Jona 3:5
Folket i Ninive trodde på Gud, fastsatte en faste og kledde seg i sekkeklær, fra den største til den minste.
Folket i Ninive trodde på Gud, fastsatte en faste og kledde seg i sekkeklær, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Nineve på Gud. De lyste ut en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.
Da trodde innbyggerne i Ninive på Gud; de proklamerte en faste og iførte seg sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Folket i Ninive trodde på Gud, de utlyste en faste og kledde seg i sekkestrie, fra de største av dem til de minste.
Da trodde folkene i Ninive på Gud, de proklamerte faste og kledde seg i sekkekledning, fra de største til de minste.
Folket i Ninive trodde på Gud, erklærte en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små.
Da trodde folket i Ninive på Gud, de ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Da trodde menneskene i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
The people of Nineveh believed God. They proclaimed a fast and dressed in sackcloth, from the greatest of them to the least.
Innbyggerne i Ninive trodde på Gud. De forkynte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da troede Folket i Ninive paa Gud, og de lode udraabe en Faste og klædte sig med Sække, baade deres Store og deres Smaae.
So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
Folket i Ninive trodde på Gud, de utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them to the least of them.
Folket i Nineve trodde Gud; de utlyste en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
Innbyggerne i Ninive trodde på Gud, og de utlyste en faste. Fra den største til den minste kledde de seg i sekkestrie.
Og folket i Ninive trodde Gud; de utropte en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
Og folket i Ninive trodde på Gud; de fastsatte en fasteperiode og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
And the people{H582} of Nineveh{H5210} believed{H539} God;{H430} and they proclaimed{H7121} a fast,{H6685} and put{H3847} on sackcloth,{H8242} from the greatest{H1419} of them even to the least{H6996} of them.
So the people{H582} of Nineveh{H5210} believed{H539}{(H8686)} God{H430}, and proclaimed{H7121}{(H8799)} a fast{H6685}, and put{H3847}{(H8799)} on sackcloth{H8242}, from the greatest{H1419} of them even to the least{H6996} of them.
And the people of Niniue beleued God and proclaymed fastynge ad arayed them selues in sackcloth as well the greate as the small of them.
And the people of Niniue beleued God, and proclamed fastinge, and arayed them selues in sack cloth, as well the greate as the small of them.
So the people of Nineueh beleeued God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth from ye greatest of the euen to the least of them.
And the men of Niniue beleued God, and proclaymed a fast, and put on sackecloth from the greatest of them to the leaste of them.
¶ So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
The people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the men of Nineveh believe in God, and proclaim a fast, and put on sackcloth, from their greatest even unto their least,
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Nineveh had belief in God; and a time was fixed for going without food, and they put on haircloth, from the greatest to the least.
The people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
The people of Nineveh believed in God, and they declared a fast and put on sackcloth, from the greatest to the least of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 For det kom et budskap til kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkeklær og satt i aske.
7 Han sørget for at det ble kunngjort i hele Ninive ved en erklæring fra kongen og hans rådgivere, og sa: 'La verken menneske eller dyr, flokk eller horde, smake noe; la dem verken spise eller drikke vann.'
8 Men la både menneske og dyr bli kledd i sekkeklær og rope høyt til Gud; la hver enkelt vende om fra sin onde vei og fra den vold de utøver.
9 Hvem kan si om Gud vil angre og snu seg fra sin sterke vrede, så vi ikke omkommer?
10 Og Gud så at de hadde vendt om fra sin onde vei; derfor angret Han det onde Han hadde sagt Han skulle utrette over dem, og det skjedde ikke.
1 Og Herrens ord kom til Jonas for andre gang og sa:
2 Stå opp, dra til Ninive, denne store byen, og forkynn for den den forkynnelse jeg har befalt deg.
3 Så Jonas stod opp og dro til Ninive, etter Herrens ord. Ninive var en usedvanlig stor by, en reise på tre dager.
4 Jonas gikk innover i byen, omtrent en dags reise inn, og ropte: 'Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.'
1 Nå kom Herrens ord til Jona, Amittais sønn, og han sa:
2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den, for deres ondskap har nådd meg.
3 Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, borte fra Herrens nærvær, og dro ned til Joppe; der fant han et skip som seilte til Tarsis, han betalte farten, og steg ombord for å reise med dem til Tarsis, borte fra Herrens nærvær.
7 Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er lagt øde; hvem skal sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøst for deg?»
1 Nå, på den tjugofjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste, iført sekkeklær og med jord over seg.
2 Og Israels ætt skilte seg fra alle utlendinger og stod der og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
3 Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
32 «Mennene i Nineve skal også tre frem i dommen med denne generasjonen og fordømme den; for de omvendte seg ved Jonas’ forkynnelse, og se, en større enn Jonas er her.»
41 Innbyggerne i Nineve skal reise seg til dom sammen med denne generasjonen og fordømme den, fordi de omvendte seg ved Jonas’ forkynnelse, og se – en større enn Jonas er her.
12 Derfor, nå sier Herren: vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med sorg.
13 Riv opp hjertet, ikke bare klærne deres, og vend dere til Herren, deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, langsom til vrede og rik på godhet, og han angrer over det onde.
14 Stift en faste, kall til en høytidsforsamling, samle de eldre og alle innbyggerne i landet i HERRENS hus, deres Gud, og rop til HERREN,
27 Da Ahab hørte disse ord, rev han klærne sine, kledde seg i sekkelær, fastet, la seg i sekkelær og opptrådte stille.
14 Derfor ropte de til Herren og sa: «Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne på grunn av denne mannen, og la ikke uskyldig blod falle over oss; for du, Herre, har handlet etter din vilje.»
15 Så tok de Jona opp og kastet ham ut over havet, og havet stilnet fra sitt raseri.
16 Da ble mennene svært redde for Herren, og de ofret et offer til Ham og inngikk løfter.
17 Men Herren hadde forberedt en stor fisk til å svelge Jona, og Jona var i dens buk i tre dager og tre netter.
8 Men Nineve var en gang som en stille vanndam; likevel vil de flykte. «Stå, stå!» vil de rope, men ingen skal se seg tilbake.
2 Han kom også frem foran kongens port, for ingen kunne tre inn i porten kledd i sekkeklær.
3 I hver provins, hvor enn kongens befaling og dekret nådde, var det dyp sorg blant jødene: faste, gråt og klage, og mange lå i sekkeklær og aske.
5 Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.
6 Styrmannen gikk bort til ham og sa: «Hva mener du, du som sover? Rekk deg opp og påkall din Gud, om det lar seg gjøre at han vil tenke på oss, så vi ikke går under.»
7 Så sa de til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi får vite hvem dette uhellet rammer oss.» Og loddet falt på Jona.
8 Da spurte de ham: «Vennligst forklar for oss hvem det er som har forårsaket dette uhellet. Hva er ditt yrke, hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du en del av?»
10 Da sa HERREN: «Du viste barmhjertighet for en plante du verken har arbeidet for eller fått til å vokse, en plante som vokste opp på en natt og døde på en natt.»
11 Skulle jeg ikke da også skåne Ninive, den store byen, der det bor over 120 000 mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre, og hvor det finnes mange dyr?
1 Men dette gjorde Jona sterkt misfornøyd, og han ble veldig sint.
2 Han bad til HERREN og sa: «Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor flyktet jeg til Tarshish, for jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede, full av godhet og angrer på det onde.»
30 «For slik som Jonas var et tegn for Nineveboerne, vil Menneskesønnen også være et tegn for denne generasjonen.»
1 Da ba Jonah til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.
9 Og det skjedde i det femte året av Jehoiakim, Josias sønn, Judas konge, i den niende måneden, at de utropte en faste for HERREN for alle innbyggerne i Jerusalem og for alle som kom til Jerusalem fra Judas byer.
5 Er dette fasten jeg har valgt – en dag der en mann skal ydmyke sin sjel, bøye hodet som en siv og dekke seg med sekkeklær og aske? Vil du kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?
1 Da kong Esekias hørte det, rev han sine klær, kledde seg i sekkklær og gikk inn i HERRENS hus.
1 Og da kong Hiskia hørte det, rev han sine klær, ikledde seg sekkduk og gikk inn i Herrens hus.
5 Folk fra hele Judea og Jerusalem kom til ham, og alle ble døpt i Jordan mens de bekjente sine synder.
3 Jehoshjafat ble da grepet av frykt, og han søkte Herren, samtidig som han kunngjorde en faste gjennom hele Juda.
7 «Kanskje vil de da fremlegge sin bønn for HERREN og hver enkelt vende om fra sine onde veier, for stor er den vrede og raseri som HERREN har uttalt mot dette folket.»
8 Derfor skal dere iføre dere sekkeklær, sørge og hulke, for HERRENs vrede har ikke snudd seg bort fra oss.
1 Byrden for Nineve. Boken om visjonen til Nahum fra Elkosh.
12 Og den dagen påkalte Herren, hærens Gud, til gråt, sorg, barbering og til å ikle seg sekkeklær.
3 Dersom de vil lytte og hver enkelt vende om fra sin onde vei, vil jeg omvende meg fra det onde jeg har til hensikt å gjøre mot dem på grunn av deres ugjerninger.