Jeremia 6:4
Forbered dere på krig mot henne; stå opp, og la oss dra av sted ved middagstid. Ve oss, for dagen ebber ut, og kveldsskyggene blir lange.
Forbered dere på krig mot henne; stå opp, og la oss dra av sted ved middagstid. Ve oss, for dagen ebber ut, og kveldsskyggene blir lange.
Gjør dere klare til krig mot henne! Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen svinner, kveldens skygger strekker seg.
Gjør dere klare til krig mot henne! Stå opp, la oss dra opp ved middagstid! Ve oss, for dagen har vendt; kveldsskyggene blir lange.
Gjør dere klare til krig mot henne! Reis dere, la oss gå opp ved middagstid! Ve oss, for dagen heller, kveldsskyggene blir lange.
Gjør dere klare til krig mot henne! Reis dere, la oss gå opp ved middagstid. Ve oss, for dagen svinner, og lange skygger faller.
Gjør dere klare til krig mot henne; reis dere, la oss gå opp ved middagstid. Ve oss, for dagen svinner hen, skyggene fra kvelden strekker seg ut.
Forbered krig mot henne; reis dere, og la oss dra opp ved lunsjtider. Ve oss! for dagen nærmer seg slutten, og skyggene blir lange.
Hellige krig mot henne, reis opp og la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! Dagen snur, skygger fra kvelden strekker seg ut.
«Gjør dere klare til kamp mot henne, kom og la oss gå opp ved høytlys dag. Ve oss, for dagen svinner, skyggene strekker seg ut mot kveld.
Gjør dere klare til krig mot henne. Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen går, og kveldsens skygger strekker seg ut.
Gjør dere klare til krig mot henne. Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen går, og kveldsens skygger strekker seg ut.
Gjør dere klare til kamp mot henne! Stå opp, la oss angripe ved middagstid! Ve oss, dagen helner, skumringens skygger forlenges.
Prepare for war against her! Arise, let us attack at noon! Woe to us, for the day is waning and the shadows of evening are lengthening.
«Gjør dere klar til kamp mot henne! Reis dere, la oss angripe ved høylys dag! Å, ve oss, for dagen hælder og skyggen av kvelden strekkes ut.»
Helliger en Krig imod hende, staaer op og lader os drage op om Middagen; vee os! thi Dagen vender sig, thi Aftenskygger udstrække sig.
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day goeth away, for the shadows of the evening are stretched out.
Forbered dere til krig mot henne; reis dere, og la oss gå opp ved middagstid. Ve oss! for dagen er på hell, skyggene av kvelden strekker seg ut.
Prepare war against her; arise, and let us go up at noon. Woe to us, for the day goes away, for the shadows of the evening are stretched out.
Forbered krig mot henne; stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen svinner, og skyggen av kvelden strekker seg ut.
Gjør dere klare til kamp mot henne, reis dere, og la oss dra opp ved middagstid. Ve oss, for dagen synker, skygger strekker seg ut mot kvelden.
Gjør dere klare til krig mot henne; reis dere, la oss gå opp om dagen. Ve oss! for dagen går mot slutten, skyggene fra kvelden strekker seg ut.
Gjør dere klare til krig mot henne; kom, la oss gå opp når solen står høyt. Ve oss! for dagen er snudd og skygger av kvelden strekker seg ut.
Make batell agaynst her (shal they saye:) Arise, let vs go vp, while it is yet daye. Alas, the daye goeth awaye, & the night shadowes fall downe:
Prepare warre against her: arise, and let vs goe vp toward the South: wo vnto vs: for the day declineth, and the shadowes of the euening are stretched out.
Make battayle against her shall they say aryse, let vs go vp whyle it is yet day: Alas the day goeth away, and the night shadowes fall downe.
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day goeth away, for the shadows of the evening are stretched out.
Prepare you war against her; arise, and let us go up at noon. Woe to us! for the day declines, for the shadows of the evening are stretched out.
Sanctify ye against her the battle, Rise, and we go up at noon. Wo to us, for turned hath the day, For stretched out are the shades of evening,
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day declineth, for the shadows of the evening are stretched out.
Prepare ye war against her; arise, and let us go up at noon. Woe unto us! for the day declineth, for the shadows of the evening are stretched out.
Make war ready against her; up! let us go up when the sun is high. Sorrow is ours! for the day is turned and the shades of evening are stretched out.
"Prepare war against her; arise, and let us go up at noon. Woe to us! For the day declines, for the shadows of the evening are stretched out.
They will say,‘Prepare to do battle against it! Come on! Let’s attack it at noon!’ But later they will say,‘Woe to us! For the day is almost over and the shadows of evening are getting long.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Stå opp, og la oss dra om natten for å ødelegge hennes palasser.
6For slik har HERRENS hærherre talt: Hugg ned trærne og reis en haug mot Jerusalem; dette er byen som skal få sin straff, for den er fullstendig preget av undertrykkelse.
3Gjeterne med sine flokker skal komme til henne; de skal slå opp telt rundt henne, og hver enkelt skal ha sitt sted.
9Forkynn dette blant hedningene; gjør dere klare til krig, vekk de sterke, la alle krigsfolkene nærme seg, la dem komme frem.
10Smi om plogskapene deres til sverd og beskjærelseskrokene deres til spyd, så de svake kan si: ‘Jeg er sterk.’
11Samle dere og kom, alle hedninger, og still dere samlet omkring; la der dine mektige komme ned, o HERREN.
23De skal ta tak i bue og spyd; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet; lyden deres brøler som havet, og de rir på hester, oppstilt som krigsførende menn mot deg, Sions datter.
24Vi har hørt om deres ry, og våre hender blir svake; sorg og smerte griper oss, som hos en kvinne i fødsel.
25Gå ikke ut på markene, og vandre ikke langs veiene, for fiendens sverd og frykt er overalt.
26O, datter av mitt folk, ikle deg sekkklær og dekk deg med aske; sørg som om du mistet ditt enebarn, med den mest bitre sorg, for ødeleggeren skal plutselig inntreffe over oss.
3Dere som utsetter den onde dagen og lar voldens sete nærme seg!
14Og se, ved skumring kommer trengsel; før morgenen er den borte. Dette er andelen til dem som plyndrer oss, og lottet til dem som røver oss.
7Morgenen er kommet for deg, du som bor i landet; tiden er inne, trengselsdagen er nær, og fjellenes ekko vil ikke klinge igjen.
11Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
26Angrip henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forsyningslagre, stable henne opp i hauger og fullstendig ødelegge henne: la ingenting av henne bli stående.
27Slakt alle hennes okser; la dem gå til slakt – ve over dem, for deres dag er kommet, tiden for deres dom.
15«Den dagen er en dommens dag, en dag med vrede, trengsel og nød, en dag med ødeleggelse og forlatthet, en dag med mørke og bedrøvelse, med skyer og tykk mørke.»
16«Det skal være en dag med jubelhorn og alarm mot de befestede byer og de høye tårn.»
6For det skal komme en dag da de som holder vakt på Efraims fjell roper: «Stå opp, la oss gå til Sion, til HERREN vår Gud!»
1Se, Herrens dag kommer, og byttene dine skal deles midt iblant dere.
9På den dagen, sier Herren, Gud, vil jeg få solen til å gå ned ved middagstid, og jeg vil mørkne jorden midt på den klare dagen.
10Dag og natt beveger de seg oppå murene, og midt i byen hersker trøbbel og sorg.
6«La oss gå opp mot Juda, plage det og lage en åpning der for oss, og innsette en konge midt i det – Tabeals sønn.»
3Mot den som bøyer seg, la buen til skytteren bøyes, og mot den som reiser seg i rustningen: og vær ikke nådig mot hennes unge menn; ødelegg hele hennes hær uten nåde.
27Sett opp en fane i landet, blås i hornet blant folkeslagene, gjør dem rede mot henne, og kall sammen kongedømmene i Ararat, Minni og Askenas; utpek en befaler mot henne, og la hestene komme som rasende larver.
13Ta fatt på sigden, for innhøstingen er moden; kom ned, for pressen er full og fettet flyter over, for deres ondskap er stor.
14Mange, mange i avgjørelsens dal, for HERRENs dag er nær i denne dalen.
6Reis standarden mot Sion; nøl ikke, for jeg skal sende ondskap fra nord og en stor ødeleggelse.
7Løven har brutt frem fra sitt skjul, og hedningens ødelegger er på vei; han har dratt ut for å gjøre ditt land øde, og dine byer skal bli lagt øde, uten én innbygger.
15Ve dagen! For HERRENS dag er nær, og den skal komme som en ødeleggende kraft fra den Allmektige.
3Ta frem ditt lille skjold og ditt store skjold, og gjør dere klare til kamp.
4Besett hestene, og reis dere, ryttere, og stå frem med hjelmer; gjør spydene klare, og ifør dere brygdelinjene.
8Nylig har mitt folk reist seg som en fiende, og dere river fra dem kapper og klær, fra dem som ellers trygt farer forbi, som menn som unngår strid.
9Og han skal sette opp krigsinnretninger mot murene dine, og med sine økser vil han rive ned tårnene dine.
5For dette er en dag med trengsel, undertrykkelse og forvirring, ifølge Herren, den allmektige, i visjonens dal, hvor murene knuses og ropene stiger mot fjellene.
3For fra nord kommer et folk mot henne, et folk som skal gjøre hennes land øde og ubeboelig; både mennesker og dyr skal forlate den.
6Og den dagen skal det skje at lyset verken er klart eller mørkt.
14Hent vann til beleiringen, forsterk dine festninger; trå på leiren og mørtelen, og gjør mursteinsovnen sterk.
1Den som sprer ødeleggelse i biter har kommet foran ditt ansikt: ta vare på dine våpen, følg nøye med på veien, gjør dine lår sterke, og forsterk din makt med full kraft.
25Dine menn skal falle av sverdet, og dine mektige i kamp.
5Gjør bordet klart, hold vakt i tårnet, spis og drikk; reis dere, fyrster, og salv skjoldet.
30Og den dagen skal de brøle mot dem, likt havets brøl; når man ser mot landet, vil man finne mørke og sorg, og lyset i himmelen vil bli formørket.
9Kom opp, hester; og brøl, stridsvogner; og la de mektige menn komme frem; etiopiere og libyer som fører skjold, og lydiere som håndterer og spenner buen.
3Da skal Herren gå frem og kjempe mot disse folkeslagene, slik som han kjempet på kampens dag.
15Rop mot henne fra alle sider – hun har strukket ut sin hånd; hennes fundamenter har falt, murene er revet ned; for dette er Herrens hevn. Gjengjeld henne etter hennes gjerninger!
30Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes soldater skal bli drept den dagen, sier Herren.
6Skrik, for Herrens dag er nær; den skal komme som en ødeleggende kraft fra Den Allmektige.
5Han vil telle sine tapte helter, og de skal vakle i sitt skritt; de skal skynde seg mot murene, og forsvaret skal settes på plass.
12For å ta bytte, for å erobre byttet; å rette din hånd mot de øde stedene som nå er befolket, og mot folkeslag samlet fra nasjonene, som har skaffet seg dyr og gods, og som bor midt i landet.
4Da skal du vise frem dine eiendeler om dagen, som om de var last for forflytning, og dra ut om kvelden, slik som de som føres til fangenskap.