Jeremia 51:50
Dere som har unnsluppet sverdet, flytt dere, stå ikke stille; husk HERREN på avstand, og la Jerusalem stige opp i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, flytt dere, stå ikke stille; husk HERREN på avstand, og la Jerusalem stige opp i deres tanker.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra av sted, stå ikke stille! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem komme dere i hu.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted, stans ikke! Husk Herren på lang avstand, og la Jerusalem stige opp i hjertet deres.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted og bli ikke stående! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem stige dere på hjertet.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå ikke, stå ikke stille. Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme i deres tanker.
Dere som har rømt fra sverdet, gå av gårde, stå ikke stille: husk Herren langt borte fra, og la Jerusalem komme i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk HERREN langt borte, og la Jerusalem komme i tankene deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille, husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme opp i deres hjerter.
De som unnslapp sverdet, la dere ikke bli stående. Husk Herren fra det fjerne og la Jerusalem komme inn i hjertet.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra av sted og ikke bli stående! Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet deres.
You who have escaped the sword, go! Do not linger. Remember the Lord from afar, and let Jerusalem come to your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke stille, husk Herren fra fjernt, og la Jerusalem komme på deres hjerter.
I, som ere undkomne fra Sværd, drager bort, staaer ikke (stille), kommer Herren ihu langt fra, og lader Jerusalem opkomme i eders Hjerte.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let usalem come into your mind.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra bort, stå ikke stille; husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme i deres tanker.
You who have escaped the sword, go away, do not stand still; remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk Herren fra fjern, og la Jerusalem komme i minnet deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke, husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet ditt.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå, bli ikke stående; husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme inn i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, vent ikke; ha Herren i minne når dere er langt borte, og behold Jerusalem i sinnet.
Ye that have escaped{H6405} the sword,{H2719} go{H1980} ye, stand not still;{H5975} remember{H2142} Jehovah{H3068} from afar,{H7350} and let Jerusalem{H3389} come{H5927} into your mind.{H3824}
Ye that have escaped{H6405} the sword{H2719}, go away{H1980}{(H8798)}, stand not still{H5975}{(H8799)}: remember{H2142}{(H8798)} the LORD{H3068} afar off{H7350}, and let Jerusalem{H3389} come{H5927}{(H8799)} into your mind{H3824}.
Ye that haue escaped the swearde, haist you, stode not still, remembre the LORDE afarre of: and thinke vpon Ierusalem,
Ye that haue escaped the sworde, goe away, stand not still: remember the Lord a farre of, and let Ierusalem come into your minde.
Ye that haue escaped the sworde, haste you, stande not styl, remember the Lord a farre of, and thynke vpon Hierusalem.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go you, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
Ye escaped of the sword, go on, stand not, Remember ye from afar Jehovah, And let Jerusalem come up on your heart.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have got away safe from the sword, go, waiting for nothing; have the Lord in memory when you are far away, and keep Jerusalem in mind.
You who have escaped the sword, go, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go, do not delay. Remember the LORD in a faraway land. Think about Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Lyden av de som rømmer og slipper unna fra Babylon, for å forkynne i Sion Herrens hevn, vår Guds hevn, tempelets hevn, høres nå.
29 Samle alle buekrigere mot Babylon: alle dere som bøyer buen, slå opp leir rundt henne; la ingen slippe unna. Gjengjeld henne etter hennes gjerninger, for hun har vært hovmodig mot Herren, Israels Hellige.
45 Mitt folk, gå ut fra midten av henne og frels hver enkelt deres sjel fra HERRENS vrede.
6 Fly ut fra Babylon, og frels hver enkelt sin sjel! La dere ikke slukkes midt i hennes ugudelighet; for dette er HERRENS hevntid, og han vil gi henne sin oppgjør.
31 For ut av Jerusalem skal en rest gå frem, og de som unnslipper fra Sions fjell; HERRENS iver skal få dette til å skje.
51 Vi er blitt forlegne, for vi har hørt skammens ord, og skam har dekket våre ansikter, for fremmede har trådt inn i HERRENS tempel.
6 Kom ut og flykt fra nordens land, sier Herren; for jeg har spredt dere som de fire himmelvindene, sier Herren.
7 Fri deg, o Sion, du som bor med Babylon-døtrene.
49 Som Babylon har fått Israels døde til å falle, slik skal alle jordens døde falle i Babylon.
16 Skjær av den som sår i Babylon og den som håndterer ljåen under innhøstningen, for i frykt for det undertrykkende sverdet vil alle vende tilbake til sitt folk og flykte til sitt eget land.
32 «For fra Jerusalem skal en rest komme ut, og de som rømmer fra fjellet Sion – Herrens herres iver skal få dette til å skje.»
25 Gå ikke ut på markene, og vandre ikke langs veiene, for fiendens sverd og frykt er overalt.
8 Lær på vekten, Jerusalem, så min sjel ikke forlater deg, og så jeg ikke omgjør deg til en øde, ubebodd mark.
20 Hør derfor, alle dere i fangenskap, Herrens ord, som jeg sendte fra Jerusalem til Babylon:
8 Forlat Babylon og trekk dere ut av kaldeernes land, og vær som de bukkene som leder flokken.
17 Våk, våk, reis deg, o Jerusalem, som har drukket HERRENS kopp av vrede; du har drukket restene av den skjelvende kopp og helt utpresset den.
8 Men jeg vil etterlate en rest, slik at noen blant dere skal unnslippe sverdet blant nasjonene når dere spres over landene.
9 Og de som unnslipper, skal minnes meg blant nasjonene hvor de blir ført i fangenskap, for jeg er knust over deres utuktige hjerte som har vendt seg bort fra meg, og over deres øyne som prostituerer seg med deres avguder; og de skal avsky seg selv for de ondskaper de har begått i alle sine grufulle avgudsdyrkelser.
15 For de flyktet fra sverdenes makt, fra det utstrakte sverd, fra det spente buen, og fra krigens herjinger.
16 Men de som slipper unna, vil flykte til fjellene som doves i dalene, alle i sorg, hver for sine ugjerninger.
14 Du skulle ikke ha stått i veikrysset for å kue dem som unnslapp, og heller ikke overlevert de som ble igjen i nødens dag.
30 Fly, kom dere langt vekk, og søk ly, o innbyggere i Hazor, sier Herren; for Nebukadnesar, kongen av Babylon, har rådet mot dere og utarbeidet en plan mot dere.
5 Om jeg glemmer deg, o Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin dyktighet.
6 Om jeg ikke husker deg, la min tunge feste seg til ganen, og om jeg ikke foretrekker Jerusalem fremfor min høyeste glede.
7 Husk, o HERRE, Edoms barn på Jerusalems dag, som sa: 'Riv den ned, riv den ned helt til grunnmuren!'
2 Rist støvet av deg; reis deg og sett deg ned, Jerusalem; løs deg fra lenkene om nakken, du fangede datter av Sion.
6 Vend dere til ham som Israels barn har gjort et dypt opprør mot.
17 Samle sammen dine varer fra landet, o du som bor i befestningen.
15 da sier Herren Sebaot, Israels Gud: «Hør nå mitt ord, dere gjenværende av Juda! Om dere fullstendig bestemmer dere for å dra til Egypt og søke bolig der,
14 Den bortførte flykter i all hast for å bli løslatt, så han ikke skal gå til grunne i en grop, eller at hans brød skal gå tapt.
14 O Jerusalem, rens ditt hjerte for ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
6 Flykt og redd deres liv, og vær som hede i ørkenen.
20 Dra dere ut av Babylon, flykt fra kaldeerne, og forkynd dette med sang – fortell det, bær det ut til jordens ender; si: 'Herren har løst sin tjener Jakob.'
16 Han førte til at mange falt, ja, den ene falt over den andre; og de sa: «La oss reise oss og vende tilbake til vårt eget folk og til vårt fødeland, fra den undertrykkende sverdets herjinger.»
14 Det skal bli som et jaget rådyr eller som et lam ingen fanger; hver og en vil vende tilbake til sitt folk og flykte til sitt eget land.
2 Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
2 Du, som er full av uro, en opprørt by, en gledens by: dine dræpte er ikke drept med sverdet, og de er ikke døde i kamp.
3 Alle dine ledere har flyktet sammen, bundet av bueskytterne; alle som finnes i deg, er samlet – de som har flyktet langvekkfra.
31 Madmenah er lagt øde, og innbyggerne i Gebim samler seg for å flykte.
5 Derfor har jeg sett dem forbløffe seg og vende om; deres sterke menn er blitt nedkjempet, de har flyktet i all hast uten å se seg tilbake, for frykten har omringet dem, sier Herren.
16 La dette kunngjøres for nasjonene; se, forkynn mot Jerusalem at vaktmenn kommer fra et fjernt land og roper mot Juda byer.
5 For hvem vil ha medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, eller gå bort og spørre hvordan du har det?
21 La de som befinner seg i Judea flykte til fjellene, la dem som er midt i byen komme seg ut, og la ikke dem som bor ute på landsbygda gå inn i den.
11 På den dagen du stod på den andre siden, da fremmede tok hans tropper til fange og utlendinger trengte inn gjennom portene og kastet lodd over Jerusalem, da var du som en av dem.
6 Jeg har satt vakter på murene dine, o Jerusalem, som verken om dagen eller natten skal tie; dere som kaller på Herren, må ikke tie.
2 Så sier HERREN: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve; for han skal få sitt liv som bytte og overleve.
10 Lid og strev for å føde, Zions datter, som en kvinne i fødestadiet, for nå skal du forlate byen, bo på landet og til og med dra til Babel; der skal du bli løsrevet, der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
7 Jerusalem husket i sine nødens og elendighetens dager alle de gledelige tingene hun en gang hadde, da hennes folk falt i fiendens hender og ingen var der for å hjelpe; motstanderne så henne og hånet hennes sabbater.
9 Den som blir i denne byen, skal dø av sverdet, hungersnøden og pesten, men den som forlater den og faller i hendene på kaldeerne som omringer dere, skal leves; hans liv skal da bli et bytte for dem.
16 Vær klar over at slik sier Herren til kongen, som sitter på Davids trone, til alt folket som bor i denne byen, og til deres brødre som ikke er blitt tatt med dere til fangenskap.