Dommernes bok 11:14
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene og
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene og
Jefta sendte på nytt sendebud til kongen over ammonittene.
Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge
Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge.
Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.
Jefta sendte igjen bud til kongen av ammonittene.
Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."
Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge.
Men Jefta sendte igjen budbærere til ammonittenes konge.
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge
Jephthah sent messengers again to the king of the Ammonites,
Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
Men Jephthah blev ydermere ved og sendte Bud til Ammons Børns Konge.
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon:
Jefta sendte igjen budbringere til kongen av Ammon
And Jephthah sent messengers again to the king of the children of Ammon:
Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge,
Jefta sendte igjen bud til ammonittenes konge,
Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.
Og Jefta sendte igjen til ammonittenes konge,
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon;
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon:
But Iephthae sent yet mo messaungers to ye kynge of the children of Ammon,
Yet Iphtah sent messengers againe vnto the King of the children of Ammon,
And Iephthah sent messengers agayne vnto the king of the children of Ammon,
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon:
Jephthah sent messengers again to the king of the children of Ammon;
And Jephthah addeth yet and sendeth messengers unto the king of the Bene-Ammon,
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon;
And Jephthah sent messengers again unto the king of the children of Ammon;
And Jephthah sent again to the king of the children of Ammon,
Jephthah sent messengers again to the king of the children of Ammon;
Jephthah sent messengers back to the Ammonite king
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Gileads hustru fødte ham sønner, men sønnene til hennes hustru vokste opp og kastet ut Jefta, og sa til ham: 'Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.'
3Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i Tobs land, og der samlet det seg en skare av utstøtte menn som fulgte ham.
4Med tiden gikk ammonittene i krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro eldste i Gilead for å hente Jefta fra Tobs land.
6De sa til Jefta: 'Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7Jefta svarte eldste i Gilead: 'Hatet dere meg ikke og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor vender dere dere nå til meg når dere er i nød?'
8Eldste i Gilead sa: 'Vi vender oss til deg nå, for at du skal reise med oss, kjempe mot ammonittene og lede alle innbyggerne i Gilead.'
9Jefta spurte: 'Hvis dere henter meg hjem for å kjempe mot ammonittene, og Herren leverer dem i mine hender, skal jeg da bli deres leder?'
10Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.'
11Så dro Jefta med Gilead-eldstene, og folket utnevnte ham til leder og hærfører. Jefta fremførte alle sine ord for Herren i Mizpeh.
12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: 'Hva har du med meg å gjøre, at du har kommet for å kjempe mot meg på mitt land?'
13Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Fordi Israel tok mitt land da de steg opp ut av Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og Jordan. Gjenopprett disse landene fredelig.'
15sa til ham: 'Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.'
27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør urett ved å gå til krig mot meg. La Herren, dommeren, i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.
28Men kongen over ammonittene hørte ikke på de ordene Jefta sendte ham.
29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han gikk over Gilead og Manasseh, forbi Mizpeh i Gilead, og derfra fortsatte han mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Om du uten forbehold leverer ammonittene i mine hender,'
31så skal alt som kommer ut av døren på mitt hjem for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra kamp mot ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som et brennoffer.
32Slik dro Jefta for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i hans hender.
33Han slo dem fra Aroer helt til Minnith – tjue byer – og til vinmarkens slette, med en voldsom slakting. Slik ble ammonittene underkuet av Israels barn.
1Og mennene i Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jephthah: »Hvorfor dro du forbi for å kjempe mot ammonittene, og kalte oss ikke med? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.«
2Da svarte Jephthah: »Jeg og mitt folk var i en hard strid med ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra deres hender.«
3Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
4Da samlet Jephthah alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim, og gileadittene slo ned efraimittene, fordi de sa: »Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant både efraimittene og Manassittene.«
17Ammonittene samlet seg og la leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og la leir i Mizpeh.
18Folk og ledere i Gilead spurte hverandre: 'Hvem vil gå til kamp mot ammonittene? Han skal lede alle innbyggerne i Gilead.'
9I tillegg krysset ammonittene Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og dermed ble Israel svært plaget.
14Da Ammonittene så at syrianerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishai og trakk seg inn i byen. Slik vendte Joab fra Ammonittene og dro tilbake til Jerusalem.
1Etter dette skjedde det også at moabittene, ammonittene og andre folk sammen med ammonittene kom for å kjempe mot Jehosjafat.
1Da kom Nahash, ammonitten, opp og leirla seg ved Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så vil vi tjene deg.»
21Israel sendte budbringere til Sihon, amoréernes konge, og sa:
10Og alle byene til Sihon, kongen av amorittene, som regjerte i Heshbon, helt til grensen for ammonittene.
24Israel slo Sihon med sverdet og ervervet hans land, fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes grenser, ettersom deres grense var sterk.
11Amaziah ville imidlertid ikke høre, og derfor drog Jehoash, kongen av Israel, opp. Han og Amaziah, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt i Bethshemesh, en by som tilhørte Juda.
36Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'
19Israel sendte budbringere til Sihon, kongen over amorittene, også kjent som kongen i Heshbon, og sa: 'La oss få passere gjennom ditt land på vei til vårt.'
26Og jeg sendte budbringere ut fra den fjerne ørkenen i Kedemot til Sihon, kongen av Hesbon, med et fredsbudskap, og sa:
9Ammonittene kom ut og stilte sine tropper opp foran byporten, mens de kongene som var kommet, hadde samlet seg ute på sletten.
17Israel sendte budbringere til kongen i Edom og ba: 'La oss få passere gjennom ditt land,' men Edoms konge ville ikke høre på ham. På samme måte sendte de bud til kongen i Moab, men han samtykket ikke, og Israel ble værende i Kadesj.
1Om ammonittene, sier Herren: Har ikke Israel sønner? Har han ingen arving? Hvorfor da arver deres konge Gad, og hans folk bor i hans byer?
6Og etterpå skal jeg igjen bringe tilbake fangenskapet til ammonittenes barn, sier Herren.
8Jeg har hørt forsmålet fra Moab og hånet fra ammonittene, der de har formanet mitt folk og hevet seg over deres grenser.
8Da sendte Amaziah budbringere til Jehoash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: «Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.»
15Da ammonittene så at syrierne hadde flyktet, løp de også for Abishai, og dro inn i byen. Deretter kom Joab til Jerusalem.
1Etter dette skjedde det at Nahash, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn tok over som konge i hans sted.
1Herrens ord kom til meg igjen og sa:
2Sønn av menneske, vend ditt ansikt mot ammonittene og tal profeti mot dem.
6Da Ammonittene så at de hadde brakt skam over David, sendte de og leide inn syrianere fra Bethrehob og fra Zoba, tjue tusen infanterister, fra kong Maacah tusen mann, og fra Ishtob tolv tusen mann.
13Slik sier Herren: For tre overtredelser av ammonittene, og for fire, vil jeg ikke la straffen holdes tilbake, for de har revet opp gravide kvinner i Gilead for å utvide sitt territorium.