Jeremia 49:23
Om Damaskus: Hamath er forvirret, og Arpad også, for de har hørt onde nyheter; de er motløse, og sorg råder ved havet, som ikke kan få ro.
Om Damaskus: Hamath er forvirret, og Arpad også, for de har hørt onde nyheter; de er motløse, og sorg råder ved havet, som ikke kan få ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde tidender; de mister motet. Uro rører seg på havet; det kan ikke finne ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt et ondt rykte; de er motløse. Ved havet er det angst, det kan ikke falle til ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt et ondt rykte; de er blitt motløse. På havet er det uro, det finner ingen ro.
Til Damaskus: 'Hamath og Arpad har blitt skamfulle, for de har hørt dårlige nyheter. De har mistet motet; bekymringene har tatt over, og de klarer ikke å roe seg.'
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt dårlige nyheter. De er svake; det er sorg på havet; det kan ikke være rolig.
Når det gjelder Damaskus. Hamath er forvirret, og Arpad; for de har hørt om onde nyheter; de er skremte; det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus: Hamats og Arpads innbyggere er skamfulle, for de har hørt et ondt rykte, og de er motløse; det er uro ved sjøen, og de kan ikke finne ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde nyheter: de er motløse; det er uro ved havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde nyheter: de er motløse; det er uro ved havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus: Hamat og Arpad er gjort til skamme, for de har hørt dårlige nyheter. De fylles av frykt, som et opprørt hav som ikke kan være stille.
Concerning Damascus: 'Hamath and Arpad are dismayed, for they have heard bad news. They melt in fear; their hearts are troubled, restless like the sea that cannot be calmed.'
Til Damaskus. Hamat og Arpad er skamfulle, for de har hørt dårlige nyheter. De er skjelvende. Ved havet er det uro, det kan ikke stilles.
Imod Damascus: Hamath og Arphad er beskjæmmet, thi de hørte et ondt Rygte, de ere smeltede; hos Havet er Bekymring, man kan ikke være der stille.
Concerning Damascus. Hamath is confounded, and Arpad: for they have heard evil tidings: they are fainthearted; there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Om Damaskus. Hamats og Arpads folk er forvirret, for de har hørt dårlige nyheter. De er motløse; det er uro på havet, det kan ikke være stille.
Concerning Damascus. Hamath is confounded and Arpad, for they have heard bad news: they are fainthearted; there is anxiety on the sea; it cannot be still.
Om Damaskus. Hamats og Arpads forvirring; for de har hørt onde nyheter, de er oppløst: det er sorg ved havet; det kan ikke holdes rolig.
Om Damaskus: Hamath og Arpad er blitt beskjemmet, for de har hørt dårlige nyheter, de er smeltet vekk, i havet er det sorg, det kan ikke stilne.
Om Damaskus. Hamats skam er blitt åpenbar, og Arpads; for de har hørt dårlige nyheter, de er blitt oppslukt: det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus. Hamath er gjort til skamme, og Arpad; for det onde ryktet har nådd deres ører, deres hjerter i frykt er blitt til vann, det vil ikke være ro.
Concerning Damascus. Hamath is confounded, and Arpad: for they have heard evil tidings: they are fainthearted; there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Vpon Damascus, Hemath and Arphad shall come confucion, for they shall heare euell tydinges: they shal be tossed to and fro like the see that can not stonde still.
Vnto Damascus he sayeth, Hamath is confounded and Arpad, for they haue heard euill tidings, and they are faint hearted as one on the fearefull sea that can not rest.
Upon Damascus, Hemath, and Arphad, shall come confusion: for they shal heare euyll tidinges, they shalbe tossed to and fro like the sea that can not stand styll.
¶ Concerning Damascus. Hamath is confounded, and Arpad: for they have heard evil tidings: they are fainthearted; [there is] sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil news, they are melted away: there is sorrow on the sea; it can't be quiet.
Concerning Damascus: Ashamed hath been Hamath and Arpad, For an evil report they have heard, They have been melted, in the sea `is' sorrow, To be quiet it is not able.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil tidings, they are melted away: there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil tidings, they are melted away: there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
About Damascus. Hamath is put to shame, and Arpad; for the word of evil has come to their ears, their heart in its fear is turned to water, it will not be quiet.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil news, they are melted away: there is sorrow on the sea; it can't be quiet.
Judgment Against Damascus The LORD spoke about Damascus.“The people of Hamath and Arpad will be dismayed because they have heard bad news. Their courage will melt away because of worry. Their hearts will not be able to rest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Damaskus har blitt svekket og vender seg om for å flykte, for frykten har grepet henne; kval og sorg har tatt henne, som en kvinne i fødsel.
25Hvordan kan den lovprisningens by, min glede, ikke bli bevart?
26Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren over himmelferden.
27Og jeg skal tenne en ild i murene til Damaskus, som skal fortære palassene til Benhadad.
1Byrden over Damaskus. Se, Damaskus skal fratas sin status som by og bli en ruinhaug.
2Aroers byer er forlatt; de skal bli til beitemark for flokker som legger seg uten frykt.
3Festningene skal også opphøre i Efraim, kongeriket i Damaskus og resten av Syria; de skal fremstå som Israels barns herlighet, sier Herren Sebaot.
1Herrens ords byrde i Hadrachs land, og Damaskus skal være dens hvilested: når menneskers øyne, alle Israels stammer, vender seg mot Herren.
2Hamath skal også ligge til, og Tyrus og Sidon, til tross for at de er svært vise.
4Skam deg, O Zidon, for havet har talt – til og med havets styrke: «Jeg strever ikke, jeg frambringer ingen barn, jeg oppdrar ikke unge menn og jeg oppfostrer heller ingen jomfruer.»
5Som ryktet om Egypt førte smerte, skal ryktet om Tyrus smertefullt ramme dem.
21Jorden ristes ved lyden av deres fall; ropet om dem ble hørt ved Rødehavet.
22Se, han skal reise seg og fly som ørnen, og spre sine vinger over Bozrah; og den dagen skal hjertet til Edoms mektige menn være som hjertet til en kvinne i fødselssmerter.
1Byrden over Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarshish; for byen er lagt øde, slik at det ikke er noe hus, ingen inngang, og den blir åpenbart fra landet til Chittim.
23De skal ta tak i bue og spyd; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet; lyden deres brøler som havet, og de rir på hester, oppstilt som krigsførende menn mot deg, Sions datter.
24Vi har hørt om deres ry, og våre hender blir svake; sorg og smerte griper oss, som hos en kvinne i fødsel.
10Dra gjennom ditt land som en elv, du datter av Tarshish, for din styrke er oppbrukt.
11Han strakte ut sin hånd over havet og ristet kongedømmene; Herren har gitt et bud mot denne kjøpmannsbyen, om å ødelegge dens befestninger.
12Og han sa: «Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, datter av Zidon; reis deg, dra over til Chittim, for der skal du heller ikke få hvile.»
17De skal reise en klagesang for deg og si: «Hvordan er du ødelagt, du som en gang var beboet av seilere, den berømte byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte skrekk blant alle som nærmet seg!»
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall, ja, øyene i havet skal uro ved din avreise.
16Hamath, Berothah og Sibraim, som ligger mellom grensen til Damaskus og grensen til Hamath; Hazarhatticon, ved kysten av Hauran.
17Grensen fra havet skal være ved Hazarenan, grensen til Damaskus, videre nordover og frem til grensen til Hamath. Dette utgjør den nordlige siden.
5Jeg vil også knuse porten i Damaskus, kutte ut innbyggerne fra Aven-sletten, og den som bærer septeret fra Edens hus; og Syriens folk skal tas til fange hos Kir, sier Herren.
15Da skal høvdingene i Edom bli forbauset; de mektige i Moab skal skjelve, og alle innbyggerne i Kanaan vil smelte bort.
43Babylonias konge har hørt om dem, og hans hender har sviktet; han er overveldet av sorg og smerte, som en kvinne under fødsel.
5For slik sier HERREN: «Vi har hørt en stemme full av skjelving og frykt, og ikke av fred.»
7Og når de spør deg: «Hvorfor gråter du?», skal du svare: «På grunn av budskapet, for det nærmer seg.» Hvert hjerte skal smelte, alle hender bli svake, enhver ånd skal fatte, og alle knær skal vakle som vann; se, det kommer, og det skal inntreffe, sier Herren Gud.
14Hyl, dere skip fra Tarshish, for deres styrke er lagt øde.
3Slik sier Herren: For tre overtredelser av Damaskus, og for fire, vil jeg ikke la straffen holdes tilbake, for de har tresket Gilead med jernredskaper.
20Moab er forvirret, for den er brutt ned. Hul og rop, og fortell i Arnon at Moab er ødelagt.
6Der tok frykten tak i dem, og smerte som hos en kvinne i fødsel.
17Også Edom skal bli en ødemark; enhver som passerer forbi, skal bli forundret og spotte alle dens plager.
1Byrden om ørkenen ved havet. Som virvlende stormer i sør ferer gjennom, slik kommer den fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.
23Dine seilverk er løse; de klarte ikke å forsterke masten, de kunne ikke sette seil. Da blir byttet av en stor plyndring delt ut, og de skrøpelige får det.
14Jeg har hørt et rykte fra Herren, og en budbringer er sendt til hedningene med budskapet: Samle dere, gå imot henne og gjør dere klare til kamp.
35Alle øyboere skal bli forundret over deg, og deres konger skal bli dypt redde, med ansiktene fulle av bekymring.
32at passasjene er blokkert, sivene er brent med ild, og krigsfolkene er skremt.
9Er ikke Calno som Karchemish? Er ikke Hamath som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus?
9På den dagen skal budbringere seile ut fra meg for å skremme de uaktsomme etiopierne, og stor nød vil ramme dem, som på Egypts dag, for se, den kommer.
39De skal hulke og rope: 'Hvordan er den knust! Hvordan har Moab vendt ryggen med skam!' Slik skal Moab bli til spott og redsel for alle rundt seg.
34Fra Heshbons rop helt til Elealeh, og helt til Jahaz, har de løftet sine stemmer; fra Zoar helt til Horonaim, som en treårings kalv, for selv vannene i Nimrim skal bli øde.
41Kerioth er erobret, festningene overrasket, og de mektiges hjerter i Moab på den dagen skal være som et kvinnes hjerte under fødselssmerter.
23Se, hele jordens hammer er delt og knust! Hvordan har Babylon blitt en ørken blant nasjonene!
46Ved lyden av at Babylon tas, rister jorden, og et rop høres blant nasjonene.
30de skal løfte sine røster mot deg, gråte bittert, kaste støv på sine hoder og rulle seg i asken;
18Damaskus var din kjøpmann, på grunn av mangfoldet av varene du produserte, med vin fra Helbon og hvit ull.
16Da jeg hørte dette, skalv min kjerne; mine lepper dirret ved lyden – råte fylte mine ben, og jeg skalv innerst i meg, for å finne ro på trengselens dag; når han nærmer seg folket, vil han overfalle dem med sine hærer.
2Som sender budbringere over havet, i sivbåter på vannet, og sier: Gå, dere raske budbringere, til et spredt og avskallet folk, til et folk som fra begynnelsen har vært fryktinngytende; en nasjon nøye utmålt og tråkket ned, hvis land elvene har ødelagt!
3En klagesang skal stige opp fra Horonaim, en sang om ødeleggelse og stor redsel.