Jeremia 50:5
De skal spørre veien til Sion, vendt mot den, og si: «Kom, la oss forene oss med Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.»
De skal spørre veien til Sion, vendt mot den, og si: «Kom, la oss forene oss med Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.»
De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal bli glemt.
De skal spørre etter veien til Sion, vende ansiktet dit: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke blir glemt.
De skal spørre etter Sion, med ansiktet vendt hitover: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke blir glemt.
De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt mot den. 'Kom, la oss inngå en evig pakt med Herren som aldri skal glemmes.'
De skal spørre etter veien til Sion, vendt mot den med ansiktene sine. De skal si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.
De skal spørre etter veien til Sion med ansiktet vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal bli glemt.
De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt den veien, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren med en evig pakt som aldri skal glemmes.
De skal spørre etter veien til Sion med deres ansikter vendt mot den og si: 'Kom, la oss binde oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.'
De skal spørre etter veien til Sion med sine ansikter vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes.
De skal spørre etter veien til Sion med sine ansikter vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes.
De skal spørre etter Sion; deres ansikter skal vende seg dit. Kom, og la oss knytte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes.
They will ask the way to Zion and turn their faces toward it. They will come and join themselves to the LORD in an everlasting covenant that will never be forgotten.
De skal spørre etter veien til Sion, og vende ansiktene dit. De skal komme og slutte seg til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
De skulle spørge efter Zion, paa Veiene ere deres Ansigter (vendte) hid; kommer og føier eder til Herren med en evig Pagt, (som) ikke skal glemmes.
They shall ask the way to Zion with their faces thitherward, saying, Come, and let us join ourselves to the LORD in a perpetual covenant that shall not be forgotten.
De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
They shall ask the way to Zion with their faces toward it, saying, Come and let us join ourselves to the LORD in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
De skal spørre om Sion med sine ansikter vendt mot det, og si: Kom, og la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.
De spør etter veien til Sion, vendt mot dit går deres ansikter: «Kom, la oss holde fast ved Herren, en evig pakt som ikke skal glemmes.»
De skal spørre etter Sion med ansiktet vendt dit og si: Kom, bli med Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
De vil spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt i dens retning, og si: Kom, la oss bli forenet med Herren i en evig pakt som vil bli husket for alltid.
They shall inquire concerning Zion with their faces thitherward, [saying], Come ye, and join yourselves to Jehovah in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
They shall axe the waye to Sion, thyther shall they turne their faces, & come, and hange vpon the, in a couenaunt that neuer shal be broken.
They shal aske the way to Zion, with their faces thitherward, saying, Come, and let vs cleaue to the Lorde in a perpetuall couenant that shall not be forgotten.
They shall aske the way to Sion, thither shall they turne their faces, saying: Come, and we wyll cleaue to the Lorde in a couenaunt that neuer shalbe broken.
They shall ask the way to Zion with their faces thitherward, [saying], Come, and let us join ourselves to the LORD in a perpetual covenant [that] shall not be forgotten.
They shall inquire concerning Zion with their faces turned toward it, [saying], Come you, and join yourselves to Yahweh in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
`To' Zion they ask the way, Thitherward `are' their faces: Come in, and we are joined unto Jehovah, A covenant age-during -- not forgotten.
They shall inquire concerning Zion with their faces thitherward, `saying', Come ye, and join yourselves to Jehovah in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
They shall inquire concerning Zion with their faces thitherward, [saying], Come ye, and join yourselves to Jehovah in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
They will be questioning about the way to Zion, with their faces turned in its direction, saying, Come, and be united to the Lord in an eternal agreement which will be kept in mind for ever.
They shall inquire concerning Zion with their faces turned toward it, [saying], Come, and join yourselves to Yahweh in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
They will ask the way to Zion; they will turn their faces toward it. They will come and bind themselves to the LORD in a lasting covenant that will never be forgotten.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4I de dager, og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, sammen med Judas barn, gå med tårer i øynene; de skal dra ut for å søke Herren, deres Gud.
6Mitt folk har vært som bortkomne sauer; deres hyrder har ført dem vill, de har avledet dem mot fjellene; de har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
16Og det skal skje, når dere blir tallrike og øker i landet, at de i de dager, sier HERREN, ikke lenger skal omtale 'HERRENS paktark'. Den skal ikke komme til sinnet, ikke bli minnet på, ikke besøkt – slike handlinger skal ikke finne sted mer.
17Da skal de kalle Jerusalem for HERRENS trone, og alle nasjoner skal samles der, for HERRENS navns skyld, til Jerusalem; de skal ikke lenger vandre etter de ondskapsfulle innfallene i sitt hjerte.
18I de dager skal Judas hus vandre med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet jeg har gitt dine fedre som arv.
2Og mange folkeslag skal komme og si: 'Kom, la oss dra opp til Herrens fjell og til Jakobss Guds bolig; så vil han lære oss sine veier, og vi skal vandre på hans stier. For loven skal gå forth fra Sion, og Herrens ord fra Jerusalem.'
3Og mange skal gå og si: 'Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus; han vil lære oss sine veier, og vi skal vandre på hans stier. For fra Sion skal loven utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.'
6For det skal komme en dag da de som holder vakt på Efraims fjell roper: «Stå opp, la oss gå til Sion, til HERREN vår Gud!»
6De skal dra med sine flokker og sin hjord for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
21Og innbyggerne i én by skal gå til en annen og si: «La oss skynde oss til å be for HERREN og søke HERRENs hærskarer», og jeg skal også gå med.
22Ja, mange mennesker og sterke nasjoner skal komme for å søke HERRENs hærskarer i Jerusalem og for å be for HERREN.
31Se, dagene kommer, sier HERREN, da jeg vil inngå en ny pakt med Israels hus og Judas hus:
17Alt dette har rammet oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
11Derfor skal de forløsede av HERREN vende tilbake og komme med sang til Sion, og evig glede skal hvile over dem. De skal oppleve fryd og glede, og sorg og klage skal forsvinne.
10Herrens løste skal vende tilbake og komme til Sion med sanger og evig glede over sine hoder; de skal oppleve fryd og glede, mens sorg og klage vil forsvinne.
2Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å kjenne mine veier, som et folk som følger rettferdighet og ikke forlater sin Guds lov. De etterspør mine bud om rettferdighet og finner fryd i å komme nær Gud.
14Vend om, o frafalne barn, sier HERREN; for jeg har inngått et ekteskap med dere. Jeg vil samle dere som én by, to familier, og jeg vil føre dere til Sion.
21En stemme ble hørt fra de høye stedene – gråt og bønner fra Israels barn – for de har forvridd sin vei og glemt HERREN sin Gud.
22Vend om, dere frafalne barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er HERREN vår Gud.
14Men Sion sa: «Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.»
12De inngikk en pakt om å søke HERRENS, deres fedres Gud, med hele sitt hjerte og med all sin sjel.
16Og det skal skje, hvis de flittig lærer mitt folks veier og sverger ved mitt navn, «Herren lever», slik de lærte mitt folk å sverge ved Baal, skal de få en plass midt i mitt folk.
5Samle mine hellige til meg; de som har inngått en pakt med meg gjennom offer.
31O generasjon, se Herrens ord: Har jeg vært som en øde ørken for Israel, et land av mørke? Hvorfor sier da mitt folk: 'Vi er herrer; vi skal aldri vende tilbake til deg'?
32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt festdrakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.
10Syng og gled deg, du Sions datter; for se, jeg kommer, og jeg skal bo midt iblant deg, sier Herren.
11Og mange nasjoner skal tilhøre Herren den dagen, og de skal være mitt folk; jeg skal bo midt iblant deg, og du skal vite at Herren for hærskarene har sendt meg til deg.
12Derfor skal de komme og synge på Sions høyder, og strømme sammen til HERRENs godhet – for hvete, vin, olje og for lam fra både små og store flokker; deres sjel skal bli som en fullvannet hage, og de skal aldri mer kjenne sorg.
10De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å lytte til mine ord, og de har søkt andre guder å tjene. Israel og Juda har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.
5Å, Jakobs hus, kom, la oss vandre i Herrens lys.
8Dine vaktholdere skal løfte sine røster, og sammen vil de synge, for de skal se hverandre ansikt til ansikt når Herren bringer Sion tilbake.
5Hvorfor har da folket i Jerusalem et evig tilbakeskritt? De holder fast ved bedrag og nekter å vende om.
11«For slik som beltet klistrer seg fast om et menneskes liv, har jeg forent hele Israels hus og hele Judas hus med meg, sier HERREN, at de skal være mitt folk, mitt navn, min hyllest og min herlighet. Men de ville ikke høre.»
33Men dette skal være den pakt jeg inngår med Israels hus: Etter disse dager, sier HERREN, vil jeg sette min lov dypt i deres indre, skrive den på deres hjerter; jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
34Og de skal ikke lenger trenge å lære sine naboer eller sine brødre å si: «Kjenn HERREN!» For alle skal kjenne meg, fra den minste til den største, sier HERREN; for jeg vil tilgi deres urett og aldri mer huske deres synd.
40Jeg vil påføre dere en evig skamme og en varig vanære som aldri skal glemmes.
20Hvorfor glemmer du oss for evig og forlater oss så lenge?
21Vend oss tilbake til deg, Herre, så skal vi vende oss til deg; forny våre dager slik de var i gamle tider.
20Og Frelseren skal komme til Sion, og til dem som vender seg bort fra overtredelse i Jakob, sier Herren.
4For slik sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve.
10Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.
26Jeg vil også inngå en fredspakt med dem, en evig pakt. Jeg vil øke dem, og sette min helligdom midt i dem for alltid.
5For alle folk skal vandre etter navnet til sin gud, men vi skal vandre i Herrens, vår Guds, navn for evig.
10Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
60Likevel vil jeg huske min pakt med deg i dine ungdomsdager, og jeg vil inngå en evig pakt med deg.
6Da sa HERREN til meg: Utropp alle disse ord i Juda sine byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten, og følg dem.
20Proklamer dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda, og si:
25Og da skal folk si: 'Fordi de har forlatt pakten med HERREN, deres fedres Gud, den han inngikk med dem da han førte dem ut av Egypt.'
20I de dager, og på den tiden, sier Herren, skal ingen spor av Israels ugudelighet finnes, og Judas synder skal heller ikke oppdages, for jeg vil tilgi dem jeg har bevart.
9Jeg vil så dem midt blant folkeslagene, og de skal minnes meg i fjerne land; de skal bo sammen med sine barn og vende tilbake.