Jeremia 31:2

o3-mini KJV Norsk

Slik sier HERREN: De folkeslag som overlevde sverdet, fant nåde i ødemarken; selv Israel, da jeg lot ham hvile.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 95:11 : 11 Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.
  • 4 Mos 10:33 : 33 De forlot Herrens fjell etter en reise på tre dager, og Herrens paktark gikk foran dem i disse tre dagene for å finne et hvilested.
  • 5 Mos 1:33 : 33 Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.
  • 5 Mos 2:7 : 7 For HERREN, din Gud, har velsignet deg i alt du har gjort; han ser hvordan du vandrer gjennom denne store ørkenen. I førti år har HERREN, din Gud, vært med deg, og du har ikke manglet noe.
  • 5 Mos 8:2-3 : 2 Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han ga deg manna, som du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre; for å la deg få vite at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Herrens munn.
  • 5 Mos 8:16 : 16 Han som ga deg manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han skulle gjøre godt mot deg til slutt.
  • 5 Mos 12:9 : 9 For dere har ennå ikke kommet til den hvile og arv som HERREN, deres Gud, gir dere.
  • Neh 9:12-15 : 12 Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du kom ned til Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og du ga dem rettferdige dommer og sanne lover, gode bestemmelser og bud. 14 Du gjorde dem også kjent med din hellige sabbat og ga dem påbud, bestemmelser og lover gjennom Moses, din tjener. 15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.
  • Sal 78:14-16 : 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med ildlys. 15 Han splittet klippene i ødemarken og lot dem drikke som om vannet rant fra dypet. 16 Han fikk bekker til å flyte ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
  • Sal 78:23-29 : 23 Selv om han hadde befalte skyene ovenfra og åpnet himmelens dører, 24 og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste av den maten som tilhørte englene; han sendte dem rikelig med kjøtt. 26 Han lot en østlig vind blåse ned fra himmelen, og med sin makt brakte han en sørlig vind. 27 Han lot kjøtt regne ned over dem som støv, og fjærkledde fugler komme som den tallrike sanden ved havet. 28 Og han lot det falle midt i deres leir, omkring boligene deres. 29 De spiste og ble mette, for han gav dem alt de lengtet etter.
  • Sal 78:52 : 52 Men han lot sitt eget folk komme ut som sauer, og ledet dem gjennom ørkenen som en samlet flokk.
  • 2 Mos 1:16 : 16 Han sa: 'Når dere utfører jordmoroppdrag for de hebraiske kvinnene, og ser dem på fødebordet, skal dere, hvis barnet er en gutt, drepe ham; men hvis det er en jente, skal hun leve.'
  • 2 Mos 1:22 : 22 Farao befalte alt sitt folk: 'Hver gutt som blir født, skal kastes i elven, men hver jente skal la leve.'
  • 2 Mos 2:23 : 23 Med tidens gang skjedde det at Egypts konge døde, og Israels barn støttek opprørt over slaveriets undertrykkelse. De ropte, og deres rop steg opp til Gud på grunn av slaveriet.
  • 2 Mos 5:21 : 21 og de sa til dem: Må Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss til et avskyelig syn i Faraos øyne og i hans tjenestemenns øyne, slik at de nå er beredt til å ta sverdet for å drepe oss.
  • 2 Mos 12:37 : 37 Israels barn dro fra Ramses til Sukot, om lag sekshundre tusen menn til fots, i tillegg til kvinner og barn.
  • 2 Mos 14:8-9 : 8 Og Herren gjorde farao, Egypts konge, sin hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn, mens de dro med kraft. 9 Men egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og stridsvogner, med hans ryttermenn og hær, og innhentet dem som slo leir ved havet, ved Pihahiroth, foran Baalzephon. 10 Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?' 12 Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
  • 2 Mos 15:9-9 : 9 Fienden sa: «Jeg skal forfølge, jeg skal ta dem igjen, og dele byttet; min begjær skal få sin lyst på dem; jeg vil trekke mitt sverd, og min hånd vil ødelegge dem.» 10 Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vann.
  • 2 Mos 17:8-9 : 8 Da kom amalekittene og kjempet mot Israel ved Rephidim. 9 Moses sa til Joshua: 'Utvelg menn for oss, gå ut og kjemp mot Amalek; i morgen skal jeg stå på fjellets topp med Guds stav i hånden.' 10 Joshua gjorde som Moses hadde sagt, og kjempet mot Amalek. Moses, Aron og Hur gikk opp til fjellets topp. 11 Når Moses holdt sin hånd oppe, seiret Israel; men da han senket hånden, fikk Amalek overtaket. 12 Moses' hender ble tunge, så de la en stein under ham, og han satte seg der. Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene siden og den andre på den andre, slik at hendene forble stabile til solnedgang. 13 Joshua nedkjempet Amalek og hans folk med sverdets egg.
  • 2 Mos 33:14 : 14 Han svarte: «Min nærhet skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
  • 4 Mos 14:20 : 20 Og HERREN sa: «Jeg har tilgitt etter ditt ord.»
  • 5 Mos 1:30 : 30 Herren, deres Gud, som går foran dere, skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt, rett foran øynene deres;
  • Sal 105:37-43 : 37 Han førte dem også ut med sølv og gull, og det var ikke en svake sjel blant deres stammer. 38 Egypt ble glad da de dro, for frykten for dem falt over landet. 39 Han spredte en sky som dekke og ild til å lyse i nattens mørke. 40 Folket etterspurte, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelens brød. 41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut og rant i det tørre som en elv. 42 For han husket sitt hellige løfte, og Abraham, sin tjener. 43 Han førte ut sitt folk med glede og sine utvalgte med fryd:
  • Sal 136:16-24 : 16 Til ham som førte sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig. 17 Til ham som slo store konger, for hans miskunn varer evig. 18 Og drepte berømte konger, for hans miskunn varer evig. 19 Sihon, kongen av amoréerne, for hans miskunn varer evig. 20 Og Og, kongen av Bashan, for hans miskunn varer evig. 21 Og ga deres land som en arv, for hans miskunn varer evig. 22 En arv til Israel, hans tjener, for hans miskunn varer evig. 23 Han som husket oss i vår nød, for hans miskunn varer evig. 24 Og løste oss fra våre fiender, for hans miskunn varer evig.
  • Jes 63:7-9 : 7 Jeg vil minnes HERRENS miskunnhet og hans lovsang, slik han har skjenket oss alt han besitter, og den store godheten han har vist Israels hus, gitt dem etter sin barmhjertighet og overfloden i sin miskunnhet. 8 For han sa: 'Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke lyver'; og slik ble han deres frelser. 9 I all deres nød ble han selv utsatt, og engelen ved hans nærvær frelste dem. I sin kjærlighet og barmhjertighet løste han dem, og han bar dem og førte dem gjennom alle de gamle dagene. 10 Men de gjorde opprør og irriterte hans hellige ånd, derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem. 11 Da husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: 'Hvor er den som førte dem opp ut av havet med hyrden for sin flokk? Hvor er den som la sin hellige ånd i dem?' 12 Den som førte dem med Moses sin strålende høyre hånd og delte vannet foran dem, for å gi seg selv et evig navn? 13 Den som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, for at de ikke skulle snuble? 14 Som et dyr som går ned i en dal, lot HERRENS ånd ham hvile. Slik ledet du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
  • Jer 2:2 : 2 Gå og rop til Jerusalem, og si: Slik sier Herren: Jeg husker deg, din ungdoms godhet og den kjærlighet du hadde i forlovelsestidene, da du fulgte meg gjennom ørkenen i et land som var usådd.
  • Esek 20:14-17 : 14 Likevel trakk jeg min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for hedningene, i hvis øyne jeg hadde ført dem ut. 15 Jeg strakte også ut min hånd mot dem i ødemarken, og nektet å føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter over av melk og honning og er alle landenes herlighet; 16 fordi de foraktet mine dommer og ikke fulgte mine lover, men forurenset mine sabbater, for deres hjerte fulgte deres avguder. 17 Men mitt øye skånnet dem fra å bli fullstendig ødelagt, og jeg utslettet dem ikke i ørkenen.
  • Matt 11:28 : 28 Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder, så skal jeg gi dere hvile.
  • Hebr 4:8-9 : 8 For om Jesus hadde gitt dem hvile, ville han ikke senere ha talt om en annen dag. 9 Derfor er det fortsatt en hvile for Guds folk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Samtidig, sier HERREN, skal jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

  • 7 For slik sier HERREN: Syng gledelig for Jakob, og rop med jubel blant nasjonenes ledere; forkynn, lovpris og si: «O HERRE, frels ditt folk, Israels rester!»

  • 73%

    1 For Herren vil ha miskunn med Jakob, og han vil ennå velge Israel og sette dem i sitt eget land; og fremmede skal slås sammen med dem, og de skal holde seg fast ved Jakobs hus.

    2 Folket skal ta dem og føra dem til sitt sted, og Israels hus skal eie dem i Herrens land som tjenere og tjenestekvinner; de skal ta dem til fange – de som en gang tok dem til fange – og de skal herske over sine undertrykkere.

    3 Det skal skje den dagen at Herren gir deg hvile fra din sorg, fra din frykt og fra den harde trelldom du ble tvunget til å tjene.

  • 3 HERREN har lenge åpenbart seg for meg og sagt: «Jeg har elsket deg med en evig kjærlighet; derfor har jeg lokket deg med nåde.»

  • 11 For jeg er med deg, sier HERREN, for å frelse deg; selv om jeg fullstendig skulle ødelegge alle nasjoner der jeg har spredt deg, vil jeg ikke fullstendig utslette deg. Jeg vil rette deg i den grad det er nødvendig, og du vil ikke forbli helt uten straff.

  • 16 Og det skal bli en vei for den gjenlevende rest av hans folk som gjenstår fra Assyria – slik som for Israel den dagen de steg opp fra landet Egypt.

  • 72%

    3 For se, dagene kommer, sier HERREN, da jeg vil bringe tilbake fangenskapet for mitt folk Israel og Juda. Jeg vil føre dem tilbake til det landet jeg gav til deres fedre, og de skal få det i besittelse.

    4 Disse er de ord HERREN talte om Israel og om Juda.

  • 15 For slik sier HERREN, GUDEN, den Hellige av Israel: «I omvendelse og hvile skal dere bli frelst; i ro og tillit skal deres styrke ligge – men dere vil ikke.»

  • 8 Men jeg vil etterlate en rest, slik at noen blant dere skal unnslippe sverdet blant nasjonene når dere spres over landene.

  • 14 Og jeg vil la meg finne av dere, sier Herren; jeg vil fjerne deres fangenskap og samle dere fra alle nasjoner og fra alle de stedene jeg har drevet dere til, og så vil jeg føre dere tilbake til det stedet hvor jeg førte dere bort som fanger.

  • 25 Slik sier Herren, Gud: Når jeg har samlet Israels hus fra folkeslagene der de er spredt, og de blir helliget blant hedningene, da skal de bo i landet jeg har gitt til min tjener Jakob.

  • 23 Slik sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Ordene skal fortsatt bli brukt i Juda og i alle dens byer når jeg bringer deres fangenskap tilbake. HERREN velsigne deg, bolig for rettferdighet og fjell av hellighet!

  • 10 Hør ordet til HERREN, alle nasjoner, og kunngjør det på fjerne øyer; si: «Den som spredte Israel, vil samle ham og vokte over ham, slik en hyrde gjør med sin flokk.»

  • 71%

    19 Jeg vil bringe Israel tilbake til sin bolig, og han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal fylles på Efraims og Gileads fjell.

    20 I de dager, og på den tiden, sier Herren, skal ingen spor av Israels ugudelighet finnes, og Judas synder skal heller ikke oppdages, for jeg vil tilgi dem jeg har bevart.

  • 29 Salig er du, Israel! Hvem er som deg, du folk frelst av Herren, hjelpskjoldet ditt og sverdet for din opphøyelse? Dine fiender skal vise seg løgnaktige for deg, og du skal trampe deres høye steder.

  • 15 Og det skal skje, etter at jeg har revet dem opp, at jeg vil vende tilbake, vise dem barmhjertighet og bringe dem tilbake, hver enkelt til sin arv og til sitt land.

  • 9 Derfor er det fortsatt en hvile for Guds folk.

  • 4 Men da de, midt i sin nød, vendte seg til HERREN, Israels Gud, og søkte ham, ble han funnet av dem.

  • 11 Herren sa: «Sannelig skal det gå godt for ditt overskudd; jeg vil la fienden tilkalle velsignelse over deg i ondskapens og prøvelsens tid.»

  • 8 Slik sier Herren: I rett tid hørte jeg deg, og på en frelsesdag hjalp jeg deg. Jeg vil bevare deg og gjøre deg til et pakttegn for folket, for å befeste jorden og la de øde landene bli arvet.

  • 8 Etter mange dager vil du bli besøkt; i de siste dager skal du komme til landet som er hentet tilbake fra sverdet, og som er samlet fra mange folk, mot Israels fjell, de evig øde områdene. Likevel hentes det fram fra nasjonene, og alle skal bo trygt der.

  • 7 Og den gjenværende del av Jakob skal være midt blant mange folk, som dugg fra Herren, som regn over gresset, som ikke nøler med å komme, og ikke venter på mennesker.

  • 70%

    20 På den dagen skal Israels resterende, og de som har unnsluppet Jakobs hus, ikke lenger sætte sin lit til den som slo dem, men de skal stole på HERREN, Israels Hellige, i sannhet.

    21 Resten skal vende tilbake – selv Jakobs utvalgte – til den mektige Gud.

  • 27 Esaias roper også om Israel: Selv om antallet Israels barn er som sanden ved havet, skal et remnant bli frelst:

  • 2 Gå og rop til Jerusalem, og si: Slik sier Herren: Jeg husker deg, din ungdoms godhet og den kjærlighet du hadde i forlovelsestidene, da du fulgte meg gjennom ørkenen i et land som var usådd.

  • 9 Slik sier HERRENS hærherre: De skal nøye samle opp restene av Israel, som en vinplukker som plukker druer og vender hånden tilbake med sine kurver.

  • 70%

    17 For jeg vil gjenopprette deg og helbrede dine sår, sier HERREN; for de kalte deg en utstøtt og sa: «Dette er Sion, som ingen søker etter.»

    18 Slik sier HERREN: «Se, jeg vil gjenreise fangenskapet for Jakobs telt og vise miskunn mot hans boligsteder; byen skal bygges opp på sin egen haug, og palasset skal forbli slik det en gang var.»

  • 18 Mitt folk skal bo i en fredelig bolig, i trygge hjem og i stille hvilesteder.

  • 17 Si derfor: 'Slik sier Herren, Gud: Jeg vil samle dere fra folkeslagene, forene dere fra de landene dere er spredt til, og gi dere Israels land.'

  • 5 For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda for sin Gud, HERRENS Hærers HERRE; selv om landet deres var fylt med synd mot Israels Hellige.

  • 31 For ut av Jerusalem skal en rest gå frem, og de som unnslipper fra Sions fjell; HERRENS iver skal få dette til å skje.

  • 12 Jeg vil også etterlate et lidende og fattig folk midt iblant deg, og de skal stole på HERRENS navn.

  • 14 Derfor, se, jeg skal lokke henne og føre henne inn i ødemarken, og tale vennlig til henne.

  • 70%

    35 Så lenge landet ligger øde, skal det hvile; for det hvilte ikke i deres sabbater da dere bodde der.

    36 Over dem som er igjen av dere vil jeg sende utmattelse i hjertene deres mens de er i fiendens land; som lyden av rystede blader vil de bli jaget, og de skal flykte som om de flykter fra et sverd, og falle uten at noen forfølger dem.

  • 2 På den dagen skal Herrens gren være vakker og prektig, og jordens frukt skal være utmerket og tiltalende for den overlevende Israels folk.

  • 26 For Herren så hvor bittert Israel led, for det var ingen som ble tatt til fange, ingen som var igjen, ingen som kom til deres hjelp.

  • 31 O generasjon, se Herrens ord: Har jeg vært som en øde ørken for Israel, et land av mørke? Hvorfor sier da mitt folk: 'Vi er herrer; vi skal aldri vende tilbake til deg'?

  • 7 Kysten skal tilhøre den gjenværende del av Judas hus; der skal de få næring, og om kvelden skal de hvile i Ashkelons hus, for Herren, deres Gud, vil besøke dem og løse dem fra fangenskapet.

  • 25 Som HERREN, Hærskarers Herre, skal velsigne, og han sier: «Velsignet være Egypt, mitt folk, Assyria, arbeidet av mine hender, og Israel, min arv.»

  • 2 Judah var hans helligdom, og Israel hans herredømme.

  • 12 Slik sier HERREN: Selv om de er stille og talrike, skal de likevel bli kappet ned når han går forbi. Selv om jeg har straffet deg, vil jeg ikke plage deg mer.

  • 3 For HERREN skal trøste Sion; han vil trøste alle hennes øde steder, og gjøre hennes villmark til Edens hage og hennes ørken til HERRENS hage. Der skal det finnes glede og fryd, takknemlighet og sang.

  • 27 Når jeg har tatt dem tilbake fra folkene, samlet dem fra fiendenes land og blitt helliget i dem for mange nasjoners øyne;