Ordspråkene 25:19
Å stole på en upålitelig mann i krisetider er som en knekt tann og en fot som er ute av ledd.
Å stole på en upålitelig mann i krisetider er som en knekt tann og en fot som er ute av ledd.
Å stole på en troløs mann i nødens tid er som en brukket tann og en fot ute av ledd.
Som en råtten tann og en fot som svikter, slik er tillit til en troløs på nødens dag.
En brukket tann og en fot som svikter – slik er tillit til en troløs på nødens dag.
Som en ødelagt tann og en ustø fot er tillit til en forræder på nødens dag.
Tilliten til en utro mann i nødens tid er som en ødelagt tann og en fot ute av ledd.
Tilliten til en som ikke er til å stole på i trengselstider er som en ødelagt tann, og en fot som er ute av ledd.
Som en råtten tann og en ustø fot er tilliten til en troløs på nødens dag.
Som en ødelagt tann eller en vaklende fot, er tillit til en forræder på trengselens dag.
Å stole på en upålitelig mann i en tid med trøbbel er som en brukket tann og en ustabil fot.
Å stole på en upålitelig mann i en tid med trøbbel er som en brukket tann og en ustabil fot.
Som en dårlig tann eller en vaklende fot er tillit til en troløs mann på trengselens dag.
Confidence in an unfaithful person in a time of trouble is like a bad tooth or a foot out of joint.
Som en ustabil tann og en vaklende fot er tilliten til den troløse på trengselens dag.
(Som) en braadden Tand og en Fod, der snubler, er Tillid til den Troløse paa Nødens Dag.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble is like a broken tooth, and a foot out of joint.
Tillitsfulle til en upålitelig mann på vanskelige tider er som en brukket tann og en fot ute av ledd.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble is like a broken tooth and a foot out of joint.
Tilliten til noen upålitelig i nødens tid er som en dårlig tann eller en halt fot.
Som en dårlig tann og en vaklende fot er tilliten til en upålitelig person i nødens dag.
Tilliten til en upålitelig mann i vanskelige tider er som en brukket tann og en fot ute av ledd.
Å sette sin lit til en falsk mann i nødens tid er som en brukket tann og en ustø fot.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble Is [like] a broken tooth, and a foot out of joint.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble is like a broken tooth, and a foot out of joint.
The hope of the vngodly in tyme of nede, is like a rotten toth and a slippery foote.
Confidence in an vnfaythfull man in time of trouble, is like a broken tooth and a sliding foote.
The confidence that is put in an vnfaythfull man in tyme of trouble, is like a broken tooth, and a sliding foote.
¶ Confidence in an unfaithful man in time of trouble [is like] a broken tooth, and a foot out of joint.
Confidence in someone unfaithful in time of trouble Is like a bad tooth, or a lame foot.
A bad tooth, and a tottering foot, `Is' the confidence of the treacherous in a day of adversity.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble Is `like' a broken tooth, and a foot out of joint.
Confidence in an unfaithful man in time of trouble Is [like] a broken tooth, and a foot out of joint.
Putting one's faith in a false man in time of trouble is like a broken tooth and a shaking foot.
Confidence in someone unfaithful in time of trouble is like a bad tooth, or a lame foot.
Like a bad tooth or a foot out of joint, so is confidence in an unfaithful person at the time of trouble.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Hold deg unna din nabos hus, for han kan bli lei av deg og begynne å hate deg.
18En mann som gir falskt vitnesbyrd mot sin nabo, er som en klubbe, et sverd og en skarp pil.
5Stol ikke på en venn, og legg ikke din lit til en rådgiver; lukk munnens porter for den som ligger altfor nær ditt hjerte.
5Den som er på nippet til å snuble med føttene, er som en lampe som blir foraktet av den som hviler i ro.
26En rettferdig mann som bukker for de onde, er som en urolig kilde og en fordervet vår.
18En mann uten innsikt strekker ut hånden og stiller seg som kausjonist i nærvær av sin venn.
26For HERREN skal være din trygghet, og han vil holde din fot fra å snuble.
25Menneskets frykt fører til en felle, men den som setter sin lit til Herren, skal være trygg.
19Slik er den som bedrager sin neste og sier: 'Er det ikke bare for moro skyld?'
8Det er bedre å stole på Herren enn å ha tillit til mennesker.
9Det er bedre å stole på Herren enn å sette sin lit til fyrstene.
20Som den som tar av seg klær i kaldt vær, og som eddik over salpeter, slik er den som synger for et tungt hjerte.
7Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men stolte på rikdommens overflod og søkte sin styrke i ondskap.
6En venns sår er trofaste, men en fiendes kyss er bedragersk.
7De lammes ben er ikke like, slik er det også med en lignelse som kommer fra dårers munn.
22En vis mann inntar den mektiges by og svekker dens styrke.
1Det er bedre med en fattig mann som lever med integritet enn med en mann hvis lepper forvrenges og som er en tåpe.
5Slik sier Herren: Forbannet den mann som stoler på mennesket og gjør kjøttet sin styrke, og hvis hjerte vender seg bort fra Herren.
6For han skal være som heida i ørkenen og vil ikke oppleve når det gode kommer, men han skal bo på de uttørkede stedene i ødemarken, i et salt og øde land.
15Derfor vil hans ulykke komme plutselig; han skal knuses uten mulighet for oppreisning.
27En ugudelig mann henter frem ondskap, og hans lepper er som brennende ild.
28En utspekulert mann sår strid, og en sladrer skiller nære venner fra hverandre.
29En voldsom mann forfører sin neste og leder ham inn på en ugunstig vei.
5Den som smigrer sin neste, breder ut et nett for hans føtter.
6«Se, du stoler på den spinkle staven av et knekt siv, Egypt; om en mann lener seg på den, vil den gli inn i hånden og stikke den. Slik er Farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.»
12En uærlig og ond mann vandrer med en vridd munn.
20Den som har et tvinnt hjerte, finner ingen gavn, og den som har en forvridd tunge, havner i trøbbel.
5Hvis du har løpt med fotmennene, og de har tynget deg, hvordan skal du da kjempe mot hester? Og om de har slitt deg ut i det fredelige landet du stolte på, hvordan skal du klare deg i Jordans flom?
4Se til, hver enkelt av deres nabo, og stol ikke på noen bror; for enhver bror vil fullstendig forråde, og hver nabo vil spre baktalelser.
14Den som skryter av en falsk gave, er som skyer med vind, uten regn.
19et falskt vitne som avlegger løgn, og den som sår splid blant brødre.
4Salig er den mann som setter sin lit til HERREN, og som ikke lener seg på de stolte eller de som vender seg bort mot løgn.
17Bedragets brød smaker søtt for et menneske, men etterpå skal hans munn fylles med grus.
9Ja, min nære venn, som jeg stolte på og delte mitt brød med, har vendt sin hæl mot meg.
15Den som stiller kausjon for en fremmed, vil lide for det, og den som misliker kausjon, er trygg.
21Se, du legger din lit på en sprukket stokk – nemlig Egypt – for hvis en mann lener seg til den, vil den snuble og stikke ham. Slik er farao, konge av Egypt, for alle som stoler på ham.
8Som en fugl som forlater redet, slik er en mann som forlater sin plass.
3Mannens dårskap forvrenger hans vei, og hans hjerte opprører seg mot Herren.
28Den som stoler på sin rikdom, skal falle, men de rettferdige skal blomstre som en gren.
31La ikke den som blir bedratt stole på tomhet, for tomhet skal være hans lønn.
13skal denne uretten bli for dere som en sprekk som er klar til å falle, som et høyt murverk som plutselig brytes ned i et øyeblikk.»
8Se, dere stoler på falske ord som ikke er til nytte.
19eller en mann med ødelagt fot eller hånd,
19Det er som om en mann flykter fra en løve, bare for å møte en bjørn, eller går inn i et hus, lener hånden mot veggen og blir bitt av en slange.
28En løgnaktig tunge forakter dem den sårer, og en smigrende munn bringer ruin.
6De fleste mennesker skryter av sin egen godhet, men en trofast mann – hvem kan finne en slik?
26Den som stoler på sitt eget hjerte, er tåpelig, mens den som lever med visdom, vil bli frelst.
4En ondgjører lar seg lede av falske ord, og en løgner hører etter en frekk tunge.
17En ond budbringer faller i ulykke, mens en trofast sendebud fremmer helse.
14Deres håp vil bli kuttet av, og deres tillit vil være som et edderkoppnett.