Jeremia 6:24
Vi har hørt om deres ry, og våre hender blir svake; sorg og smerte griper oss, som hos en kvinne i fødsel.
Vi har hørt om deres ry, og våre hender blir svake; sorg og smerte griper oss, som hos en kvinne i fødsel.
Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.
Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.
Vi har hørt ryktet om dem, våre hender mister kraft, angst har grepet oss, smerte som en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender blir svake; angst har grepet oss, og smerte, som en kvinne i fødsel.
Vi har hørt ryktene, våre hender er maktesløse. Frykt har grepet oss, smerte som en kvinne som føder.
Vi har hørt ryktet om dem; våre hender blir svake. Angst har grepet oss, lidelsen som hos en fødende kvinne.
Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
Vi har hørt om dets rykte, våre hender mister kraft, nød har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
We have heard the report about them, and our hands hang limp. Anguish has gripped us, pain like that of a woman in labor.
Vi har hørt ryktet om dem, våre hender faller kraftløse, angst griper oss, smerte som en fødende kvinne.
Vi have hørt Rygte derom, vore Hænder ere nedsjunkne; Angest haver betaget os, (ja) Smerte, som hendes, der føder.
We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, and pain, as of a woman in travail.
Vi har hørt ryktet om dem: våre hender er svake: angst har grepet oss, og smerte, som en fødende kvinne.
We have heard the report, our hands grow weak; anguish has taken hold of us, and pain, as of a woman in labor.
Vi har hørt om det; våre hender er blitt svake; angst har grepet oss, og veer som en fødende kvinne.
Vi har hørt lyden deres, hendene våre er blitt svake, nød har grepet oss, som smerte hos en fødende kvinne.
Vi har hørt om det; våre hender blir kraftløse: angst har tatt grep om oss, og smerter som en fødende kvinne.
Nyheten om det har nådd våre ører; våre hender har blitt svake: vi er i trøbbel og smerte, som smerten til en kvinne i fødsel.
We have heard{H8085} the report{H8089} thereof; our hands{H3027} wax feeble:{H7503} anguish{H6869} hath taken hold{H2388} of us, [and] pangs{H2427} as of a woman in travail.{H3205}
We have heard{H8085}{(H8804)} the fame{H8089} thereof: our hands{H3027} wax feeble{H7503}{(H8804)}: anguish{H6869} hath taken hold{H2388}{(H8689)} of us, and pain{H2427}, as of a woman in travail{H3205}{(H8802)}.
Then shal this crie be herde: Oure armes are feble, heuynes and sorow is come vpon vs, as vpon a woman trauelinge with childe.
We haue heard their fame, and our handes waxe feeble sorrowe is come vpon vs, as the sorrowe of a woman in trauaile.
The fame of them haue we hearde, our armes are feeble, heauinesse and sorowe is come vpon vs, as vpon a woman trauayling with chylde.
We have heard the fame thereof: our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, [and] pain, as of a woman in travail.
We have heard the report of it; our hands wax feeble: anguish has taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
`We have heard its sound, feeble have been our hands, Distress hath seized us, pain as of a travailing woman.
We have heard the report thereof; our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, `and' pangs as of a woman in travail.
We have heard the report thereof; our hands wax feeble: anguish hath taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
The news of it has come to our ears; our hands have become feeble: trouble has come on us and pain, like the pain of a woman in childbirth.
We have heard its report; our hands wax feeble: anguish has taken hold of us, [and] pangs as of a woman in travail.
The people cry out,“We have heard reports about them! We have become helpless with fear! Anguish grips us, agony like that of a woman giving birth to a baby!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43 Babylonias konge har hørt om dem, og hans hender har sviktet; han er overveldet av sorg og smerte, som en kvinne under fødsel.
17 Som en fødende kvinne, nær den stund når hun skal føde, er i smerte og roper ut av kvalene, slik har vi vært for deg, Herre.
18 Vi har båret barn og vært i smerte, som om vi bare hadde frambrakt vind; vi har ikke oppnådd noen frelse på jorden, og heller ikke har verdens folk falt.
31 For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, og en smerte som den til en som føder sitt førstefødte barn; datteren av Sion sørger, sprer ut hendene sine og sier: «Ve meg nå, for min sjel er tynget av morderes hender.»
6 Der tok frykten tak i dem, og smerte som hos en kvinne i fødsel.
5 For slik sier HERREN: «Vi har hørt en stemme full av skjelving og frykt, og ikke av fred.»
6 Spør dere selv: Er det en mann som virkelig er i fødselsmerter? Hvorfor ser jeg at hver mann legger hånden på midjen, som en kvinne i fødsel, og at alle ansikter er blitt bleke?
3 Derfor er mine lår fylt med smerte: smerter har grepet meg som en fødende kvinnes smerte. Jeg ble bøyd ned ved hørelsen av det, og jeg ble grepet av skrekk ved synet.
23 De skal ta tak i bue og spyd; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet; lyden deres brøler som havet, og de rir på hester, oppstilt som krigsførende menn mot deg, Sions datter.
25 Gå ikke ut på markene, og vandre ikke langs veiene, for fiendens sverd og frykt er overalt.
23 Om Damaskus: Hamath er forvirret, og Arpad også, for de har hørt onde nyheter; de er motløse, og sorg råder ved havet, som ikke kan få ro.
24 Damaskus har blitt svekket og vender seg om for å flykte, for frykten har grepet henne; kval og sorg har tatt henne, som en kvinne i fødsel.
7 Derfor skal alle hender feile, og hvert menneskes hjerte skal smelte.
8 De vil frykte, for smerter og sorg skal ta tak i dem; de vil lide som en fødende kvinne, og bli forundret over hverandre, med ansikter som flammer.
17 Alle hender skal bli svake, og alle knær skal vakle som vann.
10 Hun er tom, forlatt og øde; hjertet smelter, knærne slår sammen, smerte gjennomsyrer alle lår, og alle ansiktene mørkner.
16 Da jeg hørte dette, skalv min kjerne; mine lepper dirret ved lyden – råte fylte mine ben, og jeg skalv innerst i meg, for å finne ro på trengselens dag; når han nærmer seg folket, vil han overfalle dem med sine hærer.
9 Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.
10 Lid og strev for å føde, Zions datter, som en kvinne i fødestadiet, for nå skal du forlate byen, bo på landet og til og med dra til Babel; der skal du bli løsrevet, der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
11 Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
18 La dem haste seg og frembringe klagesanger for oss, så våre øyne svømmer over av tårer og våre øyelokk strømmer med vann.
19 For fra Sion høres en stemme av klagesang: «Å, hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, og våre boliger har forkastet oss.»
14 Folkene skal høre og bli redde; sorg skal gripe innbyggerne i Palestina.
15 Da skal høvdingene i Edom bli forbauset; de mektige i Moab skal skjelve, og alle innbyggerne i Kanaan vil smelte bort.
7 Og når de spør deg: «Hvorfor gråter du?», skal du svare: «På grunn av budskapet, for det nærmer seg.» Hvert hjerte skal smelte, alle hender bli svake, enhver ånd skal fatte, og alle knær skal vakle som vann; se, det kommer, og det skal inntreffe, sier Herren Gud.
47 Frykt og felle har kommet over oss, ødeleggelse og ruin.
17 Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.
19 Min indre smerte, min indre smerte! Mitt hjerte verker og stønner i meg, og jeg kan ikke tie stille, for du har hørt, o min sjel, hornets lyd, krigens alarm.
14 Jeg har lenge holdt min ro; jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå vil jeg rope som en kvinne i fødestad, og straks ødelegge og fortære alt.
15 Vi søkte fred, men intet godt kom; vi ventet på helbredelse, men se, trøbbel!
6 Foran dem skal folket lide stor pine; alle ansikter skal mørkne.
23 Å, du som bor i Libanon og bygger redet ditt i sedertrærne – hvor ynkelig du vil være når smerter rammer deg, som smerten ved en kvinnes fødsel!
5 Våre nakker er under forfølgelse; vi sliter uten å få hvile.
6 Vi har gitt vår hånd til egypterne og assererne for å skaffe brød.
18 De følger hvert steg vi tar, slik at vi ikke kan ferdes fritt i gatene våre; vår ende er nær, våre dager er talt opp, for vår tid er kommet.
5 Derfor har jeg sett dem forbløffe seg og vende om; deres sterke menn er blitt nedkjempet, de har flyktet i all hast uten å se seg tilbake, for frykten har omringet dem, sier Herren.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
9 Hun som har født syv, forfaller; hun har gitt opp ånden. Hennes dag tar slutt mens det ennå er dag, og hun er fylt med skam og forvirring. Det som gjenstår, skal jeg utlevere til sverdet foran dens fiender, sier Herren.
9 For se, våre fedre har falt ved sverdet, og våre sønner, døtre og koner er nå tatt til fange på grunn av dette.
11 Mine øyne svikter i tårer, mitt indre er plaget, og min lever utøses over jorden for ødeleggelsen av min folks datter, for barna og spedbarnene besvimer i byens gater.
12 De spør sine mødre: «Hvor er kornet og vinen?» mens de besvimer som sårede i byens gater og deres sjeler utøses mot mors bryst.
9 For de fikk oss alle til å frykte ved å si: «Arbeidet vil bremse, deres hender vil bli svake, og da blir det ikke fullført.» Derfor, o Gud, styrk mine hender.
30 Babylons mektige menn har unnlatt å kjempe og holdt seg tilbake; deres styrke har sviktet – de har handlet som kvinner, satt fyr på hennes boliger, og murene hennes er brutt ned.
41 Kerioth er erobret, festningene overrasket, og de mektiges hjerter i Moab på den dagen skal være som et kvinnes hjerte under fødselssmerter.
17 Derfor er vårt hjerte svakt, og våre øyne har mistet sin glans.
16 Fra jordens ytterste har vi hørt sanger til ære for de rettferdige. Men jeg sa: «Min magresom, min magresom, ve meg! De bedragerske forhandlerne har handlet forrædersk; ja, de har handlet svært forrædersk.»
4 Forbered dere på krig mot henne; stå opp, og la oss dra av sted ved middagstid. Ve oss, for dagen ebber ut, og kveldsskyggene blir lange.
24 For skammen har oppslukt arbeidet til våre fedre siden vår ungdom – deres flokker, deres husdyr, deres sønner og deres døtre.
3 Ved lyden av hovslagene fra hans mektige hester, suset fra hans stridsvogner og rumlingen fra hjulene, skal fedrene ikke vende blikket mot sine barn på grunn av svake hender.