Jesaia 17:10
Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke husket styrkens klippe, skal du plante vakre planter og pryde dem med fremmede skudd.
Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke husket styrkens klippe, skal du plante vakre planter og pryde dem med fremmede skudd.
Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor planter du lysthageplanter og sår fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din festning. Derfor planter du herlige plantinger og sår inn en fremmed stikling.
For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor skal du plante behagelige planter og sette stiklinger fra et fremmed land.
For du har glemt din frelses Gud, og ikke vært mindful om ditt styrkes klippe, derfor skal du plante skjønne planter og sette dem med fremmede stiklinger.
Fordi du har glemt Gud, din frelse, og ikke har vært oppmerksom på Klippen som er din styrke, skal du derfor plante vakre planter, men plante dem med fremmede greiner.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som gir deg styrke; derfor vil du plante vakre planter og sette fremmede vinstokker.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din sterke klippe. Derfor har du plantet behagelige planter og dyrket importerte skudd.
Fordi du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe, skal du derfor plante behagelige planter, og sette dem med fremmede stiklinger.
Fordi du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe, skal du derfor plante behagelige planter, og sette dem med fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du gledens planter og setter ut fremmede vintre.
For you have forgotten the God of your salvation and have not remembered the Rock of your refuge. Therefore, you will plant pleasant plants and set them with imported vines.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din styrke. Derfor planter du nydelige planter og setter vinranker av fremmed slag.
Thi du haver glemt din Saligheds Gud, og ikke ihukommet din Styrkes Klippe; derfor skal du (vel) plante liflige Planter og besætte din Viingaard med fremmede Ranker.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
Fordi du har glemt din frelses Gud, og ikke har vært bevisst på din styrkes fjell, derfor skal du plante behagelige planter og så det med fremmede skudd.
Because you have forgotten the God of your salvation, and have not been mindful of the rock of your strength, therefore you shall plant pleasant plants, and set them with strange slips:
For du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe; derfor planter du skjønne planter og setter det med fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du prydvekster og sår dem med fremmede skudd.
For du har glemt frelsens Gud og ikke husket styrkens klippe; derfor planter du vakre planter og setter dem om med fremmede skudd.
For dere har ikke æret Gud, deres frelser, og ikke husket deres styrkes Klippe; derfor har dere laget en hage for Adonis, og plantet der fremmede guders vinranker;
For thou hast forgotten{H7911} the God{H430} of thy salvation,{H3468} and hast not been mindful{H2142} of the rock{H6697} of thy strength;{H4581} therefore thou plantest{H5193} pleasant{H5282} plants,{H5193} and settest{H2232} it with strange{H2114} slips.{H2156}
Because thou hast forgotten{H7911}{(H8804)} the God{H430} of thy salvation{H3468}, and hast not been mindful{H2142}{(H8804)} of the rock{H6697} of thy strength{H4581}, therefore shalt thou plant{H5193}{(H8799)} pleasant{H5282} plants{H5194}, and shalt set{H2232}{(H8799)} it with strange{H2114}{(H8801)} slips{H2156}:
So shalt thou (o Damascus) be desolate, because thou hast forgotte God yi Sauioure, & hast not called to remebraunce ye rock of thi stregth, Wherfore thou hast also set a fayre plate, & grafted a straunge braunch.
Because thou hast forgotten the God of thy saluation, and hast not remembred the God of thy strength, therefore shalt thou set pleasant plantes, and shalt graffe strange vine branches:
Because thou hast forgotten the God of thy saluation, and hast not ben myndfull of thy strong rocke: therfore shalt thou set pleasaunt plantes, and shalt graffe the braunche of another mans vine.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
For you have forgotten the God of your salvation, and have not been mindful of the rock of your strength; therefore you plant pleasant plants, and set it with strange slips.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, And the rock of thy strength hast not remembered, Therefore thou plantest plants of pleasantness, And with a strange slip sowest it,
For thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength; therefore thou plantest pleasant plants, and settest it with strange slips.
For thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength; therefore thou plantest pleasant plants, and settest it with strange slips.
For you have not given honour to the God of your salvation, and have not kept in mind the Rock of your strength; for this cause you made a garden of Adonis, and put in it the vine-cuttings of a strange god;
For you have forgotten the God of your salvation, and have not remembered the rock of your strength. Therefore you plant pleasant plants, and set out foreign seedlings.
For you ignore the God who rescues you; you pay no attention to your strong protector. So this is what happens: You cultivate beautiful plants and plant exotic vines.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Om dagen skal du la dine planter vokse og se ditt frø spire, men innhøstingen vil ende opp som en haug midt i sorgens og fortvilelsens dag.
9 Den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste kvist som ble etterlatt på grunn av Israels barn; der skal ødeleggelsen råde.
20 For i gamle dager knuste jeg ditt åk og brøt dine lenker, og du sa: 'Jeg skal ikke synde' – mens du vandret på hver høyde og under hvert grønt tre, og levde ut i utroskap.
21 Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinplante, et fullt rett frø. Hvordan er du da blitt forvandlet til en forråtnet plante, en fremmed vinplante for meg?
18 Du har blitt likegyldig over Klippen som formet deg, og har glemt Gud som skapte deg.
15 Og vingården som din høyre hånd har plantet, og grenen du har gjort sterk for deg selv.
8 Du tok ut en vinranke fra Egypt; du utviste hedningene og plantet den.
9 Du gjorde plass for den og lot den få dype røtter, slik at den fylte landet.
4 Han kappet av toppen på de unge skuddene og bar den til et handelsland; han satte den i en by for kjøpmenn.
5 Han tok også av jordens frø og plantet det i et fruktbart jorde; han plasserte det ved store vann og satte det som et piletre.
6 Og det vokste og ble til en lav, utbredt vinstokk, med grener som vendte seg mot ham, og røttene lå under ham; slik ble den til en vinstokk som ga grener og spirede ut nye skudd.
29 For de skal skamme seg over eikene dere har begjært, og dere skal forlegnes over hagene dere har valgt.
30 For dere skal være som en eik hvis løv visner, og som en hage uten vann.
16 HERREN kalte ditt navn et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; men med et stort oppstyr tennte han ild over det, og grenene ble brutt.
17 For HERREN Sebaot, som plantet deg, har talt forbannelse over deg, på grunn av ondskapen hos husene Israel og Juda, som de har påført seg selv for å provosere fram min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
8 Den ble plantet i god jord ved store vann, slik at den kunne sende ut grener og bære frukt, og dermed bli en vakker vinstokk.
9 Si: Slik sier Herren Gud: Skal den lykkes? Eller skal han ikke rive opp dens røtter og fjerne dens frukt, slik at den visner? Den vil visne gjennom alle sine spirende blader, uten den minste kraft eller nok folk til å rive den opp ved roten.
13 Dere har pløyd ondskap, dere har høstet urett; dere har spist frukten av løgn, fordi du stolte på din egen vei og på mengden av dine mektige menn.
2 Du har plantet dem, og de har slått rot; de vokser og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men fjern fra deres hjerte.
17 Du skal føre dem inn og slå dem fast på arvefjellet ditt, i den plass, o Herre, som du har gjort til din bolig, i den hellige bolig, o Herre, som dine hender har etablert.
25 «Dette er din skjebne, din del av de mål du får fra meg, sier HERREN; fordi du har glemt meg og stolte på løgner.»
13 Og du har glemt HERREN, din Skaper, som har utstrakt himmelen og lagt jordens grunnvoller; du har levd i frykt hver dag på grunn av den undertrykkendes raseri, som om han var klar til å ødelegge. Men hvor er den undertrykkendes raseri?
12 Hvorfor har du da brutt ned dens inngjerde, slik at alle som passerer, plukker den?
8 For han skal være som et tre plantet ved vannet, med røtter forankret ved bekken; når varmen kommer, blir det ikke skremt, løvet forblir grønt, det bekymrer seg ikke i tørketiden, og det opphører aldri å bære frukt.
5 Du skal ennå plante vinranker på Samarias fjell; de som planter, vil gjøre det, og de skal spise deres avling som noe helt normalt.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer, og Juda har mangfoldiggjort sine inngjerdede byer; men jeg vil sende ild over byene deres, og den skal fortære palassene deres.
22 Slik sier Herren Gud: Jeg vil også ta den høyeste greinen fra den høye seden og plassere den; jeg vil kappet av toppen på dens unge skudd en spenstig grein, og plante den på et høyt og fremtredende fjell.
23 På Israels høye fjell skal jeg plante den, og den skal sende ut grener, bære frukt og bli en vakker seden; under den skal alle fugler av enhver art bo, i skyggen av dens grener.
27 De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'
17 Har du ikke påført deg dette, fordi du forlot Herren din Gud, som ledet deg på din vei?
35 Derfor sier Herren, Gud: Fordi du har glemt meg og forvist meg, så må du også bære dine urenheter og ditt horeri.
20 Deres styrke skal være forgjeves, for landet deres vil ikke gi sin avling, ei heller vil markens trær bære frukt.
1 Israel er en tom vinranke, som bærer frukt for seg selv; etter mengden av sin frukt har den reist alter, og etter sitt lands godhet har de laget vakre bilder.
13 Og nå er hun plantet i ørkenen, på en tørr og tørst jord.
14 Da vil ditt hjerte bli hovent, og du vil glemme Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trængselens hus.
17 Du har fjernet min sjel langt fra fred; jeg har glemt hva det vil si å leve i velstand.
15 Og jeg vil plante dem på det landet jeg har gitt dem, så de aldri mer skal bli rykket bort fra det, sier Herren, din Gud.
11 Men dere er de som forlater Herren, som glemmer mitt hellige fjell, som setter frem et bord for den hærskaren og stiller drikkoffer for den samme mengden.
3 O mitt fjell på marken, jeg vil overgi din eiendom og alle dine skatter til plyndring, og dine høye steder til synd, gjennom alle dine grenser.
40 Du skal ha oliventrær over hele dine områder, men du skal ikke salve deg med oljen, for din oliventrær skal ikke bære frukt.
6 De er spredt ut som daler, som hager ved elvebredden, som aloe-trær Herren har plantet, og som sedertrær ved vannene.
12 Og fremmede, de fryktinngytende blant nasjonene, har hugget ham ned og forlatt ham; på fjellene og i alle daler har hans grener falt, og alle landets elver har brutt hans greiner, og alle jordens folk har trådt bort fra hans skygge og forlatt ham.
8 Om roten blir gammel i jorden og stammen dør under jorden;
17 som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
15 For mitt folk har glemt meg; de har ofret røkelse til tomhet, og dermed har de fått seg selv til å snuble ved å forlate de gamle stiene til fordel for uordnede veier.
7 Han har lagt min vinmark øde, og han har fjernet barken fra min fikenbusk; han har gjort den helt naken og forkastet den, slik at grenene er blitt hvite.
6 Mitt folk går under av mangel på kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, vil jeg også forkaste deg, så du ikke lenger skal være en prest for meg. Du har glemt Guds lov, og derfor vil jeg også glemme dine barn.
10 Din mor er som en vinranke i ditt blod, plantet ved vannene; hun var fruktbar og full av grener på grunn av mange kilder.
6 For han skal være som heida i ørkenen og vil ikke oppleve når det gode kommer, men han skal bo på de uttørkede stedene i ødemarken, i et salt og øde land.
11 Når grenene visner, skal de brytes av; kvinnene vil komme og sette dem i brann, for dette er et folk uten forstand. Derfor vil den som skapte dem ikke vise dem barmhjertighet, og den som formet dem vil ikke vise dem gunst.