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de eier – og skåne oss fra død.
14 Mennene svarte: 'Vårt liv for ditt, så lenge du ikke utleverer denne sak til noen. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi handle mot deg med både godhet og oppriktighet.'
15 Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren.
16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellet, så dere ikke blir tatt av forfølgerne; gjem dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere fortsette deres ferd.'
17 Mennene sa til henne: 'Vi skal holde løftet du har pålagt oss, og være trofaste mot edens ord.'
18 Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne røde tråden i vinduet der du førte oss ned, og du skal hente din far, din mor, dine brødre og hele ditt fars hus og føre dem hjem til deg.
19 Den som forlater huset ditt og går ut i gaten, skal bære sitt eget ansvar for sitt blod, og vi skal være uten skyld. Men den som oppholder seg sammen med deg i huset, skal hvis noen rører ved ham, være vår skyld.
21 Hun svarte: 'Etter deres ord skal det være slik.' Og hun lot dem gå, mens hun festet den røde tråden i vinduet.
19 Da sa alle lederne til forsamlingen: 'Vi har sverget overfor dem ved Herren Israels Gud; derfor kan vi ikke gjøre dem vondt.'
20 Dette skal vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at vreden ikke skal komme over oss på grunn av den ed vi har gitt.
41 «Da vil du være fri fra min ed når du kommer til min slekt; og om de ikke vil gi deg en, vil du være fri fra ed.»
12 De svarte: 'Vi skal gjenopprette alt og kreve ingenting av dem; vi vil gjøre som du sier.' Deretter kalte jeg til meg prestene og lot dem avlegge en ed om å holde dette løftet.
31 «Om en mann har gjort urett mot sin neste, og en ed blir lagt over ham for å få ham til å sverge, og denne eden bringes fram for ditt alter i dette huset:
8 «Og om kvinnen ikke ville følge deg, skal du være fri fra min ed – følg bare ikke min sønn tilbake til det landet.»
7 Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
8 Se, pengene vi fant i åpningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da tørre å stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9 Den hos hvem pengene finnes, skal dø, og vi skal alle være din herres tjenere.
10 Han sa: 'La det være slik som deres ord sier: Den mannen hos hvem de blir funnet, skal være min tjener, og dere skal være uten anklage.'
28 De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Vi tenkte at vi skulle inngå en pakt, en ed mellom oss og deg, og fastsette en allianse.»
29 «Du skal ikke gjøre oss noe ondt, ettersom vi ikke har rørt deg, men bare handlet godt mot deg og latt deg dra i fred; du er nå Herrens velsignede.»
22 «Om en mann synder mot sin neste, og det kreves at han avlegger ed for å sverge, og denne ed bringes for ditt alter i dette huset;
10 Og om hun avla ed i ektemannens hus, eller bandt sin sjel med et løfte under ed;
2 Dersom en mann lover en ed til HERREN eller avlegger et løfte for å binde sin sjel, skal han ikke bryte sitt ord, men handle etter alt som kommer ut av hans munn.
14 Og skulle dette komme til guvernørens øre, vil vi overtale ham og sikre dere.
4 Eller hvis en sjel sverger, uttaler med leppene at han skal gjøre ondt eller godt, hva enn en mann sverger om med en ed, og dette er skjult for ham; når han blir kjent med det, skal han være skyldig i en av disse.
5 Så sa de til ham: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, dersom vi ikke adlyder alt det Herren, din Gud, sender deg for å formidle til oss.»
20 Men om du har vært utro med en annen enn din ektemann, og dermed blitt uren, slik at en annen har hatt samleie med deg ved siden av din ektemann,
17 «Men dersom dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, da tar vi vår datter og drar.»
1 Og hvis en sjel synder, og hører et edsavtalt løfte, og er vitne, enten ved at han har sett eller kjent til det; om han ikke uttaler det, skal han bære sin skyld.
24 Og om vi har handlet slik ut fra frykt for at i fremtiden skal deres barn si til våre: «Hva har dere med Israels Gud å gjøre?»
11 skal et Herrens ed mellom dem vitne om at han ikke har rørt ved sin nabos eiendeler, og eieren skal da akseptere dette uten at det medfører erstatningsplikt.
20 Men om det viser seg at dette er sant, og bevisene på jomfruelighet ikke finnes hos jomfruen:
10 Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.'
32 For din tjener ble pant for gutten overfor vår far, da jeg sa: 'Om jeg ikke fører ham til deg, skal jeg for alltid bære skylden overfor vår far.'
11 Om de sier: 'Kom med oss, la oss ligge i bakhold for å utgyte blod, la oss snike oss i skjul for de uskyldige uten grunn:'
7 Se, nå har hele familien vendt seg mot din tjener, og de sier: 'Lever den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å betale for broderens liv, og vi vil utslette arvingen også. Slik vil de slukke den gjenstående ilden og ikke la noe vare igjen, verken navn eller arv for min mann på jorden.'
5 Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen.
16 Da svarte Juda: 'Hva skal vi si til vår herre? Hva kan vi forklare for å gjøre oss fri for skyld? Gud har avslørt umoralen til dine tjenere; se, vi er din herres tjenere, både vi og han hos hvem koppen er funnet.'
15 «Men vi vil gå med på følgende: Dersom dere vil følge vårt eksempel og la hver mann blant dere bli omskåret,
25 Men om fyrsterne får vite at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss nå hva du sa til kongen, ikke hold noe tilbake', så vil vi heller ikke sette deg til døde; slik skal også det du ble fortalt om kongens ord bli gjengitt.
22 «Men de vil bare gi sitt samtykke til å bo med oss, til å bli ett folk, under forutsetning av at hver mann blant dem blir omskåret, slik de er.»
2 Gjennom å sverge, lyve, drepe, stjele og begå utroskap bryter de ut, og blod berører blod.
12 Og de sa til ham: «Vi er kommet for å binde deg, slik at vi kan levere deg i filisternes hender.» Men Samson sa: «Sverget dere meg at dere ikke selv vil angripe meg?»
23 «Men dersom dere ikke gjør det, har dere syndet mot HERREN – og deres synd vil ikke forbli skjult.»