Josva 22:24
Og om vi har handlet slik ut fra frykt for at i fremtiden skal deres barn si til våre: «Hva har dere med Israels Gud å gjøre?»
Og om vi har handlet slik ut fra frykt for at i fremtiden skal deres barn si til våre: «Hva har dere med Israels Gud å gjøre?»
Nei, vi har gjort det av frykt for dette: At deres barn en gang i fremtiden kan si til våre barn: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre?
Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men hvis vi ikke gjorde det av frykt for denne ting, siende: I tider som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
og hvis vi ikke heller har gjort det av frykt for dette, og sagt: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren Israels Gud å gjøre?
Men hvis dette er gjort av bekymring for en sak, sa vi: Deres barn vil kanskje senere si til våre barn: Hva gjør dere med Herren Israels Gud?
Vi gjorde dette av frykt for noe annet. Vi tenkte at i fremtiden vil deres barn kanskje si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
Men vi gjorde dette av frykt for at deres etterkommere en dag skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
We did this because we feared that someday your descendants might say to ours, ‘What do you have to do with the LORD, the God of Israel?’
Nei, men vi har gjort dette av bekymring for en sak. For i fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
og dersom vi ikke gjorde dette af Omhyggelighed for denne Sags Skyld, sigende: Eders Børn maatte sige til vore Børn herefter, sigende: Hvad have I (at gjøre) med Herren, Israels Gud?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
Hvis vi ikke heller gjorde det av frykt for dette, og sa: I fremtiden kan deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
And if we have not rather done it for fear of this thing, saying, In time to come your children might speak to our children, saying, What have you to do with the LORD God of Israel?
Vi har heller ikke gjort dette av frykt, men av hensikt, da vi tenkte: I fremtiden kunne deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
Nei, men av frykt gjorde vi dette, for å tenke: I fremtiden kan deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud?
Vi gjorde det tvert imot med omhu, og med tanke på fremtiden, ved å si: I tiden som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
Og hvis vi ikke, faktisk, har gjort dette med hensikt, av frykt for at barna deres i fremtiden kunne si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?
and if we have not [rather] out of carefulness{H1674} done{H6213} this,{H1697} [and] of purpose, saying,{H559} In time to come{H4279} your children{H1121} might speak{H559} unto our children,{H1121} saying,{H559} What have ye to do with Jehovah,{H3068} the God{H430} of Israel?{H3478}
And if we have not rather done{H6213}{(H8804)} it for fear{H1674} of this thing{H1697}, saying{H559}{(H8800)}, In time to come{H4279} your children{H1121} might speak{H559}{(H8799)} unto our children{H1121}, saying{H559}{(H8800)}, What have ye to do with the LORD{H3068} God{H430} of Israel{H3478}?
And yf we haue not done it rather for very feare of this thinge, and sayde: To daye or tomorow mighte youre children saye vnto oure children: What haue ye to do with the LORDE the God of Israel?
And if we haue not rather done it for feare of this thing, saying, In time to come your children might say vnto our children, What haue ye to doe with the Lord God of Israel?
And yf we haue not rather done it for feare of this thyng, saying, In tyme to come your chyldren myght say vnto ours: What haue you to do with the Lorde God of Israel?
And if we have not [rather] done it for fear of [this] thing, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with the LORD God of Israel?
and if we have not [rather] out of carefulness done this, [and] of purpose, saying, In time to come your children might speak to our children, saying, What have you to do with Yahweh, the God of Israel?
`And if not, from fear of `this' thing we have done it, saying, Hereafter your sons do speak to ours sons, saying, What to you and to Jehovah God of Israel?
and if we have not `rather' out of carefulness done this, `and' of purpose, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with Jehovah, the God of Israel?
and if we have not [rather] out of carefulness done this, [and] of purpose, saying, In time to come your children might speak unto our children, saying, What have ye to do with Jehovah, the God of Israel?
And if we have not, in fact, done this designedly and with purpose, having in our minds the fear that in time to come your children might say to our children, What have you to do with the Lord, the God of Israel?
"If we have not out of concern done this, and for a reason, saying, 'In time to come your children might speak to our children, saying, "What have you to do with Yahweh, the God of Israel?
We swear we have done this because we were worried that in the future your descendants would say to our descendants,‘What relationship do you have with the LORD God of Israel?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 For Herren har gjort Jordan til en grense mellom oss og dere, Rubenittene og Gadittene; dere har ingen del i Herren. Dermed skal deres barn i fremtiden føre til at våre barn opphører å frykte Herren.
26 «Derfor sa vi: La oss nå gjøre klar for å reise et alter, ikke for brennoffer eller andre ofringer,
27 men som et varig vitnesbyrd mellom oss og dere og for våre etterkommere, slik at vi kan tjene Herren med våre brennoffer, ofringer og fredsoffer. Slik at deres barn ikke i fremtiden skal si til våre: «Dere har intet med Herren å gjøre.»
28 «Derfor tenkte vi at når de i fremtiden stiller slike spørsmål til oss, skal vi kunne si: Se, dette er Herrens alter slik våre fedre ruvet det – ikke for brennoffer eller ofringer, men som et vitnesbyrd mellom oss og dere.»
29 «Gud verken vil la oss gjøre opprør mot ham eller vende oss bort fra Herren i dag ved å reise et alter for brennoffer, spisoffer eller andre ofringer, ved siden av alteret til Herren, vår Gud, foran hans telt.»
21 Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme svarte Israels tusenledere:
22 «Herren, gudenes Gud, og Israels Gud kjenner til alt – om det er et opprør eller en overtredelse mot Herren (forlat oss ikke i dag) –
23 om vi har reist et alter for å vende oss bort fra Herren, om det er for å ofre et brennoffer eller et spisoffer, eller for å bringe fredsoffer. La Herren selv stille krav til det!
27 Om jeg ikke hadde fryktet fiendens vrede, i tilfelle deres motstandere opptrer uvanlig og sier: 'Vår hånd er mektig, og HERREN har ikke gjort dette.'
13 Slik kan deres barn, som ennå ikke kjenner til noe annet, høre og lære å frykte Herren din Gud så lenge dere bor i landet dere skal krysse Jordan for å erobre.
15 De kom til Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme i Gilead og talte til dem:
16 «Slik sier hele Herrens forsamling: Hva er det dere har gjort mot Israels Gud, at dere i dag vender dere bort fra Herren ved å reise et alter og dermed gjøre opprør mot ham?»
16 Og folket svarte: 'Gud verne at vi skal forlate Herren for å tjene andre guder!'
24 De svarte Josva: 'Det er jo blitt fortalt oss at Herren, din Gud, befalte sin tjener Moses å gi deg alt dette landet og ødelegge alle innbyggerne som var foran dere. Derfor ble vi svært redde for livene våre på grunn av dere, og vi gjorde dette.'
10 Særlig den dagen da dere sto foran HERREN, deres Gud, på Horeb, da HERREN sa til meg: «Samle folket sammen, så jeg kan la dem høre mine ord, at de skal lære å frykte meg alle sine livs dager, og så de kan lære sine barn.»
24 Og HERREN befalte oss å etterleve alle disse lovene for å frykte HERREN, vår Gud, for vårt eget beste, slik at han skulle bevare oss i live, slik vi er nå.
16 De nærmet seg da Moses og sa: 'Vi vil bygge saueinnhegninger her for vårt storfe og byer for våre små.'
17 «Men vi skal selv gå ut, hver mann bevæpnet til kamp, foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres eiendom; og våre små skal bo i befestede byer for å beskytte seg mot innbyggerne i landet.»
3 For nå vil de si: 'Vi har ingen konge, fordi vi fryktet ikke Herren; hva skulle da en konge gjøre mot oss?'
34 Helt til i dag lever de etter de gamle sedvaner: de frykter ikke HERREN, og de følger verken hans lover, eller hans forskrifter, eller den lov og befaling som HERREN ga Jakobs barn, som han kalte Israel.
35 Med disse inngikk HERREN en pakt og befalte dem: 'Dere skal ikke frykte andre guder, bøye dere for dem, tjene dem eller ofre til dem.'
29 Å, om de bare hadde et hjerte som fryktet meg og alltid holdt mine bud, så det kunne gå dem og deres etterkommere vel for evig!
29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.
6 Slik skal det være et tegn for dere, at når deres barn i tiden fremover spør sine fedre og sier: «Hva betyr disse steinene?»
24 «Bygg byer for deres små, og saueinnhegninger for deres dyr, og gjør alt det dere har sagt.»
10 Nå har jeg et sterkt ønske om å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans intense vrede skal vende seg bort fra oss.
18 Skal dere virkelig i dag vende dere bort fra Herren? For om dere gjør opprør mot ham nå, vil han i morgen vise sin vrede mot hele Israels forsamling.»
19 «Dersom deres arveland likevel skulle være urent, så gå over til det landet som Herren har gitt, der hans telt er. Bli der blant oss, men gjør ikke opprør mot Herren, og gjør heller ikke opprør mot oss ved å reise et alter ved siden av alteret til Herren, vår Gud.»
11 Ryktene nådde alle i Israel: «Se, Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme har reist et alter mot Kanaan, ved Jordanoverslag ved israelittenes passasje.»
2 Og vit i dag: for jeg taler ikke til barn som ikke har kjent, og som ikke har sett HERRENs straff, hans herlighet, hans mektige hånd og hans utstrakte arm,
41 Derfor fryktet disse folkeslagene HERREN og tilbad sine utskårne avgudsbilder, både deres barn og barnebarn, slik deres fedre gjorde, og slik gjør de den dag i dag.
15 men med alle som står her sammen med oss i dag foran HERREN, vår Gud, og også med dem som ikke er her i dag.
4 Vi skal ikke skjule dem for våre barn, men la den kommende generasjon få vite om HERRENS herlighet, hans styrke og de underfulle gjerningene han har utført.
40 «Slik at de alle skal frykte deg alle de dager de lever i det landet du gav deres fedre.»
21 Han talte til Israels barn og sa: «Når deres barn i tiden som kommer spør sine fedre og sier: ‘Hva betyr disse steinene?’
22 skal dere la dem få vite: ‘Israel krysset denne Jordan på tørt land.’
24 Dette ble gjort for at alle folkeslag skal kunne kjenne HERRENS mektige hånd, og for at dere alltid skal frykte HERREN, deres Gud.
28 Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.'
20 Og når din sønn i fremtiden spør deg: «Hva betyr disse vitnemål, forordninger og dommer som HERREN, vår Gud, har befalt dere?»
18 Herren forviste for oss alle folk, også de amorittene som bodde i landet. Derfor vil vi tjene Herren, for han er vår Gud.
14 Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folket som begår slike avguder, ville du da ikke vært så vred at du hadde utslettet oss helt, så det ikke fantes noen etterlatte eller mulighet til å unnslippe?
58 Om du ikke holder alle ordene i denne lov, som er skrevet i denne boken, for at du skal frykte det herlige og fryktinngytende navnet: HERREN din Gud;
3 Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
13 Men om dere sier: «Vi skal ikke bo i dette landet, og vi vil heller ikke adlyde stemmen til Herren, vår Gud,»
24 Frykt Herren og tjen ham trofast med alt deres hjerte, og minn dere på hvor store gjerninger han har gjort for dere.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens øyne, og de har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til ham.
13 De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for siden vi allerede har syndet mot Herren, har dere tenkt å legge til flere synder på oss. Vår overtredelse er stor, og Herrens vrede hviler ilter over Israel.
34 Rubenittene og Gadittene kalte alteret Ed, for det skulle være et vitnesbyrd mellom oss om at Herren er Gud.
20 Dette skal vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at vreden ikke skal komme over oss på grunn av den ed vi har gitt.