Jeremia 49:24
Damaskus har blitt svekket og vender seg om for å flykte, for frykten har grepet henne; kval og sorg har tatt henne, som en kvinne i fødsel.
Damaskus har blitt svekket og vender seg om for å flykte, for frykten har grepet henne; kval og sorg har tatt henne, som en kvinne i fødsel.
Damaskus er blitt kraftløs; hun vender seg for å flykte, og redsel har grepet henne. Angst og smerter har fått tak i henne, som hos en kvinne i fødselsrier.
Damaskus er blitt svak; hun vender seg for å flykte. Skjelvingen har grepet henne; angst og rier har tatt henne, som hos en fødende kvinne.
Damaskus har mistet motet; hun vender seg for å flykte. Skjelv har grepet henne, angst og veer har grepet henne som hos en fødende.
Damaskus er blitt svak, har vendt seg for å flykte; frykt har grepet henne, hun kjenner smerte og angst, som en fødende kvinne.
Damaskus har blitt svak, og vender seg for å flykte, og frykt har grepet henne: Angst og smerter har tatt henne, som en kvinne i barns nød.
Damaskus er blitt svak, og vender seg for å flykte; frykten har grepet henne; kval og sorg har tatt henne, som en kvinne i fødselsveer.
Damaskus har mistet motet, den har vendt seg for å flykte, og redsel har grepet den. Angst og smerter har fanget den som en fødende kvinne.
Damaskus er blitt svak, snur seg for å flykte, og frykt har grepet henne: bekymring og sorger har tatt henne, som en kvinne i fødselsve:
Damaskus er blitt svak, snur seg for å flykte, og frykt har grepet henne: bekymring og sorger har tatt henne, som en kvinne i fødselsve:
Damaskus har blitt svak, hun vender seg til å flykte. Skjelving har grepet henne, smerte og fødselsveer som hos en fødende kvinne.
Damascus has grown weak; she turns to flee, and trembling has seized her. Anguish and pain have gripped her like a woman in labor.
Damaskus har blitt slapp, hun har snudd seg for å flykte, og skjelving grep henne. Nød og smerte holdt henne fast som en fødende kvinne.
Damascus haver ladet (Hænderne) synke, den haver vendt sig til at flye, og Forfærdelse haver betaget den; Angest og Smerter have grebet den som hende, der føder.
Damascus is waxed feeble, and turneth herself to flee, and fear hath seized on her: anguish and sorrows have taken her, as a woman in travail.
Damaskus er blitt svak, og vender seg bort for å flykte, og frykt har grepet henne: kvaler og smerter har tatt henne, som en kvinne i fødsel.
Damascus has become feeble, and turns herself to flee, and fear has seized her: anguish and sorrows have taken her like a woman in labor.
Damaskus er blitt svak, hun vender seg for å flykte, skjelvende har grepet henne: angsten og smertene har holdt henne som en fødende kvinne.
Damaskus er blitt redd og har snudd for å flykte. Frykten har overvunnet henne, nød og kvaler har grepet henne, som en fødende kvinne.
Damaskus har blitt svak, hun snur seg om for å flykte, og skjelving har grepet henne: angst og sorger har tatt tak i henne, som en kvinne i fødselsveer.
Damaskus er blitt kraftløs, hun går til flukt, frykt har værgrep henne: smerte og sorger har kommet over henne, som på en kvinne i fødselsveer.
Damascus{H1834} is waxed feeble,{H7503} she turneth{H6437} herself to flee,{H5127} and trembling{H7374} hath seized{H2388} on her: anguish{H6869} and sorrows{H2256} have taken{H270} hold of her, as of a woman in travail.{H3205}
Damascus{H1834} is waxed feeble{H7503}{(H8804)}, and turneth{H6437}{(H8689)} herself to flee{H5127}{(H8800)}, and fear{H7374} hath seized{H2388}{(H8689)} on her: anguish{H6869} and sorrows{H2256} have taken{H270}{(H8804)} her, as a woman in travail{H3205}{(H8802)}.
Damascus shalbe sore afrayde, & shal fle, tremblinge shal come vpon her. Sorowe and payne shal ouer take her as a woman trauelinge of childe.
Damascus is discouraged, and turneth her selfe to flight and feare hath seased her: anguish & sorowes haue taken her as a woman in trauaile.
Damascus shalbe sore afraide, and shal flee: trembling commeth vpon her, sorowe and payne shall ouertake her, as a woman trauayling of chylde.
Damascus is waxed feeble, [and] turneth herself to flee, and fear hath seized on [her]: anguish and sorrows have taken her, as a woman in travail.
Damascus has grown feeble, she turns herself to flee, and trembling has seized on her: anguish and sorrows have taken hold of her, as of a woman in travail.
Feeble hath been Damascus, She turned to flee, and fear strengthened her, Distress and pangs have seized her, as a travailing woman.
Damascus is waxed feeble, she turneth herself to flee, and trembling hath seized on her: anguish and sorrows have taken hold of her, as of a woman in travail.
Damascus is waxed feeble, she turneth herself to flee, and trembling hath seized on her: anguish and sorrows have taken hold of her, as of a woman in travail.
Damascus has become feeble, she is turned to flight, fear has taken her in its grip: pain and sorrows have come on her, as on a woman in birth-pains.
Damascus has grown feeble, she turns herself to flee, and trembling has seized on her: anguish and sorrows have taken hold of her, as of a woman in travail.
The people of Damascus will lose heart and turn to flee. Panic will grip them. Pain and anguish will seize them like a woman in labor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Se, han skal reise seg og fly som ørnen, og spre sine vinger over Bozrah; og den dagen skal hjertet til Edoms mektige menn være som hjertet til en kvinne i fødselssmerter.
23 Om Damaskus: Hamath er forvirret, og Arpad også, for de har hørt onde nyheter; de er motløse, og sorg råder ved havet, som ikke kan få ro.
1 Byrden over Damaskus. Se, Damaskus skal fratas sin status som by og bli en ruinhaug.
2 Aroers byer er forlatt; de skal bli til beitemark for flokker som legger seg uten frykt.
24 Vi har hørt om deres ry, og våre hender blir svake; sorg og smerte griper oss, som hos en kvinne i fødsel.
25 Hvordan kan den lovprisningens by, min glede, ikke bli bevart?
26 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren over himmelferden.
27 Og jeg skal tenne en ild i murene til Damaskus, som skal fortære palassene til Benhadad.
43 Babylonias konge har hørt om dem, og hans hender har sviktet; han er overveldet av sorg og smerte, som en kvinne under fødsel.
6 Der tok frykten tak i dem, og smerte som hos en kvinne i fødsel.
31 For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, og en smerte som den til en som føder sitt førstefødte barn; datteren av Sion sørger, sprer ut hendene sine og sier: «Ve meg nå, for min sjel er tynget av morderes hender.»
8 De vil frykte, for smerter og sorg skal ta tak i dem; de vil lide som en fødende kvinne, og bli forundret over hverandre, med ansikter som flammer.
23 Å, du som bor i Libanon og bygger redet ditt i sedertrærne – hvor ynkelig du vil være når smerter rammer deg, som smerten ved en kvinnes fødsel!
3 Derfor er mine lår fylt med smerte: smerter har grepet meg som en fødende kvinnes smerte. Jeg ble bøyd ned ved hørelsen av det, og jeg ble grepet av skrekk ved synet.
1 Herrens ords byrde i Hadrachs land, og Damaskus skal være dens hvilested: når menneskers øyne, alle Israels stammer, vender seg mot Herren.
41 Kerioth er erobret, festningene overrasket, og de mektiges hjerter i Moab på den dagen skal være som et kvinnes hjerte under fødselssmerter.
9 Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.
10 Lid og strev for å føde, Zions datter, som en kvinne i fødestadiet, for nå skal du forlate byen, bo på landet og til og med dra til Babel; der skal du bli løsrevet, der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
10 Hun er tom, forlatt og øde; hjertet smelter, knærne slår sammen, smerte gjennomsyrer alle lår, og alle ansiktene mørkner.
26 Hennes porter skal gråte og sørge, og den forlatte byen vil sitte på jorden.
5 Jeg vil også knuse porten i Damaskus, kutte ut innbyggerne fra Aven-sletten, og den som bærer septeret fra Edens hus; og Syriens folk skal tas til fange hos Kir, sier Herren.
5 For slik sier HERREN: «Vi har hørt en stemme full av skjelving og frykt, og ikke av fred.»
6 Spør dere selv: Er det en mann som virkelig er i fødselsmerter? Hvorfor ser jeg at hver mann legger hånden på midjen, som en kvinne i fødsel, og at alle ansikter er blitt bleke?
17 Som en fødende kvinne, nær den stund når hun skal føde, er i smerte og roper ut av kvalene, slik har vi vært for deg, Herre.
17 Alle hender skal bli svake, og alle knær skal vakle som vann.
4 For før barnet kan uttale: «Min far, min mor», skal kongen av Assyria ta bort Damaskus’ rikdom og Samarjas bytte.
18 Damaskus var din kjøpmann, på grunn av mangfoldet av varene du produserte, med vin fra Helbon og hvit ull.
19 Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
12 I byen hersker ødeleggelse, og porten er rammet av herjing.
24 Egypts datter skal bli til skamme, og hun skal bli overgitt til folket i nord.
7 Og når de spør deg: «Hvorfor gråter du?», skal du svare: «På grunn av budskapet, for det nærmer seg.» Hvert hjerte skal smelte, alle hender bli svake, enhver ånd skal fatte, og alle knær skal vakle som vann; se, det kommer, og det skal inntreffe, sier Herren Gud.
14 Jeg har lenge holdt min ro; jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå vil jeg rope som en kvinne i fødestad, og straks ødelegge og fortære alt.
3 Slik sier Herren: For tre overtredelser av Damaskus, og for fire, vil jeg ikke la straffen holdes tilbake, for de har tresket Gilead med jernredskaper.
47 Frykt og felle har kommet over oss, ødeleggelse og ruin.
14 Folkene skal høre og bli redde; sorg skal gripe innbyggerne i Palestina.
15 Da skal høvdingene i Edom bli forbauset; de mektige i Moab skal skjelve, og alle innbyggerne i Kanaan vil smelte bort.
9 Hun som har født syv, forfaller; hun har gitt opp ånden. Hennes dag tar slutt mens det ennå er dag, og hun er fylt med skam og forvirring. Det som gjenstår, skal jeg utlevere til sverdet foran dens fiender, sier Herren.
10 Likevel ble hun bortført, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også knust midt på alle gatene, og lodd ble trukket for hennes æresmenn, mens alle hennes store menn ble bundet i lenker.
30 Babylons mektige menn har unnlatt å kjempe og holdt seg tilbake; deres styrke har sviktet – de har handlet som kvinner, satt fyr på hennes boliger, og murene hennes er brutt ned.
18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall, ja, øyene i havet skal uro ved din avreise.
4 Hvorfor skryter du i dalene, din rennende dal, o frafalt datter, som stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
56 Den skjøre kvinnen blant dere, som ikke tør å sette sin fot på jorden på grunn av sin følsomhet, skal se ondt på mannen til sitt hjerte, mot sin sønn og sin datter,
3 Juda har gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom; hun bor nå blant hedninger og finner ingen hvile, for alle hennes forfølgere har omringet henne fra alle kanter.
8 Jerusalem har syndet grufullt; derfor er hun forvist. Alle som en gang ærmet henne, forakter henne nå fordi de har sett hennes skam; ja, hun sørger og vender seg bort.
32 at passasjene er blokkert, sivene er brent med ild, og krigsfolkene er skremt.
1 Hvordan hviler byen nå, ensom, den som en gang var full av mennesker! Hvordan har den blitt som en enke! Den som en gang var fremstående blant nasjoner og en prinsesse blant provinser, hvordan har den blitt underlagt tributt?
17 Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.
11 Skjelv, dere kvinner som lever i velstand; bli fortvilet, dere uforsiktige; riv av dere klærne og gjør dere nakne, og snør sekkklær om livet.
10 Dra gjennom ditt land som en elv, du datter av Tarshish, for din styrke er oppbrukt.
19 Ve da dem som er gravide og dem som ammer i disse dager!