Jobs bok 12:5
Den som er på nippet til å snuble med føttene, er som en lampe som blir foraktet av den som hviler i ro.
Den som er på nippet til å snuble med føttene, er som en lampe som blir foraktet av den som hviler i ro.
For den som har det godt, er ulykken noe å forakte; den rammer dem hvis fot er nær ved å gli.
Den sorgløse forakter ulykke; den står klar for dem som snubler.
Den sorgløse bærer en brennende forakt i tankene; den ligger klar for dem som snubler.
De som føler seg trygge, ser ned på de som snubler; men lyset veileder de som faller.
Den som er klar for å gli med sine føtter er som en lampe foraktet av ham som lever i trygghet.
Den som er nær ved å falle med sine føtter, er som en lampe som blir foraktet av ham som føler seg sikker.
Den som er sikker i sin sak forakter ulykke, den som allerede står i fare for å snuble.
Den som er trygg forakter ulykker, klare for dem som vakler.
Han som er nær å snuble med føttene, er som en lykt foraktet i tankene til den som er trygg.
Han som er nær å snuble med føttene, er som en lykt foraktet i tankene til den som er trygg.
I forakt har den som lever trygt, tanker om ulykke klar for dem som vakler.
"Those who are at ease hold contempt for misfortune, as if it were prepared for the feet of those slipping."
En lampe blir foraktet av de som er trygge, den er til for de som vakler med føttene.
Han er en foragtet Lampe efter den Trygges (stolte) Tanke, han er færdig til at snuble med Foden.
He that is ready to slip with his feet is as a lamp despised in the thought of him that is at ease.
Den som er på nippet til å snuble med føttene blir som en lampe foraktet i tankene til den som har det trygt.
He who is ready to slip with his feet is like a lamp despised in the thought of him who is at ease.
I tankene til den som har det lett, er det forakt for ulykke, Det ligger klart for dem som foten vakler for.
En fakkel – foraktet i de trygge tankene – er gjort klar for dem som sklir med føttene.
I tankene til den som føler seg trygg, er det forakt for ulykke; den er klar for dem som snubler.
Den som lever i trygghet har ingen respekt for den som er i nød; slik er skjebnen til de som holder på å falle.
In the thought of him that is at ease there is contempt for misfortune; It is ready for them whose foot slippeth.
Godlynesse is a light despysed in ye hertes of the rich, & is set for them to stomble vpon.
Hee that is readie to fall, is as a lampe despised in the opinion of the riche.
Being as alight despised in the heartes of the riche, and as one redy to fall.
He that is ready to slip with [his] feet [is as] a lamp despised in the thought of him that is at ease.
In the thought of him who is at ease there is contempt for misfortune, It is ready for them whose foot slips.
A torch -- despised in the thoughts of the secure Is prepared for those sliding with the feet.
In the thought of him that is at ease there is contempt for misfortune; It is ready for them whose foot slippeth.
In the thought of him that is at ease there is contempt for misfortune; It is ready for them whose foot slippeth.
In the thought of him who is in comfort there is no respect for one who is in trouble; such is the fate of those whose feet are slipping.
In the thought of him who is at ease there is contempt for misfortune. It is ready for them whose foot slips.
For calamity, there is derision(according to the ideas of the fortunate)– a fate for those whose feet slip!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Røvernes telt har fremgang, og de som provoserer Gud føler seg trygge; de er dem Gud gir overflod.
2Men for min del, var beina mine nesten borte; trinnene mine hadde nesten sklidd.
5Ja, det ugudelige lyset skal slukkes, og gnisten fra hans ild skal ikke skinne.
6Lyset skal bli mørkt i hans telt, og hans lampe skal slukkes sammen med ham.
7Hans styrkes skritt vil bli hemmet, og hans eget råd vil få ham til å falle.
8For han blir kastet i et nett av sine egne føtter, og trår inn i en felle.
9Den som går rett, går sikkert; men den som forvrenger sin vei, vil bli oppdaget.
6De rettferdige vil se ham, frykte ham og le av ham:
7Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men stolte på rikdommens overflod og søkte sin styrke i ondskap.
1Vær varsom når du går til Guds hus, og vær mer ivrig etter å lytte enn å bringe tåpelige ofre; for de innser ikke at de gjør ondt.
2Den som lever rett, frykter Herren, men den som er forvridd i sine veier, forakter ham.
1Det er bedre med en fattig mann som lever med integritet enn med en mann hvis lepper forvrenges og som er en tåpe.
2Det er ikke godt at sjelen mangler kunnskap, og den som haster med sine skritt, begår synd.
4Jeg er som den som blir hånet av sin medmenneske, som roper til Gud, og får svar; den rettferdige og opriktige blir gjort til latter.
6Det er bedre for en fattig mann å leve rettskaffent enn for en rik mann å vandre på en forvridd vei.
9Den rettferdiges lys gir glede, mens den onde sin lampe skal slukkes.
8En mann blir lovprist for sin visdom, men den som har et forvridd hjerte, vil bli foraktet.
9Den som er foraktet og har en tjener, er bedre enn den som priser seg selv, men mangler brød.
10Den som får de rettferdige til å vike fra sin vei, vil selv falle i sin egen felle; men de rettskaffne vil eie gode ting.
11Den rike tror han er vis, men den fattige med innsikt gjennomskuer ham.
23Han streifer omkring etter brød og spør: 'Hvor er det?' Han vet at den mørke dagen er nært forestående.
24Trøbbel og smerte vil skremme ham; de vil overmannes ham, lik en konge klar for kamp.
6Foten skal tråkke den ned, ja, selv de fattiges føtter og de nødstugtes steg.
12En klok mann forutser det onde og tar tilflukt, mens de enkle fortsetter videre og blir straffet.
23Selv om han får fred og hvile, har han fortsatt øyne som stirrer på deres veier.
19Den late mannens vei er som en tornefull hekk, men den rettferdiges sti er klar.
25De famler i mørket uten lys, og han får dem til å snuble som en beruset.
19De onde menneskers vei er som mørke, hvor de ikke forstår hva de snubler over.
19Å stole på en upålitelig mann i krisetider er som en knekt tann og en fot som er ute av ledd.
5Den som håner de fattige, vanærer sin Skaper, og den som fryder seg over ulykker, vil ikke unnslippe straff.
12Den rettferdige betrakter klokt de onde sitt hus, men Gud velter de onde på grunn av deres ondskap.
5Hvis du har løpt med fotmennene, og de har tynget deg, hvordan skal du da kjempe mot hester? Og om de har slitt deg ut i det fredelige landet du stolte på, hvordan skal du klare deg i Jordans flom?
5Hvorfor skulle jeg frykte i ondskapens dager, når syndene mine omkranser meg?
12Derfor må den som tror han står, se opp for at han ikke faller.
1Den som stadig blir irettesatt, men likevel forblir sta, skal plutselig gå til grunne, uten noen frelse.
3En klok mann forutser faren og søker ly, mens de enkle fortsetter og blir straffet.
21Tåpelighet er glede for den som mangler visdom, men en innsiktsfull mann vandrer rettskaffent.
28Den som stoler på sin rikdom, skal falle, men de rettferdige skal blomstre som en gren.
18Den som lever rettskaffent, vil bli frelst, men den som vandrer på en forvridd vei, vil falle med en gang.
23Da vil du gå trygt på din vei, og din fot vil ikke snuble.
7De lammes ben er ikke like, slik er det også med en lignelse som kommer fra dårers munn.
19Det er som om en mann flykter fra en løve, bare for å møte en bjørn, eller går inn i et hus, lener hånden mot veggen og blir bitt av en slange.
3Jeg har sett den dåraktige slå seg ned; men brått forbannet jeg hans bolig.
15Og nå proklamerer vi de stolte for lykkelige; faktisk blir de som gjør ondt opphøyde, og de som frister Gud, blir til og med tilgitt.
16For jeg sa: Hør meg, for ellers vil de juble over meg; når min fot snubler, vil de rose seg over meg.
4Salig er den mann som setter sin lit til HERREN, og som ikke lener seg på de stolte eller de som vender seg bort mot løgn.
5Torn og snarer ligger i den uærliges vei; den som verner om sin sjel, skal holde seg langt unna dem.
13Han fanger de vise med deres egen list, og de ugudelige råd faller fra hverandre.
3Når den onde kommer, følger også forakt, og med skamfull bebreidelse hentes den frem.
26For HERREN skal være din trygghet, og han vil holde din fot fra å snuble.