Jesaia 23:8
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, den utsmykkede by, hvis kjøpmenn er prinser og hvis handelsmenn anses som de ærverdige på jorden?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, den utsmykkede by, hvis kjøpmenn er prinser og hvis handelsmenn anses som de ærverdige på jorden?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, kroningsbyen, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsmenn er jordens fornemme?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, hun hvis kjøpmenn var fyrster, og hvis handelsmenn var de ærede på jorden?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, der kjøpmennene var fyrster og handelsmennene hennes de ærede på jorden?
Hvem har bestemt dette mot Tyrus, den majestetiske byen, hvis handelsmenn var som prinsene, og forhandlerne de mest anerkjente på jorden?
Hvem har fattet beslutningen mot Tyrus, den kronerike byen, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsmenn er jordens æreverdige?
Hvem har tatt råd mot Tyre, den kronede byen, hvis handelsmenn er prinsene, hvis deres handelsfolk er de hedeste på jorden?
Hvem har planlagt dette mot Tyrus, den som kronet andre, hvis kjøpmenn var fyrster, hvis handelsmenn var de mest ansette i landet?
Hvem har lagt denne planen mot Tyros, byen med rikdom, der kjøpmennene var fyrster, der handelsfolkene var de ærefulle i landet?
Hvem har tenkt ut dette rådet mot Tyrus, den kronede byen, hvis kjøpmenn er fyrster, og hvis handelsmenn er de hederlige på jorden?
Hvem har tenkt ut dette rådet mot Tyrus, den kronede byen, hvis kjøpmenn er fyrster, og hvis handelsmenn er de hederlige på jorden?
Hvem har planlagt dette mot Tyrus, den kronesmedlende byen, hvor kjøpmennene var fyrster, og handelsmennene var de opphøyde i landet?
Who has planned this against Tyre, the giver of crowns, whose merchants were princes, whose traders were honored in the earth?
Hvem var det som bestemte dette over Tyros, som skjenket rike gaver? Hennes handelsmenn var prinser, hennes kjøpmenn var de ærede på jorden.
Hvo haver raadslaget dette over Tyrus, den, som kronede (Andre), hvis Kjøbmænd vare Fyrster, hvis Kræmmere vare de Herligste i Landet?
Who hath taken this counsel against Tyre, the crowning city, whose merchants are princes, whose traffickers are the honourable of the earth?
Hvem har planlagt dette mot Tyrus, den kransede byen, hvis handelsmenn er fyrster, hvis kremmere er de hederlige på jorden?
Who has taken this counsel against Tyre, the crowning city, whose merchants are princes, whose traders are the honorable of the earth?
Hvem har bestemt dette mot Tyrus, kronenes giver, hvis handelsmenn er fyrster, hvis kjøpmenn er jordens ærbare?
Hvem har rådet dette mot Tyrus, den kronende, hvis handelsmenn er fyrster, hennes kjøpmenn de ærede på jorden?
Hvem har tenkt ut dette mot Tyros, kronenes utdeler, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsfolk er jordens æreverdige?
Hvem er det som har hatt denne hensikten mot Tyros, kroningsbyen, hvis handelsmenn er høvdinger, hvis forretningsmenn er æret i landet?
Who hath purposed{H3289} this against Tyre,{H6865} the bestower of crowns,{H5849} whose merchants{H5503} are princes,{H8269} whose traffickers{H3667} are the honorable{H3513} of the earth?{H776}
Who hath taken this counsel{H3289}{(H8804)} against Tyre{H6865}, the crowning{H5849}{(H8688)} city, whose merchants{H5503}{(H8802)} are princes{H8269}, whose traffickers{H3667} are the honourable{H3513}{(H8737)} of the earth{H776}?
Who hath deuysed soch thinges vpon Tirus the crowne of al cities, whose marchautes and captaynes were the highest and principal of the worlde?
Who hath decreed this against Tyrus (that crowneth men ) whose marchantes are princes? whose chapmen are the nobles of the worlde?
Who hath deuised this agaynst Tyre that crowneth her selfe? Whose marchauntes are princes, & whose factours are honorable in the worlde.
Who hath taken this counsel against Tyre, the crowning [city], whose merchants [are] princes, whose traffickers [are] the honourable of the earth?
Who has purposed this against Tyre, the giver of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
Who hath counselled this against Tyre, The crowning one, whose traders `are' princes, Her merchants the honoured of earth?'
Who hath purposed this against Tyre, the bestower of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
Who hath purposed this against Tyre, the bestower of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
By whom was this purposed against Tyre, the crowning town, whose traders are chiefs, whose business men are honoured in the land?
Who has planned this against Tyre, the giver of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
Who planned this for royal Tyre, whose merchants are princes, whose traders are the dignitaries of the earth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Herren, hærskarenes Herre, har bestemt å besudle all prakt og forakte alle jordens ære.
10 Dra gjennom ditt land som en elv, du datter av Tarshish, for din styrke er oppbrukt.
11 Han strakte ut sin hånd over havet og ristet kongedømmene; Herren har gitt et bud mot denne kjøpmannsbyen, om å ødelegge dens befestninger.
5 Som ryktet om Egypt førte smerte, skal ryktet om Tyrus smertefullt ramme dem.
6 Dra over til Tarshish; hyl, dere innbyggere på øya.
7 Er dette din gledens by, hvis opprinnelse stammer fra eldgamle tider? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for et opphold.
32 Og i sitt gråt vil de fremføre en klagesang for deg, og si: ‘Hvilken by ligner Tyrus, den ødelagte midt i havet?’
33 Da dine varer strømmet ut fra havene, fylte du mange folkeslag; du beriket jordens konger med overfloden av din rikdom og dine varer.
34 I den tid da havene skal knuse deg, vil dine varer og alt ditt følge som er hos deg, falle i dypet av vannene.
35 Alle øyboere skal bli forundret over deg, og deres konger skal bli dypt redde, med ansiktene fulle av bekymring.
1 Byrden over Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarshish; for byen er lagt øde, slik at det ikke er noe hus, ingen inngang, og den blir åpenbart fra landet til Chittim.
2 Vær stille, dere som bor på øya; dere som sidonske kjøpmenn, som krysser havet, har sørget for dere.
3 Ved mektige vinder er Sihors ætt, elvens avling, hennes inntekt, og hun er en markedsplass for nasjoner.
7 Det fine linen med brodert mønster fra Egypt brukte du som seil; blått og lilla fra øyene i Elishah var det som dekket deg.
8 Innbyggerne i Sidon og Arvad var dine sjømenn; dine vise menn, o Tyrus, som var hos deg, var dine styrmenn.
9 De eldste i Gebal og deres vise menn var hos deg som dine tettarbeidere; alle havets skip med sine sjømenn var hos deg for å handle dine varer.
2 Nå, du menneskesønn, ta opp en klagesang for Tyrus;
3 Og si til Tyrus: «O du som ligger ved havets port, du handelsmann for mange øyer, slik sier Herren Gud: O Tyrus, du har sagt: ‘Jeg er fullkomment vakker.’»
4 Dine grenser ligger midt i havene, og dine byggere har forfinet din skjønnhet.
3 Tyrus reiste en befestning, og han samlet sølv som støv og edelt gull som gatens gjørme.
12 Tarshish var din kjøpmann på grunn av mangfoldet av alle slags rikdommer; med sølv, jern, tinn og bly handlet de på dine markeder.
13 Javan, Tubal og Meshech var dine kjøpmenn; de omsettelige mennesker og messingkar i ditt marked.
22 Kjøpmennene fra Saba og Raamah var dine kjøpmenn; de handlet på dine markeder med de fineste krydder, alle edle steiner og gull.
23 Haran, Kanneh og Eden, kjøpmenn for Saba, Asshur og Chilmad, var dine kjøpmenn.
24 Disse var dine kjøpmenn som omsettelige alle slags varer – blå klær, brodert arbeid og kister av rik drakt, bundet med tau og laget av seder – blant dine handelsgoder.
25 Skipene fra Tarshish lovpriste deg på dine markeder; du ble fylt opp og gjort svært herlig midt i havene.
17 Etter sytti år skal Herren vende blikket mot Tyrus; hun skal overgi seg til sin leie og begå utukt med alle verdens kongedømmer.
18 Hennes varer og hennes leie skal da være hellighet for Herren, og de skal ikke samles opp eller lagres, for de skal tjene dem som bor for Herren – til næring og til varig bekledning.
22 Og alle kongene i Tyrus, alle kongene i Sidon og kongene over øyene som ligger utenfor havet,
15 Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når sårene roper og slakten finner sted midt i deg?
16 Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, legge av seg sine kapper og fjerne sine fargerike klær; de skal kle seg i sorg, sitte på jorden, stadig skjelve og bli forferdet over deg.
17 De skal reise en klagesang for deg og si: «Hvordan er du ødelagt, du som en gang var beboet av seilere, den berømte byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte skrekk blant alle som nærmet seg!»
5 Ved din store visdom og dine forretninger har du økt din rikdom, og ditt hjerte har blitt oppblåst på grunn av dine skatter:
4 Ja, og hva har dere med meg å gjøre, o Tyros, o Sidon, og alle Palestinas kyster? Skal dere gi meg oppreisning? Og om dere gjør det, vil jeg raskt og umiddelbart gjengjelde dere på eget hode.
5 For dere har tatt mitt sølv og min gull, og ført mine kostbare skatter inn i deres templer.
14 Hyl, dere skip fra Tarshish, for deres styrke er lagt øde.
15 Og det skal skje på den dagen at Tyrus blir glemt i sytti år, som én konges levetid; etter sytti år skal Tyrus synge som en hore.
2 Menneskesønn, fordi Tyrus har sagt om Jerusalem: «Se, de porter som hørte til folket er knust; de har vendt seg mot meg, og jeg skal gjenoppbygge dem, for de er lagt i ruiner.»
3 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus, og vil føre mange folkeslag opp mot deg, slik havet får sine bølger til å reise seg.
4 De skal rive ned murene i Tyrus og knuse tårnene hennes; jeg vil også skrape bort alt støv fra henne og gjøre henne lik toppen av en klippe.
11 «Gråt, dere innbyggere i Maktesh, for alle kjøpmenn skal kuttes ned, og alle de som bærer sølv skal utryddes.»
15 Kjøpmennene, som ble beriket gjennom henne, skal stå på avstand, redde for hennes pine, og gråte og jamre.
27 Din rikdom, dine markeder, dine varer, dine sjømenn og styrmenn, dine tettarbeidere og de som omsettelige dine varer, og alle dine krigere som er hos deg og i hele ditt følge, vil falde midt i havene på dagen for din undergang.
15 Mennene fra Dedan var dine kjøpmenn; din handel omfattet mange øyer, og de brakte deg gaver i form av horn av elfenben og ebony.
16 Syria var din kjøpmann på grunn av mangfoldet av varer du produserte; på dine markeder ble det handlet med smaragder, purpur, brodert arbeid, fint lin, korall og agat.
11 Og jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, for ingen kjøper lenger deres varer.
12 Søn av menneske, ta opp en klagesang over Tyrs konge og si til ham: Slik sier Herren, Gud: Du har forseglet helheten, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
14 Med konger og rådgivere på jorden, som hadde reist øde steder for seg selv;
10 Men jeg vil sende en ild over Tyros mur, som skal fortære dens palasser.
13 Du som bor over mange vann, rik på skatter, ditt endested er kommet, og grådighetens mål er nådd.