Obadja 1:14
Du skulle ikke ha stått i veikrysset for å kue dem som unnslapp, og heller ikke overlevert de som ble igjen i nødens dag.
Du skulle ikke ha stått i veikrysset for å kue dem som unnslapp, og heller ikke overlevert de som ble igjen i nødens dag.
Du skulle heller ikke ha stått ved veikrysset for å stanse dem som slapp unna; du skulle ikke ha utlevert dem som var igjen på nødens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger! Utlever ikke hans overlevende på trengselens dag!
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger. Overgi ikke hans overlevende på nødens dag.
Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å angripe hans flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt hans overlevende på nødens dag.
Heller ikke burde du ha stått ved veikrysset, for å kutte av de flyktende; heller ikke burde du ha overgitt de overlevende på nødens dag.
Heller ikke skulle du ha stått i veikrysset for å hindre dem som unnslapp; ei heller skulle du ha overgitt dem som ble igjen på nødens dag.
Du skulle ikke ha stått ved veikrysset for å avskjære deres flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt deres overlevende på trengselens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å slå ned de som har unnsluppet, og overgi ikke hans overlevende på trengselens dag.
Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.
Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.
Du skal ikke stå ved veikrysset for å utslette hans flyktninger, og du skal ikke utlevere hans overlevende på nødens dag.
Do not stand at the crossroads to cut off their fugitives, and do not hand over their survivors on the day of distress.
Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å utrydde hans flyktninger. Du skulle ikke ha utlevert hans overlevende på deres trengsels dag.
Og du skulde ikke staaet paa Veiskjellet, at udrydde dets Undkomne, og du skulde ikke overantvordet dets Overblevne paa Trængsels Dag.
Neither shouldest thou have stood in the crossway, to cut off those of his that did escape; neither shouldest thou have delivered up those of his that did remain in the day of distress.
Du skulle heller ikke ha stått i krysset for å avskjære de som flyktet; du skulle ikke ha overgitt de som ble tilbake på nødens dag.
You should not have stood at the crossroads to cut off those among them who escaped; nor should you have delivered up those among them who remained in the day of distress.
Stå ikke ved veikrysset for å stanse dem som flykter. Ikke overgi dem som er igjen den dagen nøden rammer.
Du skal ikke stå ved veikryssene for å kutte av de som slipper unna, eller overgi dem som overlever på trengselens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde dem som slipper unna; og overgi ikke dem som er igjen på nødens dag.
Og stå ikke ved veikryssene for å kutte ned de av hans folk som slipper unna; og gi ikke de overlevende til deres fiender på dagen av ulykke.
And stand{H5975} thou not in the crossway,{H6563} to cut off{H3772} those of his that escape;{H6412} and deliver not up{H5462} those of his that remain{H8300} in the day{H3117} of distress.{H6869}
Neither shouldest thou have stood{H5975}{(H8799)} in the crossway{H6563}, to cut off{H3772}{(H8687)} those of his that did escape{H6412}; neither shouldest thou have delivered up{H5462}{(H8686)} those of his that did remain{H8300} in the day{H3117} of distress{H6869}.
nether shalt thou stode waytinge enymore at ye corners of the stretes, to murthur soch as are fled, or to take them presoners, that remayne in the daye of their trouble.
Neyther shouldest thou haue stande in the crosse wayes to cut off them, that shoulde escape, neither shouldest thou haue shut vp the remnant thereof in the day of affliction.
Neither shouldest thou haue stand in the crosse wayes to cut of them that shoulde escape, neither shouldest thou haue shutte vp the remnaunt thereof in the day of affliction.
Neither shouldest thou have stood in the crossway, to cut off those of his that did escape; neither shouldest thou have delivered up those of his that did remain in the day of distress.
Don't stand in the crossroads to cut off those of his who escape. Don't deliver up those of his who remain in the day of distress.
Nor stand by the breach to cut off its escaped, Nor deliver up its remnant in a day of distress.
And stand thou not in the crossway, to cut off those of his that escape; and deliver not up those of his that remain in the day of distress.
And stand thou not in the crossway, to cut off those of his that escape; and deliver not up those of his that remain in the day of distress.
And do not take your place at the cross-roads, cutting off those of his people who get away; and do not give up to their haters those who are still there in the day of trouble.
Don't stand in the crossroads to cut off those of his who escape. Don't deliver up those of his who remain in the day of distress.
You should not have stood at the fork in the road to slaughter those trying to escape. You should not have captured their refugees when they suffered adversity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 På den dagen du stod på den andre siden, da fremmede tok hans tropper til fange og utlendinger trengte inn gjennom portene og kastet lodd over Jerusalem, da var du som en av dem.
12 Du skulle ikke ha observert din brors dag, den dagen han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på deres undergang, og du skulle ikke ha talt hovent i nødens stund.
13 Du skulle ikke ha trådt inn i mitt folks port på dagen for deres ulykke; du skulle ikke ha sett deres lidelser den dagen, heller ikke lagt fingre på deres eiendom.
15 For Herrens dag er nær over alle hedninger: slik du har handlet, skal det skje med deg; din belønning skal komme tilbake over ditt eget hode.
2 Å lede den nødstedte bort fra rettferdig dom og frata fattige i mitt folk deres rett, slik at enker kan bli deres bytte og de kan plyndre de foreldreløse!
3 Og hva skal dere gjøre på den dag da Guds besøk inntreffer, og i den ødeleggelsen som kommer langvekk? Til hvem skal dere vende dere for hjelp, og hvor skal dere etterlate deres herlighet?
20 Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk; ugudernes ætt skal aldri oppnå heder.
11 Om du unnlater å redde dem som er dødsdømte, og de som er på randen av å bli drept,
14 Derfor skal flukten forgå for de raske, og den sterke skal ikke øke sin kraft, og den mektige skal ikke redde seg selv:
15 Han som håndterer buen, skal ikke stå fast, og den som er rask på fot, skal ikke redde seg selv; og han som rir på hesten, skal heller ikke redde seg selv.
16 Og den som er modig blant de mektige, skal flykte naken den dag, sier Herren.
21 Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.
22 Du har samlet mine rædsler som på en høytidelig dag, slik at på Herrens vrede ingen rømte eller overlevde; de jeg svøpte inn og oppdro, har min fiende fortært.
1 Ve deg, du som plyndrer, men som selv ikke har blitt plyndret; du som handler uredelig, mens de ikke handlet uredelig mot deg! Når du slutter å plyndre, skal du selv bli plyndret; når du slutter med å handle svikfullt, skal de gjøre det samme mot deg.
5 Dere har verken trengt inn i sprekkene eller reist et gjerde for Israels hus, så de kunne stå fast i striden på Herrens dag.
10 Gå opp på murene deres og ødelegg, men gjør dem ikke fullstendig utslettet; ta bort deres forsvarsverk, for de tilhører ikke Herren.
1 Se, Herrens dag kommer, og byttene dine skal deles midt iblant dere.
11 Gå bort, du som bor i Saphir, med din skamplett blottlagt; for den som bor i Zaanan kom ikke frem i sorgen over Bethezel, og han skal få sin del fra dere.
5 Om tyver skulle komme til deg, om natten om røvere (så ville du bli satt ut av spill!), ville de da ikke stjele til de hadde fått nok? Om drueplukkere kom til deg, ville de da ikke la igjen noen druer?
15 Se, på fjellene vanker føttene til den som bringer gode nyheter, som forkynner fred! O Juda, hold dine høytidsfester og overhold dine løfter, for de onde vil aldri mer passere gjennom deg; de er fullstendig kuttet av.
17 Men du har innfridd de ondes dom; rettferdighet og rettsskaffenhet har tatt deg.
14 Dere skal spise, men ikke bli mette; deres fall skal inntreffe midt iblandt dere; dere skal gripe, men ikke redde, og det dere redder, vil jeg overgi til sverdet.
3 Derfor sier HERREN: Se, jeg legges frem en ond plan mot denne familien – en plan du ikke kan unnslippe, og du skal ikke herske hovmodig, for denne tiden er ond.
3 Dere som utsetter den onde dagen og lar voldens sete nærme seg!
13 Som de gamle ordtakene sier: Ondskap stammer fra de onde, men min hånd skal ikke være med deg.
10 Alle synderne blant mitt folk skal dø ved sverdet, de som sier: «Det onde vil ikke inntreffe oss.»
10 Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
2 Men han er vis og vil bringe ødeleggelse, og han omkaller ikke sine ord; han vil reise seg mot de onde, og mot den hjelp som de ugudelige får.
10 Du har påført ditt hus skam ved å slippe løs død over mange mennesker, og du har syndet mot din egen sjel.
11 Den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, der du har syndet mot meg; for da vil jeg fjerne de som fryder seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
15 Vent ikke, du ugudelige mann, ved den rettferdiges bolig; forstyrr ikke hans hvilested.
15 Slik vil de bli for deg, dem du har arbeidet med – til og med dine kjøpmenn fra din ungdom – de vil spre seg til alle kanter, og ingen vil redde deg.
43 Du har også vendt spissen på hans sverd, og latt ham ikke stå fast i kampen.
15 Min sønn, gå ikke med dem, og vend dine føtter bort fra deres vei:
11 Derfor skal ondskap ramme deg; du vil ikke ane hvor den kommer fra, og ulykke vil slå ned over deg – du vil ikke klarer å avverge den, og ødeleggelse vil komme over deg brått, uten at du ser det komme.
29 Du skal famle ved midt på dagen, slik den blinde famler i mørket, og du skal ikke få fremgang i dine veier; du skal stadig være undertrykt og knust, og ingen skal redde deg.
50 Dere som har unnsluppet sverdet, flytt dere, stå ikke stille; husk HERREN på avstand, og la Jerusalem stige opp i deres tanker.
3 Slik sier HERREN: Utøv rettferdighet og dom, og frels de plyndrede fra undertrykkerens hånd. Gjør ikke urett, utøv ingen vold mot fremmede, foreldreløse eller enker, og utømm ikke uskyldig blod her i dette stedet.
21 Overgi derfor deres barn til sultens herjinger, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer ende opp uten barn og bli enker, og la deres menn falle—la også deres unge menn bli drept med sverdet i kamp.
17 Samle sammen dine varer fra landet, o du som bor i befestningen.
10 Stå opp og dra, for dette er ikke deres hvile; for ettersom det er forurenset, vil det ødelegge dere med en dyp og smertefull undergang.
19 Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte svulmer av stolthet. Forbli nå hjemme; hvorfor blande deg og utsette deg for fare, slik at både du og Juda faller?
35 Og hyrdene skal ikke ha noen vei å flykte, ei heller skal flokklederne kunne unnslippe.
14 Gå ikke inn på de ugudelige stier, og følg ikke de onde menneskers vei.
12 Slik sier HERREN: Selv om de er stille og talrike, skal de likevel bli kappet ned når han går forbi. Selv om jeg har straffet deg, vil jeg ikke plage deg mer.
17 «Men jeg skal redde deg den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt til de menn du frykter.»
2 Du skal ikke la mengden drive deg til å gjøre ondt, og du skal heller ikke tale i en sak slik at flertallet forvrenger rettsavgjørelsen.
25 Gå ikke ut på markene, og vandre ikke langs veiene, for fiendens sverd og frykt er overalt.
11 Fordi dere tramper på de fattige og tar deres hvete, har dere bygget hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har anlagt vakre vingårder, men dere skal ikke få drikke deres vin.
15 «Den dagen er en dommens dag, en dag med vrede, trengsel og nød, en dag med ødeleggelse og forlatthet, en dag med mørke og bedrøvelse, med skyer og tykk mørke.»