Jeremia 8:12
Var de ikke skamfulle da de begikk grusomhet? Nei, de følte ingen skam, de kunne ikke engang rødmes; derfor skal de falle sammen med de som faller – i deres besøks tid skal de bli kastet ned, sier HERREN.
Var de ikke skamfulle da de begikk grusomhet? Nei, de følte ingen skam, de kunne ikke engang rødmes; derfor skal de falle sammen med de som faller – i deres besøks tid skal de bli kastet ned, sier HERREN.
Skammet de seg da de gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, de kunne ikke engang rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når deres hjemsøkelsestid kommer, skal de bli styrtet, sier Herren.
Skammet de seg da de gjorde det avskyelige? Nei, skamme seg kan de ikke, å rødme kjenner de ikke. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg holder oppgjør med dem, skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle over at de hadde gjort en styggedom? Nei, de skammer seg ikke i det hele tatt, å bli til skamme kan de ikke. Derfor skal de falle blant dem som faller; når deres tid for oppgjør kommer, skal de snuble, sier Herren.
De skammer seg fordi de har gjort avskyelige ting. De vet ikke engang hva skam er, de vet ikke hvordan det er å bli ydmyket. Derfor skal de falle sammen med dem som faller; når jeg straffer dem, skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle da de hadde begått avskyeligheter? Nei, de ble ikke skamfulle i det hele tatt, heller ikke kunne de rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg besøker dem, skal de bli kastet ned, sier Herren.
Skammet de seg ikke da de begikk avskyelighet? Nei, de var overhodet ikke skammet; derfor skal de falle blant dem som faller; i tiden for deres besøkelse skal de bli nedkastet, sier Herren.
Er de skamfulle over å ha gjort avskyelighet? Nei, de skammer seg ikke og vet ikke at de burde føle skam; derfor skal de falle blant dem som faller. Når deres tid kommer, sier Herren, skal de snuble.
De skal bli til skamme, for de har gjort noe avskyelig. Likevel skammer de seg ikke, og de vet ikke hva det vil si å være vanæret. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når straffen deres kommer, skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle da de hadde begått avskyelighet? Nei, de var slett ikke skamfulle, og de kunne ikke rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når deres tid for besøk kommer, skal de falle, sier Herren.
Ble de skamfulle da de hadde begått avskyelighet? Nei, de var slett ikke skamfulle, og de kunne ikke rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når deres tid for besøk kommer, skal de falle, sier Herren.
Skammer de seg fordi de har gjort avskyelighet? Nei, de skammer seg ikke og vet ikke å ydmykes. Derfor skal de falle blant dem som faller; når straffens tid kommer, skal de snuble, sier Herren.
Are they ashamed of the abomination they have committed? No, they do not feel any shame. They do not even know how to blush. Therefore, they will fall among the fallen. At the time of their punishment, they will stumble, says the LORD.
Skammet de seg da de gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, de kunne ikke en gang rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; på den tid jeg besøker dem med straff, skal de snuble, sier Herren.
Ere de (vel) beskjæmmede (derfor), at de gjorde Vederstyggelighed? ja, de skammede sig aldeles ikke og vidste ikke, at de skulde være skamfulde; derfor skulle de falde iblandt dem, som falde; paa den Tid, naar de hjemsøges, skulle de støde sig, siger Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall: in the time of their visitation they shall be cast down, saith the LORD.
Var de skamfulle da de begikk avskyelige ting? Nei, de var ikke i det hele tatt skamfulle, ei heller kunne de rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller: Når de blir opptatt til regnskap, skal de styrtes, sier Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? No, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore, they shall fall among those that fall: when I punish them, they shall be cast down, says the LORD.
Var de skamfulle da de hadde begått avskyelige handlinger? Nei, de var ikke skamfulle i det hele tatt, de kunne heller ikke rødme; derfor skal de falle blant dem som faller; på den tiden de blir hjemsøkt, skal de styrtes, sier Herren.
De skammer seg når de gjør noe avskyelig! Nei, de skammer seg ikke i det hele tatt, og å rødme kjenner de ikke. Derfor skal de falle blant de fallende; i deres hjemsøkelses tid skal de snuble, sier Herren.
Var de skamfulle når de begikk vederstyggelighet? Nei, de var ikke i det hele tatt skamfulle, heller ikke kunne de rødme: derfor skal de falle blant dem som faller; i tiden for deres straff skal de bli kastet ned, sier Herren.
La dem bli gjort til skamme fordi de har gjort avskyelige ting. De hadde ingen skam, de klarte ikke å rødme av skam: derfor skal de falle sammen med dem som faller: i tiden for deres straff skal de bli ydmyket, sier Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall; in the time of their visitation they shall be cast down, saith Jehovah.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall: in the time of their visitation they shall be cast down, saith the LORD.
Fye for shame, how abhominable thinges do they? And yet they be not ashamed, yee they knowe of no shame. Wherfore in the tyme of their visitacion, they shal fall amonge the deed bodies, saieth the LORDE.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not ashamed, neither coulde they haue any shame: therefore shall they fall among the slaine: when I shall visite them, they shall be cast downe, sayeth the Lorde.
Fye for shame, howe abhominable thinges do they? and yet they be not ashamed, yea they knowe of no shame: Wherefore in the tyme of their visitation they shal fal among the dead bodies, and be ouerthrowne, saith the Lorde.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall: in the time of their visitation they shall be cast down, saith the LORD.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among those who fall; in the time of their visitation they shall be cast down, says Yahweh.
They were ashamed when they did abomination! Yea, they are not at all ashamed, And blushing they have not known, Therefore, they do fall among falling ones, In the time of their inspection they stumble, said Jehovah.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall; in the time of their visitation they shall be cast down, saith Jehovah.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall; in the time of their visitation they shall be cast down, saith Jehovah.
Let them be put to shame because they have done disgusting things. They had no shame, they were not able to become red with shame: so they will come down with those who are falling: in the time of their punishment they will be made low, says the Lord.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among those who fall; in the time of their visitation they shall be cast down, says Yahweh.
Are they ashamed because they have done such disgusting things? No, they are not at all ashamed! They do not even know how to blush! So they will die just like others have died. They will be brought to ruin when I punish them, says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Var de skamfulle da de begikk vederstyggelighet? Nei, de følte ingen skam og kunne ikke engang rødmes. Derfor skal de falle sammen med de som faller; når jeg bringer min dom over dem, skal de bli kastet ned, sier HERREN.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda har falt, fordi deres tale og handlinger er imot Herren, for å provosere hans herlighet.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem, og de bekjenner sin synd som Sodom uten å skjule den. Ve deres sjeler, for de har gitt seg selv ondskapens lønn.
26Som tyven skammer seg når han blir tatt på fersk gjerning, slik skammer også Israels hus seg – både deres konger, fyrster, prester og profeter.
8Jerusalem har syndet grufullt; derfor er hun forvist. Alle som en gang ærmet henne, forakter henne nå fordi de har sett hennes skam; ja, hun sørger og vender seg bort.
9Hennes urenhet er synlig ved hennes skjørt, og hun husker ikke sitt endelige mål; derfor har hun falt forferdelig, uten noen trøster. O HERRE, se min nød, for fienden har opphøyet seg.
7Som de vokste i antall, syndet de imot meg; derfor skal jeg forvandle deres herlighet til skam.
13Jeg skal sannelig undertrykke dem, sier HERREN: Det skal ikke vokse druer på vinen, ei heller fiken på fikenstreet, bladene skal visne, og alt det Jeg har gitt dem, vil bortfalle.
12Deres vei skal fremstå som glatte stier i mørket; de skal bli presset frem og falle der, for jeg vil la deres ugjerninger få sin straff, i det året de får sin dom, sier HERREN.
5Se, jeg er imot deg, sier HERRENS hær, og jeg vil blotte dine skjørt slik at de vender mot ditt ansikt, og jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
6Og jeg vil kaste avskyelig urenhet over deg, gjøre deg lav og utstille deg som et blikkfang.
9Skal jeg ikke besøke dem for disse gjerningene? sier Herren: Skal ikke min sjel få hevn over et slikt folk som dette?
9Skal jeg ikke vise meg for disse tingene? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
26«Derfor vil jeg avdekke dine skjørt for ditt ansikt, så din skam kan vise seg.»
9De har fordervet seg dypt, slik de gjorde i Gibeas dager; derfor vil han minnes deres urett og besøke deres synder.
8Derfor falt Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han overlot dem til trengsel, forundring og spot, slik dere ser med egne øyne.
11Den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, der du har syndet mot meg; for da vil jeg fjerne de som fryder seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
57Før din ondskap ble oppdaget – slik som da du vanæret datter av Syria og alle de omkringliggende, filisternes døtre, som forakter deg overalt.
58Du har båret din skamløse utroskap og dine avskyeligheter, sier HERREN.
24For skammen har oppslukt arbeidet til våre fedre siden vår ungdom – deres flokker, deres husdyr, deres sønner og deres døtre.
25Vi ligger nede i vår skam, og vår forvirring omslutter oss; for vi har syndet mot HERREN vår Gud, både vi og våre fedre, helt fra vår ungdom og fram til i dag, og vi har ikke lyttet til HERRENS røst.
13Derfor sier HERREN: Spør nå blant hedningene, hvem har hørt om slike ting? Israels jomfru har begått en fryktelig handling.
18De vil også ta på seg sekkeklær, og angst vil overvelde dem; skam skal ligge over alle ansikter, og alle hoder vil være skallede.
54Slik at du kan bære din egen skam og bli forlegen over alt du har gjort, for du har vært en trøst for dem.
2Og de skal legge dem fram for solen, for månen og for hele himmelens hær, som de har elsket, tjent, fulgt etter, søkt og tilbedt; de skal verken bli samlet eller begravet, men bli til gjødsel på jordens overflate.
26Etter at de har båret sin skam og alle sine overtredelser mot meg, idet de bodde trygt i sitt land uten at noen gjorde dem redde.
29Skal jeg ikke vise meg for disse tingene? sier Herren. Skal ikke min sjel hevne seg på et folk som dette?
29For de skal skamme seg over eikene dere har begjært, og dere skal forlegnes over hagene dere har valgt.
10I deg har de blottlagt sine fedres skam, og i deg har de ydmyket den som var satt til side for urenhet.
11En har begått en avskyelig handling med sin nabos kone, en annen har vanhelliget sin svigerdatter, og en tredje har ydmyket sin søster, sin fars datter.
6De som profeterer, blir sagt: 'Profetér ikke!' – men de vil nekte å profetere for dem, for å unngå skam.
4De vil ikke vri sine handlinger for å vende seg til sin Gud; for horeriets ånd er midt iblant dem, og de har ikke kjent Herren.
5Israels stolthet vitner mot ham; derfor skal Israel og Efraim falle i sin synd, og også Juda skal falle sammen med dem.
10Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
11For de har bagatellisert såret til min folkes datter ved å si: «Fred, fred,» selv om det ikke er fred.
17«Jeg vil påføre mennesker nød, så de vandrer som blinde, fordi de har syndet mot HERREN; deres blod skal sølles ut som støv, og deres kropper bli til gjødsel.»
9De vise blir skamfulle, de blir motløse og tatt på fersken; se, de har forkastet HERRENs ord – hva slags visdom finnes da i dem?
16De skal bli skamfulle og forvirrede, alle sammen; avgudsskapere skal samles i fortvilelse.
9Og de som unnslipper, skal minnes meg blant nasjonene hvor de blir ført i fangenskap, for jeg er knust over deres utuktige hjerte som har vendt seg bort fra meg, og over deres øyne som prostituerer seg med deres avguder; og de skal avsky seg selv for de ondskaper de har begått i alle sine grufulle avgudsdyrkelser.
52Du, som har dømt dine søstre, må bære din egen skam for dine synder, som du har begått enda mer avskyelig enn dem; de er mer rettferdige enn deg. Bli også du forlegen og bær din skam for at du har rettferdiggjort dine søstre.
12Bli forundret, o himmel, over dette, og vær dypt forferdet – bli fullstendig øde, sier Herren.
16Du er fylt med skam istedenfor herlighet: drikk også du, og la din forhud bli avdekket; HERRENS høyrehånds beger skal vendes mot deg, og skammelig oppspytt skal ramme din herlighet.
17La dem bli forvirret og plaget for alltid; la dem skamme seg og gå fortapt,
7Hvordan skal jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder; da jeg hadde gitt dem rikelig næring, begikk de utukt og samlet seg som hærer i horehuene.
40Jeg vil påføre dere en evig skamme og en varig vanære som aldri skal glemmes.
10Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.
7Herre, rettferdighet tilhører deg, men for oss råder forvirring i ansiktet, slik det er i dag; for Juda, for innbyggerne i Jerusalem, og for alt Israel, både nær og fjern, i alle de land du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
13Moab skal skamme seg over Chemosh, slik Israels hus skammet seg over Bethel, deres styrke.
6For straffen over datterens misgjerning er større enn straffen for Sodoms synd, som i et øyeblikk ble fullstendig ødelagt, uten at noen grep inn.
4Og du skal si til dem: Slik sier HERREN: Skal de falle uten å reise seg? Skal han vende seg bort uten å komme tilbake?