1 Mosebok 16:5
Sarai sa til Abram: 'Skyld for mine feil hviler på deg. Jeg har gitt min tjenestekvinne til deg, og da hun oppdaget at hun ble gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Må Herren dømme mellom oss.'
Sarai sa til Abram: 'Skyld for mine feil hviler på deg. Jeg har gitt min tjenestekvinne til deg, og da hun oppdaget at hun ble gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Må Herren dømme mellom oss.'
Da sa Sarai til Abram: Den uretten jeg lider, får du ta ansvaret for. Jeg har gitt min slavekvinne i din favn, og da hun så at hun var blitt med barn, ser hun ned på meg. Herren skal dømme mellom meg og deg.
Sarai sa til Abram: Uretten jeg lider, er din skyld! Jeg gav slavekvinnen min i din favn, og da hun så at hun var med barn, blir jeg foraktet i hennes øyne. Herren skal dømme mellom meg og deg.
Sarai sa til Abram: «Den uretten jeg lider, ligger på deg! Jeg ga min slavekvinne i din favn, og da hun så at hun var blitt med barn, ble jeg foraktet i hennes øyne. Herren får dømme mellom meg og deg.»
Sarai sa til Abram: «Min nød er din skyld! Jeg ga min slavekvinne til deg, men nå, når hun ser at hun er gravid, forakter hun meg. Må Herren dømme mellom meg og deg!»
Og Sarai sa til Abram: Min urett er over deg! Jeg ga min trellkvinne til din favn, og da hun så at hun var gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Herren dømme mellom meg og deg.
Da sa Sarai til Abram: Min urett rammer deg. Jeg ga min tjenestepike til deg, men nå som hun ser at hun er gravid, er jeg foraktet i hennes øyne. Herren dømme mellom meg og deg.
Sarai sa til Abram: Uretten jeg lider, er din skyld; jeg ga min tjenestepike i din favn, men nå ser hun at hun er gravid, og jeg blir foraktet av henne. Herren dømme mellom deg og meg.
Sarai sa til Abram: «Måtte uretten jeg lider komme over deg! Jeg gav tjenestekvinnen min i din favn, og nå som hun ser at hun er gravid, ser hun ned på meg. Herren dømme mellom meg og deg!»
Og Sarai sa til Abram: Uretten som er gjort mot meg, ligger på deg. Jeg har gitt min tjenestekvinne i din favn; og da hun så at hun hadde blitt gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Måtte Herren dømme mellom meg og deg.
Og Sarai sa til Abram: Uretten som er gjort mot meg, ligger på deg. Jeg har gitt min tjenestekvinne i din favn; og da hun så at hun hadde blitt gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Måtte Herren dømme mellom meg og deg.
Da sa Sarai til Abram: "Min urett er din skyld! Jeg ga min slavekvinne i din favn, og da hun oppdaget at hun var gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Herren dømme mellom meg og deg!"
Then Sarai said to Abram, "The wrong done to me is your fault. I gave my maidservant into your arms, and now that she knows she is pregnant, I am despised in her eyes. May the LORD judge between you and me."
Sarai sa til Abram: «Du er ansvarlig for den uretten som rammer meg. Jeg ga min slavekvinne i dine armer, og nå som hun ser at hun er blitt gravid, forakter hun meg. La Herren dømme mellom meg og deg.»
Da sagde Sarai til Abram: Den Ubillighed (vederfares) mig formedelst dig; jeg, jeg haver givet min Pige i din Barm, og hun seer, at hun haver undfanget, og jeg er ringeagtet af hende; Herren skal dømme imellem mig og imellem dig.
And Sarai said unto Abram, My wrong be upon thee: I have given my maid into thy bosom; and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes: the LORD jud between me and thee.
Sarai sa da til Abram: "Den urett som er gjort mot meg, er din skyld. Jeg har gitt min tjenestekvinne i dine armer, og når hun så at hun hadde blitt med barn, foraktet hun meg. Må Herren dømme mellom meg og deg."
And Sarai said to Abram, My wrong be upon you; I have given my maid into your arms, and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes. The LORD judge between me and you.
Sarai sa til Abram: "Det er din skyld at jeg lider urett. Jeg ga min tjenestekvinne i dine armer, og nå når hun ser at hun har unnfanget, forakter hun meg. Herren dømme mellom meg og deg!"
Da sa Sarai til Abram: 'Det er din skyld! Jeg har gitt min tjenestekvinne i din favn, og nå, når hun ser at hun er blitt gravid, forakter hun meg. Måtte Herren dømme mellom meg og deg.'
Sarai sa til Abram: Min urett rammer deg. Jeg ga min tjenestepike i dine armer, men da hun merket at hun var med barn, begynte hun å forakte meg. Må Herren dømme mellom meg og deg!
Og Sarai sa til Abram: Må min urett komme over deg. Jeg ga deg min tjenestekvinne som kone, og da hun så at hun var blitt med barn, hadde hun ingen respekt for meg. Måtte Herren dømme mellom deg og meg.
And Sarai{H8297} said{H559} unto Abram,{H87} My wrong{H2555} be upon thee: I gave{H5414} my handmaid{H8198} into thy bosom;{H2436} and when she saw{H7200} that she had conceived,{H2029} I was despised{H7043} in her eyes:{H5869} Jehovah{H3068} judge{H8199} between me and thee.
And Sarai{H8297} said{H559}{(H8799)} unto Abram{H87}, My wrong{H2555} be upon thee: I have given{H5414}{(H8804)} my maid{H8198} into thy bosom{H2436}; and when she saw{H7200}{(H8799)} that she had conceived{H2029}{(H8804)}, I was despised{H7043}{(H8799)} in her eyes{H5869}: the LORD{H3068} judge{H8199}{(H8799)} between me and thee.
Than sayd Sarai vnto Abram: Thou dost me vnrighte for I haue geuen my mayde in to thy bosome: and now because she seyth that she hath coceaved I am despysed in hyr syghte: the LORde iudge betwene the and me.
Then sayde Sarai vnto Abram: I must suffre wronge for thy sake. I layde my mayde by the: but now because she seyth, that she hath conceaued, I must be despysed in hir sight: the LORDE be iudge betwene me and the.
Then Sarai saide to Abram, Thou doest me wrong. I haue giuen my maide into thy bosome, and she seeth that she hath conceiued, and I am despised in her eyes: the Lorde iudge betweene me and thee.
And Sarai sayde vnto Abram: there is wrong done vnto me by thee: I haue geuen my mayde into thy bosome, whiche seyng that she hath conceaued, I am despised in her eyes, the Lorde be iudge betweene thee & me.
And Sarai said unto Abram, My wrong [be] upon thee: I have given my maid into thy bosom; and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes: the LORD judge between me and thee.
Sarai said to Abram, "This wrong is your fault. I gave my handmaid into your bosom, and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes. Yahweh judge between me and you."
And Sarai saith unto Abram, `My violence `is' for thee; I -- I have given mine handmaid into thy bosom, and she seeth that she hath conceived, and I am lightly esteemed in her eyes; Jehovah doth judge between me and thee.'
And Sarai said unto Abram, My wrong be upon thee: I gave my handmaid into they bosom; and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes: Jehovah judge between me and thee.
And Sarai said unto Abram, My wrong be upon thee: I gave my handmaid into thy bosom; and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes: Jehovah judge between me and thee.
And Sarai said to Abram, May my wrong be on you: I gave you my servant for your wife and when she saw that she was with child, she no longer had any respect for me: may the Lord be judge between you and me.
Sarai said to Abram, "This wrong is your fault. I gave my handmaid into your bosom, and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes. Yahweh judge between me and you."
Then Sarai said to Abram,“You have brought this wrong on me! I gave my servant into your embrace, but when she realized that she was pregnant, she despised me. May the LORD judge between you and me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Sarai, Abrams hustru, hadde ikke født ham noen barn. Hun hadde en tjenestekvinne, en egypter, som het Hagar.
2 Sarai sa til Abram: 'Se, Herren har nå hindret meg i å føde. Vær så snill, gå til min tjenestekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne.' Og Abram hørte på Sarais ord.
3 Sarai tok Hagar, sin egyptiske tjenestekvinne, etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaan, og ga henne til sin mann Abram for å være hans hustru.
4 Abram gikk til Hagar, og hun ble gravid. Da hun oppdaget at hun var med barn, begynte hun å se ned på sin herre, sin mesterinne Sarai, i sine øyne.
6 Men Abram sa til Sarai: 'Se, din tjenestekvinne er i din makt; gjør med henne som du vil.' Da Sarai imidlertid behandlet henne hardt, flyktet Hagar fra henne.
8 Engelen spurte Hagar, Sarais tjenestekvinne: 'Hvor kommer du fra, og hvor skal du hen?' Hun svarte: 'Jeg flykter fra min mesterinne Sarai.'
9 Herrens engel sa til henne: 'Vend tilbake til din mesterinne og føy deg under hennes hånd.'
9 Og Sarah så Hagar den egyptiske sitt barn, som hun hadde født for Abraham, håne.
10 Derfor sa hun til Abraham: 'Utvis denne tjenestekvinnen og hennes sønn, for tjenestekvinnenes sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.'
2 Da svarte Abram: «Herre Gud, hva vil du gi meg, når jeg går uten barn, og min forvalter er denne Eliezer fra Damas?»
3 Abram fortsatte: «Se, du har ikke gitt meg noe avkom, men den som er født i mitt hus, skal være min arving.»
16 Farao viste godhet mot Abram for hennes skyld, for Abram hadde sauer, okser, esler, tjenere, tjenestekvinner, hunn-esler og kameler.
17 Men HERREN rammet farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrahams hustru.
18 Da kalte farao Abram og spurte: «Hva har du gjort meg? Hvorfor fortalte du ikke at hun var din hustru?»
19 «Hvorfor sa du: ‘Hun er min søster’? Da kunne jeg ha tatt henne som min hustru. Se nå, her er din hustru; ta henne og dra.»
36 Sarah, min herres kone, fødte en sønn da hun var gammel, og alt han eide, ga han til ham.
16 Til Sarah sa han: 'Se, jeg har gitt broren din tusen sølvstykker. Se, det skal være en dekning for dine øyne foran alle som er med deg og alle andre.' Dermed ble hun ilagt en reprimande.
15 Hagar fødte Abram en sønn, og Abram ga den sønnen, som Hagar hadde født, navnet Ismael.
16 Abram var åttiseks år gammel da Hagar fødte Ismael til ham.
15 Og Gud sa til Abraham: "Når det gjelder din hustru Sarai, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sarah skal være hennes navn."
12 Men hun er faktisk min søster; hun er min fars datter, men ikke min mors, og hun ble min hustru.
13 Da det skjedde at Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er den vennligheten du skal vise meg; uansett hvor vi kommer, skal du si om meg: Han er min bror.'
12 Og Gud sa til Abraham: 'La det ikke gjøre deg vondt på grunn av gutten og din tjenestekvinne; hør til alt det Sarah har sagt til deg, for det er gjennom Isak at din ætt skal bli til.'
2 Og Abraham sa om sin hustru Sarah: 'Hun er min søster,' og Abimelek, kongen av Gerar, sendte bud og tok Sarah.
11 Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin hustru Sarai: «Se, jeg vet at du er en vakker kvinne.»
15 Men Sara benekter og sier: «Jeg lo ikke», for hun var redd. Og Herren svarer: «Nei, du lo virkelig.»
11 Herrens engel sa videre til henne: 'Se, du er gravid og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.'
12 La Herren dømme mellom oss, og la Han hevne meg på din regning! Men min hånd skal ikke være med deg.