1 Mosebok 47:4
De sa videre til farao: «Vi har kommet for midlertidig opphold i landet, for vi har ingen beitemark for våre flokker, ettersom hungersnøden har rammet Kanaans land hardt. Derfor ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Goshen.»
De sa videre til farao: «Vi har kommet for midlertidig opphold i landet, for vi har ingen beitemark for våre flokker, ettersom hungersnøden har rammet Kanaans land hardt. Derfor ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Goshen.»
De sa også til Farao: Vi er kommet for å bo som innflyttere i landet, for dine tjenere har ikke beite for hjordene sine; hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen, vi ber deg.
De sa til farao: «Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beite for småfeet til dine tjenere; hungersnøden er nemlig hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få bo i landet Gosen.»
De sa til farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beitemark for småfeet til dine tjenere, siden hungersnøden er hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen.
De sa til farao: 'Vi er kommet hit for å bo her, fordi hungersnøden er alvorlig i Kanaans land. Gi oss tillatelse til å bosette oss i landet Gosjen.'
De sa videre til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beitemark for saueflokken til dine tjenere på grunn av den strenge hungersnøden i Kanaan. Vi ber deg nå, la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa videre til farao: "Vi har kommet for å bo i landet, for dine tjenere har ikke beitemark til flokkene; hungersnøden i Kanaan er alvorlig; derfor ber vi deg om at dine tjenere kan få bo i Gosen."
Og de sa til faraoen: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ingen fôr for kveget dine tjenere har, ettersom hungersnøden er så alvorlig i Kanaans land. Kjære, la dine tjenere få bo i landet Gosen.
De sa videre til farao: "Vi er kommet for å bo her i landet fordi det ikke finnes beite for våre flokker i Kanaan; hungersnøden er tung der. Vær så snill, la dine tjenere få bo i landet Gosen."
De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa til farao: "Vi er kommet for å bo i landet, da det ikke finnes beite for dyrene dine tjenere har, for hungersnøden er alvorlig i Kanaans land. La dine tjenere få bosette seg i landet Gosen."
They also said to Pharaoh, 'We have come to sojourn in this land because there is no pasture for your servants’ flocks, for the famine in the land of Canaan is severe. Please allow your servants to settle in the region of Goshen.'
De sa også til farao: 'Vi har kommet for å bo i dette landet, for det er ingen beitemarker igjen til sauene dine tjenere har, på grunn av den store hungersnøden i landet Kanaan. Så la nå dine tjenere bosette seg i landet Gosjen.'
Og de sagde til Pharao: Vi ere komne at være fremmede i Landet, thi der er ingen Føde til det Qvæg, som dine Tjenere have; thi den Hunger er svar i Canaans Land; og nu, Kjære, lad dine Tjenere boe i Gosen Land.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
De fortsatte å si til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for dine tjenere har ingen beitemarker til buskapen, fordi hungersnøden er stor i Kanaans land. Nå ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Gosen.
They said moreover to Pharaoh, We have come to sojourn in the land; for your servants have no pasture for their flocks, for the famine is severe in the land of Canaan: now therefore, we pray you, let your servants dwell in the land of Goshen.
De sa til farao: "Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beite for dine tjeneres flokker. Hungersnøden er nemlig stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor, la oss bo i landet Goshen."
Og de sa til farao: 'Vi har kommet for å bo en tid i landet, for det er ikke beite for flokken til dine tjenere, da hungersnøden er stor i Kanaan. Vi ber deg, la dine tjenere få bo i landet Gosen.'
Og de sa til farao: Vi er kommet for å oppholde oss i landet, for det finnes ikke beitemark for dine tjeneres buskap; for hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere bo i landet Gosen.
Og de sa til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i dette landet, fordi det ikke er beite for våre flokker i Kanaan; la derfor dine tjenere få bo i Gosen.
And they said{H559} unto Pharaoh,{H6547} To sojourn{H1481} in the land{H776} are we come;{H935} for there is no pasture{H4829} for thy servants'{H5650} flocks;{H6629} for the famine{H7458} is sore{H3515} in the land{H776} of Canaan:{H3667} now therefore, we pray thee, let thy servants{H5650} dwell{H3427} in the land{H776} of Goshen.{H1657}
They said{H559}{(H8799)} moreover unto Pharaoh{H6547}, For to sojourn{H1481}{(H8800)} in the land{H776} are we come{H935}{(H8804)}; for thy servants{H5650} have no pasture{H4829} for their flocks{H6629}; for the famine{H7458} is sore{H3515} in the land{H776} of Canaan{H3667}: now therefore, we pray thee, let thy servants{H5650} dwell{H3427}{(H8799)} in the land{H776} of Goshen{H1657}.
They sayde moreouer vnto Pharao: for to sogcorne in the lande are we come for thy seruauntes haue no pasture for their shepe so sore is the fameshment in the lande of Canaan. Now therfore let thy seruauntes dwell in the lande of Gosan.
And they sayde morouer vnto Pharao: We are come to dwell with you in the lande, for yi seruautes haue no pasture for their catell, so sore doth the derth oppresse the lande of Canaan. Now therfore let yi seruauntes dwell in the lande of Gosen.
They sayde moreouer vnto Pharaoh, For to soiourne in ye lande are we come: for thy seruants haue no pasture for their sheepe, so sore is ye famine in the lande of Canaan. Nowe therefore, we pray thee, let thy seruants dwel in the land of Goshen.
They said moreouer vnto Pharao, for to soiourne in the land are we come, for thy seruaunts haue no pasture for their cattell, so sore is the famishment in the lande of Chanaan: Nowe therefore let thy seruauntes dwell in the lande of Gosen.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine [is] sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
They said to Pharaoh, "We have come to live as foreigners in the land, for there is no pasture for your servants' flocks. For the famine is severe in the land of Canaan. Now therefore, please let your servants dwell in the land of Goshen."
and they say unto Pharaoh, `To sojourn in the land we have come, for there is no pasture for the flock which thy servants have, for grievous `is' the famine in the land of Canaan; and now, let thy servants, we pray thee, dwell in the land of Goshen.'
And they said unto Pharaoh, To sojourn in the land are we come; for there is no pasture for thy servants' flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
And they said unto Pharaoh, To sojourn in the land are we come; for there is no pasture for thy servants' flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
And they said to Pharaoh, We have come to make a living in this land, because we have no grass for our flocks in the land of Canaan; so now let your servants make a place for themselves in the land of Goshen.
They said to Pharaoh, "We have come to live as foreigners in the land, for there is no pasture for your servants' flocks. For the famine is severe in the land of Canaan. Now therefore, please let your servants dwell in the land of Goshen."
Then they said to Pharaoh,“We have come to live as temporary residents in the land. There is no pasture for your servants’ flocks because the famine is severe in the land of Canaan. So now, please let your servants live in the land of Goshen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Så kom Josef og fortalte farao, og sa: «Min far og mine brødre, med deres flokker og husdyr, og alt de eier, har kommet ut av Kanaans land; og se, de er i landet Goshen.»
2 Han tok med seg noen av sine brødre, faktisk fem menn, og fremla dem for farao.
3 Farao spurte dem: «Hva er deres yrke?» Og de svarte: «Vi, og også våre fedre, er gjetere.»
31 Josef sa til sine brødre og til husstanden: «Jeg skal gå opp og vise farao at mine brødre og min fars hus, som var i Kanaan, har kommet til meg.»
32 «De er hyrder, for deres yrke har siden ung alder vært å føre kveg; de har med seg sine flokker, sine husdyr og alt de eier.»
33 «Når farao kaller dere og spør: »Hva er deres yrke?«
34 Svar da: »Vår næring har siden vår ungdom vært å føre kveg, slik også våre fedre gjorde. Derfor har vi bosatt oss i Goshen, for enhver hyrde er en styggedom for egypterne.«
5 Farao talte så til Josef: «Din far og dine brødre har kommet til deg.»
6 Egypts land ligger for deg; i det beste området skal du la din far og dine brødre bo. La dem bo i landet Goshen. Og hvis du kjenner noen dyktige blant dem, skal du utnevne dem til forvaltere over mine husdyr.
15 Da pengene tok slutt i Egypt og Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss brød, for hvorfor skal vi dø for din åsyn når pengene er oppbrukt?»
16 Josef svarte: «Gi oss deres husdyr, så vil jeg bytte dem mot brød dersom pengene svinner.»
17 De førte sine husdyr til Josef, og han ga dem brød i bytte mot hester, mot flokker, mot besetninger og mot æsler, og forsåsatte dem med brød til alle sine husdyr det året.
18 Da det året var omme, kom de tilbake til ham det påfølgende året og sa: «Vi vil ikke skjule for deg, min herre, at pengene våre er oppbrukt; vår besetning er også hos deg, og alt som er igjen for din åsyn, er bare våre liv og våre jordstykker.»
19 «Hvorfor skulle vi dø foran dine øyne, vi og vårt land? Kjøp oss og vårt land for brød, så skal vi bli dine tjenere, og gi oss frø slik at vi kan leve og unngå død, så landet ikke blir øde.»
17 Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Slik skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra til Kanaan.»
18 «Ta med din far og husstanden din og kom til meg, så skal jeg gi dere det beste av Egypt, og dere skal nyte rikdommen i landet.»
9 Skynd dere og dra til min far, og si til ham: «Slik sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til hersker over hele Egypt. Kom til meg, vent ikke!»
10 Du skal bo i Gosjens land, og du skal være nær meg – du, dine barn, dine barnebarn, dine flokker, dine hjorder og alt du eier.
11 Der vil jeg sørge for deg, for det ventes fem år med hungersnød, så du, ditt hushold og alt du eier ikke skal lide nød.
25 De svarte: «Du har frelst våre liv. La oss finne nåde i din åsyn, så vil vi bli faraos tjenere.»
28 Han sendte Juda foran seg til Josef, for å lede ham mot Goshen; og de kom inn i landet Goshen.
8 Også hele Josefs husholdning, hans søsken og hans fars hus dro med ham, men de små, deres flokker og beiter ble igjen i Gosjens land.
7 Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
27 Israel bosatte seg i Egypt, i Goshen-landet; der eide de jord, vokste og ble tallrike.
55 Da hele Egypt led av hungersnød, ropte folket til Farao om brød, og Farao sa til alle egypterne: 'Gå til Josef og gjør som han sier dere.'
19 De svarte: «En egypter reddet oss fra gjeternes hender, og han hentet nok vann til oss og vannet flokken.»
11 Så kom det hungersnød over hele landet Egypt og Kanaan, og store nødheter rammet folket; våre fedre fant ingen næring.
1 Og hungersnøden var alvorlig i landet.
2 Og det skjedde at da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med seg ut av Egypt, sa deres far til dem: 'Gå igjen og kjøp oss litt mat.'
14 «og sier: Nei, vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke skal oppleve krig, ikke høre trompetens lyd, og ikke sulte etter brød; der skal vi bo,»
15 Hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
18 Da kom Juda nær og sa: 'Å, min herre, la din tjener få lov til å få et ord i din herres øre, og la ikke din vrede brenne mot meg, for du er som Farao.'
19 Min herre spurte sine tjenere: 'Har dere en far eller en bror?'
20 Og de sa: 'Herre, vi kom faktisk ned for første gang for å kjøpe mat.'
18 Og hans brødre falt også ned for hans ansikt og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
16 Josef svarte: 'Jeg er på jakt etter mine brødre. Fortell meg, vær så snill, hvor de holder flokken sin.'