Jesaja 14:31
Klag, o port, rop, o by; du, hele Palestina, er oppløst, for fra nord skal det komme røyk, og ingen skal være alene i sin forutbestemte tid.
Klag, o port, rop, o by; du, hele Palestina, er oppløst, for fra nord skal det komme røyk, og ingen skal være alene i sin forutbestemte tid.
Hyl, du port! Rop, du by! Du, hele Filisterlandet, er i oppløsning. For fra nord kommer det en røyk, og ingen blir borte fra sin rekke når tiden er inne.
Klag, port! Rop, by! Smelt bort, hele Filisterland! For fra nord kommer det røyk, og ingen henger etter i hans tropper.
Hyl, port! Rop, by! Smelt bort, Filisterland, dere alle! For fra nord kommer røyk, og ingen blir hengende etter i hans rekker.
Klag, port, og skrik, by! Smelt bort, hele Filistia, for røyken stiger opp fra nord, og ingen av hans fastsatte tider skal gå tapt.
Klag, port! Rop, by! Du, hele Filistia, er oppløst. For fra nord kommer det en røyk, og ingen vil være alene på sin tid.
Hyl, O port; gråt, O by; du, hele Palestina, er ødelagt; for det skal komme en røyksky fra nord, og ingen skal være alene i sine tider.
Klager, porter! Rop, by! Hele Filisterland er fortvilet, for det kommer en røyk fra nord, og blant hans hærer er det ingen ensomme.
Hyl, port, skrik, by! Hele Filistia er smeltet bort, for fra nord kommer røyken, og ingen enslig er trygg på sitt sted.
Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.
Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.
Hyl, port! Rop, by! Hele Filistia smelter bort, for det kommer en røkelse fra nord, og ingen står alene i sine rekker.
Wail, O gate! Cry out, O city! All of Philistia is dissolved. For smoke comes from the north, and there is no straggler in its ranks.
Jammer, port; rop, by! Du er fullstendig smeltet bort, du hele Filistina. Fra nord kommer en røk, og ingen i dens skarer er alene.
Hyl, Port! skrig, Stad! du ganske Philisters Land er mistrøstigt; thi der skal komme en Røg af Norden, og der er ingen Eenlig i hans Forsamlinger.
Howl, O gate; cry, O city; thou, whole Palestina, art dissolved: for there shall come from the north a smoke, and none shall be alone in his appointed times.
Hyl, port; skrik, by; du hele Filistia, er oppløst. For det skal komme fra nord en røyk, og ingen skal være alene i sine bestemte tider.
Howl, O gate; cry, O city; you, whole Philistia, are dissolved: for there will come from the north a smoke, and none will be alone in his appointed times.
Hyl, port; rop, by; du er smeltet bort, hele Filistia; for røyken kommer fra nord, og det er ingen etternøler i hans rekker.
Hyl, port; rop, by! Hele Filistéerland er smeltet bort, for fra nord kommer det røyk, og ingen står alene på sin plass.
Hyl, port; gråt, by; du er smeltet bort, Filisterland, du hele; for det kommer røyk fra nord, og det er ingen som faller fra hans rekker.
Rop ut i klage, du port! Lag lyder av sorg, du by! Hele ditt land er blitt til intet, å Filistia; for det kommer en røk fra nord, og hver mann holder sin plass i rekken.
Mourne ye portes, wepe ye Cities And feare thou (o whole Palestina) for there shal come fro the North a smoke, whose power no man maye abyde.
Howle, O gate, crie, O citie: thou whole lande of Palestina art dissolued, for there shall come from the North a smoke, and none shalbe alone, at his time appointed.
Mourne thou porte, weepe thou citie, for, O whole lande of Palestina, thou art layd waste: for there shal come from the north a smoke, that not one alone may abide at home in his times.
Howl, O gate; cry, O city; thou, whole Palestina, [art] dissolved: for there shall come from the north a smoke, and none [shall be] alone in his appointed times.
Howl, gate; cry, city; you are melted away, Philistia, all of you; for there comes a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Howl, O gate; cry, O city, Melted art thou, Philistia, all of thee, For from the north smoke hath come, And there is none alone in his set places.
Howl, O gate; cry, O city; thou art melted away, O Philistia, all of thee; for there cometh a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Howl, O gate; cry, O city; thou art melted away, O Philistia, all of thee; for there cometh a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Send out a cry, O door! Make sounds of sorrow, O town! All your land has come to nothing, O Philistia; for there comes a smoke out of the north, and everyone keeps his place in the line.
Howl, gate! Cry, city! You are melted away, Philistia, all of you; for smoke comes out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Wail, O city gate! Cry out, O city! Melt with fear, all you Philistines! For out of the north comes a cloud of smoke, and there are no stragglers in its ranks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Juda sørger, og byens porter er i forfall; de er mørke som jorden, og Jerusalems klagesang har nådd himmelen.
12I byen hersker ødeleggelse, og porten er rammet av herjing.
29Gled deg ikke, hele Palestina, for den som slo deg, har knust sin stav; for ut av slangens rot skal det komme en basilisk, og dens avkom skal være en ildfull flygende slange.
30Og de fattiges førstefødte skal få ernæring, og de trengende skal hvile trygt; jeg vil ødelegge din rot med sult, og din rest skal bli nedslaktet.
14Da sa HERREN: «Ut fra nord skal en ondskap bryte frem over alle som bor i landet.»
15For se, jeg vil kalle sammen alle slektene fra kongedømmene i nord, sier HERREN; de skal komme og stille sine troner ved portene til Jerusalem, mot alle murene rundt byen og mot alle byene i Juda.
14Folkene skal høre og bli redde; sorg skal gripe innbyggerne i Palestina.
10«Den dagen, sier HERREN, skal det lyde et rop fra fiskegaten, et hyl fra den andre port, og et stort brak fra fjellene.»
11«Gråt, dere innbyggere i Maktesh, for alle kjøpmenn skal kuttes ned, og alle de som bærer sølv skal utryddes.»
32Hva skal man da svare nasjonens budbringere? At Herren har grunnlagt Sion, og de fattige i hans folk skal sette sin lit til den.
3For fra nord kommer et folk mot henne, et folk som skal gjøre hennes land øde og ubeboelig; både mennesker og dyr skal forlate den.
9Og han vil trekke seg tilbake til sitt sterke bolverk i frykt, og hans ledere skal frykte fanen, sier Herren, hvis ild brenner på Sion og hvis ovn er i Jerusalem.
26Hennes porter skal gråte og sørge, og den forlatte byen vil sitte på jorden.
20«Hev dine øyne og se mot dem som kommer fra nord: Hvor er den hjord som ble gitt deg, din vakre hjord?»
1Se, Herrens dag kommer, og byttene dine skal deles midt iblant dere.
2For jeg skal samle alle folkeslag mot Jerusalem til kamp; byen skal inntas, husene plyndres, og kvinnene voldtatt; halvparten av byens innbyggere skal føres bort i fangenskap, mens resten ikke skal utryddes fra byen.
6Reis standarden mot Sion; nøl ikke, for jeg skal sende ondskap fra nord og en stor ødeleggelse.
7Løven har brutt frem fra sitt skjul, og hedningens ødelegger er på vei; han har dratt ut for å gjøre ditt land øde, og dine byer skal bli lagt øde, uten én innbygger.
14Det skal bli som et jaget rådyr eller som et lam ingen fanger; hver og en vil vende tilbake til sitt folk og flykte til sitt eget land.
34Gråt, dere hyrder, og rop; vrån dere ned i asken, dere flokkledere, for dagene for deres slakt og spredning er forbi, og dere skal falle som en vakker vase.
35Og hyrdene skal ikke ha noen vei å flykte, ei heller skal flokklederne kunne unnslippe.
36En røst av hyrdenes rop og en hylende klage fra flokklederne skal høres, for Herren har ødelagt deres beite.
6Skrik, for Herrens dag er nær; den skal komme som en ødeleggende kraft fra Den Allmektige.
5Ashkelon skal se dette og frykte, Gaza skal også se det og bli dypt bedrøvet, liksom Ekron; for hennes håp skal skamme seg, og kongen i Gaza skal omkomme, og Ashkelon skal ikke lenger være bebodd.
29Hele byen skal flykte av lyden fra hestene og bueskytterne; de skal søke tilflukt i kratt og klatre opp på steinene; hver by skal bli forlatt, og ikke én mann skal bo der.
10For fjellene vil jeg fylle med gråt og klagesang, og for ødemarkens boliger et sorgfullt rop, fordi de er brent opp slik at ingen kan ferdes gjennom dem; og menneskene kan ikke høre lyden fra dyrene – verken himmelens fugler eller markens dyr er igjen, de har flyktet.
11Og jeg vil gjøre Jerusalem til hauger, og forvandle den til en hule for drager; jeg vil gjøre Judas byer øde, uten en eneste innbygger.
4For Gaza skal forlattes, og Ashkelon bli gjort om til ødemark; ved middagstid skal Ashdod drives bort, og Ekron skal røftes opp.
6Kom ut og flykt fra nordens land, sier Herren; for jeg har spredt dere som de fire himmelvindene, sier Herren.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.
22Slik sier HERREN: Se, et folk kommer fra nord, og en stor nasjon skal reises fra jordens ytterkanter.
22Se, larmen av opprør har kommet, og en stor forvirring stiger opp fra nord, for å gjøre Judas byer øde og til en dragehule.
16La dette kunngjøres for nasjonene; se, forkynn mot Jerusalem at vaktmenn kommer fra et fjernt land og roper mot Juda byer.
8Herren har til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han har strukket ut et mål og trukket ikke tilbake sin hånd fra ødeleggelsens verk, derfor har forsvarsverket og muren funnet grunn til klage – de bukler sammen i sorg.
9Hennes porter er sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt ned hennes låser; hennes konge og fyrster finnes nå blant folkene, loven er forsvunnet, og til og med hennes profeter mottar ikke lenger noen åpenbaring fra Herren.
14Jeg har lenge holdt min ro; jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå vil jeg rope som en kvinne i fødestad, og straks ødelegge og fortære alt.
11Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
14«HERRENS store dag er nær, den er i ferd med å komme, og dens hastverk er stor – selv lyden av Herrens dag er nær, og den mektige skal rope bittert.»
31Madmenah er lagt øde, og innbyggerne i Gebim samler seg for å flykte.
8Og jeg vil gjøre denne byen øde og skremmende; enhver som passerer, skal bli forbløffet og gispet av alle dens ødeleggelser.
16HERREN skal brøle ut fra Sion og avgi sin røst fra Jerusalem; himlene og jorden skal skjelve, men HERREN skal være håpet for sitt folk og styrken til Israels barn.
6For det skal komme en dag da de som holder vakt på Efraims fjell roper: «Stå opp, la oss gå til Sion, til HERREN vår Gud!»
1O, barn av Benjamin, saml dere for å flykte ut av midten av Jerusalem, og blås i hornet i Tekoa, og sett opp et ildtegn i Bethhaccerem; for ondskap trer frem fra nord, og stor ødeleggelse er nær.
25Ødeleggelse kommer, og de skal søke fred, men den vil ikke finnes.
7Men jeg vil sende en ild over Gazas murer, som skal fortære dens palasser.
5Stå opp, og la oss dra om natten for å ødelegge hennes palasser.
31For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, og en smerte som den til en som føder sitt førstefødte barn; datteren av Sion sørger, sprer ut hendene sine og sier: «Ve meg nå, for min sjel er tynget av morderes hender.»
22Se, jeg vil befale, sier HERREN, og la dem vende tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, erobre den og brenne den med ild. Jeg vil gjøre byene i Juda til en øde ødemark uten innbyggere.
13Se, ditt folk midt i deg er kvinner; portene til landet ditt skal bli vidt åpne for dine fiender; ilden skal fortære dine murer.
16Og folket som de forkynder for, skal kastes ut i Jerusalems gater på grunn av sverd og hungersnød; de skal ikke få noen til å begrave dem – verken de selv, deres hustruer, sønner eller døtre – for jeg vil utøse deres ugjerninger over dem.