2 Mosebok 1:10
Kom, la oss handle klokt mot dem, for de kan vokse i tall. For hvis de multipliserer seg, kan det hende at de, når en krig bryter ut, slutter seg til våre fiender og kjemper mot oss, og dermed tvinger dem ut av landet.
Kom, la oss handle klokt mot dem, for de kan vokse i tall. For hvis de multipliserer seg, kan det hende at de, når en krig bryter ut, slutter seg til våre fiender og kjemper mot oss, og dermed tvinger dem ut av landet.
Kom, la oss gå listig til verks mot dem, så de ikke blir enda flere. Skulle det komme krig, kan de også slutte seg til fiendene våre, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss handle klokt mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det hende at det bryter ut krig, kan også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss gå klokt fram mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det komme krig, vil også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Så kom, la oss finne en smart strategi for å håndtere dem, ellers vil de fortsette å vokse. Hvis det bryter ut krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og forlate landet.»
La oss handle klokt med dem, så de ikke blir flere. For om det skjer krig, vil de kanskje slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
Kom, la oss handle med visdom med dem; ellers kan det hende at de blir fler, og når krigen kommer, vil de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så vil de dra ut av landet.
La oss finne en smart måte å behandle dem på så de ikke blir enda flere. Hvis det blir krig, kan de slutte seg til fiendene våre og kjempe mot oss og forlate landet.
Kom, la oss handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. Hvis det kommer krig, kan de slutte seg til våre fiender og kjempe mot oss, og så dra bort fra landet.
Kom, la oss være kloke og håndtere dem; for hvis de blir enda flere, kan de i tilfelle krig slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.
Kom, la oss være kloke og håndtere dem; for hvis de blir enda flere, kan de i tilfelle krig slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.
La oss handle klokt med dem, for at de ikke skal bli enda flere. Ellers, om det skjer en krig, vil de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.»
Come, let us deal shrewdly with them; otherwise, they will multiply further, and in the event of war, they may join our enemies, fight against us, and leave the country."
La oss handle klokt med dem, så de ikke blir flere, hvis det skulle bli krig, kunne de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.'
Velan, vi ville være kloge imod det, at det ikke skal blive mangfoldigt; og det kunde skee, om der blev Leilighed til en Krig, kunde det ogsaa give sig til vore Fjender og føre Krig imod os, og drage op af Landet.
Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and so get them up out of the land.
La oss derfor handle klokt med dem, så de ikke blir enda flere. For hvis det skulle bli krig, vil de kanskje slå seg sammen med våre fiender, kjempe mot oss og dra ut av landet.
Come, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it happen, that when any war breaks out, they join also with our enemies, and fight against us, and so go up out of the land.
Kom, la oss handle klokt mot dem, for at de ikke skal bli flere, for dersom det blir krig, kan de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og flykte fra landet.»
Kom, la oss handle klokt mot dem, så de ikke blir enda flere. Ellers kan de når det blir krig, slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.'
La oss være kloke og hindre dem i å vokse, ellers kommer de til å bli så mange at de vil hjelpe våre fiender i krig og forlate landet.
La oss være varsomme, så ikke deres antall blir enda større, og hvis det blir krig, kan de alliere seg med fiendene våre, angripe oss og forlate landet.
come,{H3051} let us deal wisely{H2449} with them, lest they multiply,{H7235} and it come to pass, that, when there falleth out{H7122} any war,{H4421} they{H1931} also join{H3254} themselves unto our enemies,{H8130} and fight{H3898} against us, and get them up{H5927} out of the land.{H776}
Come on{H3051}{(H8798)}, let us deal wisely{H2449}{(H8691)} with them; lest they multiply{H7235}{(H8799)}, and it come to pass, that, when there falleth out{H7122}{(H8799)} any war{H4421}, they{H1931} join{H3254}{(H8738)} also unto our enemies{H8130}{(H8802)}, and fight{H3898}{(H8738)} against us, and so get them up{H5927}{(H8804)} out of the land{H776}.
Come on, let vs playe wisely with them: lest they multiplie, and then (yf there chaunce any warre) they ioyne them selues vnto oure enimies and fyghte ageynst vs, and so gete them out of the lande.
Vp, let vs deale wysely with them, yt there be not so many of them. For yf there shulde ryse vp eny warre agaynst vs, they might ioyne them selues also vnto oure enemies, and ouercome vs, & so get them out of the lande.
Come, let vs worke wisely with them, least they multiplie, and it come to passe, that if there be warre, they ioyne them selues also vnto our enemies, and fight against vs, and get them out of the land.
Come on, let vs deale wyttyly with the, lest they multiplie, & lest it come to passe, that if there be any warre, they ioyne them selues vnto our enemies, & fight agaynst vs, & so get them vp out of ye land.
Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they join also unto our enemies, and fight against us, and [so] get them up out of the land.
Come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it happen that when any war breaks out, they also join themselves to our enemies, and fight against us, and escape out of the land."
give help! let us act wisely concerning it, lest it multiply, and it hath come to pass, when war happeneth, that it hath been joined, even it, unto those hating us, and hath fought against us, and hath gone out up of the land.'
come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they also join themselves unto our enemies, and fight against us, and get them up out of the land.
come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it come to pass, that, when there falleth out any war, they also join themselves unto our enemies, and fight against us, and get them up out of the land.
Let us take care for fear that their numbers may become even greater, and if there is a war, they may be joined with those who are against us, and make an attack on us, and go up out of the land.
Come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it happen that when any war breaks out, they also join themselves to our enemies, and fight against us, and escape out of the land."
Come, let’s deal wisely with them. Otherwise they will continue to multiply, and if a war breaks out, they will ally themselves with our enemies and fight against us and leave the country.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Og Israels barn ble fruktbare; de økte i antall, multipliserte seg og vokste overveldende mektige, så landet ble fylt med dem.
8 Da oppstod en ny konge over Egypt som ikke kjente til Josef.
9 Han sa til folket sitt: Se, Israels barn er flere og mektigere enn oss.
11 Derfor satte de oppsynsmenn over dem for å pålegge dem harde byrder, og de bygde for Farao lagerbyene Pithom og Raamses.
12 Men jo mer de plaget dem, desto mer økte de i antall. Og de ble forarget på grunn av Israels barn.
19 Han behandlet vår slekt lurt og utøvde ondskap mot våre fedre, slik at de kastet ut sine små barn for at de ikke skulle få leve.
5 Og det ble fortalt til Egypts konge at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjenestes hjerter vendte seg mot folket. De sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi lot Israel slippe å tjene oss?'
11 ‘Se, et folk har kommet ut av Egypt og dekker jordens overflate. Kom, forbanne dem for meg, så kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut.’»
10 La oss gå, så sender jeg deg til Farao, slik at du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
6 Gud talte slik: 'Hans etterkommere skal bo som fremmede i et fremmed land, og de skal bli underlagt trelldom og få lide ondskap i fire hundre år.'
12 Hvorfor skulle da egypterne si: ‘Han tok dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate’? Vend om fra din strenge vrede, og angr det onde du har tiltenkt ditt folk.»
15 Hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
20 Derfor var Gud nådig mot jordemødrene, og folket multipliserte seg og ble svært mektig.
22 «Men de vil bare gi sitt samtykke til å bo med oss, til å bli ett folk, under forutsetning av at hver mann blant dem blir omskåret, slik de er.»
23 «Skal ikke deres storfe, deres eiendom og alle deres dyr da også bli våre? La oss bare oppnå enighet med dem, så vil de bo med oss.»
21 og de sa til dem: Må Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss til et avskyelig syn i Faraos øyne og i hans tjenestemenns øyne, slik at de nå er beredt til å ta sverdet for å drepe oss.
3 For farao vil si om Israels barn: De har blitt innelåst i landet, ørkenen har lukket dem inne.
10 «Derfor, la meg få være, så min vrede kan bryne seg mot dem og utslette dem. Men jeg vil gjøre deg til et stort folk.»
20 Dette skal vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, for at vreden ikke skal komme over oss på grunn av den ed vi har gitt.
3 De sa: Den hebreiske Gud har vært med oss; la oss få reise tre dagers ferd inn i ørkenen for å ofre til Herren, vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
4 Da sa Egypts konge til dem: Hvorfor er det slik, Moses og Aron, at dere holder folket tilbake fra deres arbeid? Gå tilbake til deres plikter.
24 Han økte sitt folk betraktelig og gjorde dem sterkere enn deres fiender.
14 La meg være i fred, slik at jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; men jeg vil gjøre deg til et folk mektigere og større enn de.
10 Da sa farao til dem: Må Herren være med dere, slik at jeg lar dere gå, sammen med deres små unger – men pass på, for ondt venter dere.
12 Og det skjedde at da de jødene som bodde i nærheten kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
28 Ellers kan landet du førte oss ut av en dag si: 'Fordi HERREN ikke var i stand til å føre dem inn i det landet han hadde lovet, og fordi han avskyr dem, førte han dem ut bare for å ødelegge dem i ørkenen.'
17 Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’
6 Men egypterne behandlet oss ondskapsfullt, undertrykte oss og påla oss et strengt trelldom.
12 «Pass deg for selv å inngå pakter med innbyggerne i landet du skal innta, for de kan bli en snare midt i ditt folk.»
4 De sier: «Kom, la oss utslette dem fra jordens ansikt, så navnet Israel aldri mer blir husket.»
33 Egypterne presser folket til å dra ut av landet i all hast, for de sier: 'Vi er alle fortapte!'
7 Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen holde oss fanget? La folket gå, så de kan tjene Herren, deres Gud; vet du ikke ennå at Egypt er dømt?
12 Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
10 Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
3 Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?