Dommernes bok 21:17
De svarte: «Det må være en arv for dem som har overlevd i Benjamin, så ingen stamme i Israel går tapt.»
De svarte: «Det må være en arv for dem som har overlevd i Benjamin, så ingen stamme i Israel går tapt.»
Og de sa: De som er sluppet unna i Benjamin må få et arvelodd, så ikke en stamme blir utslettet av Israel.
En arvedel må sikres for de overlevende i Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
Vi må sikre en arvelodd for dem som har sluppet unna i Benjamin, så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
De sa: 'Overlevningen av Benjamin må ha en arv, og ingen av Israels stammer må utryddes.'
De sa: Det må være en arv for de som unnslapp av Benjamin, så en stamme ikke utryddes fra Israel.
De sa: Det må være en arv for dem som er berget fra Benjamin, så ikke en stamme blir ødelagt fra Israel.
De sa: De overlevendes eiendom skal tilhøre Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
De sa: Arven må finnes for dem som er igjen av Benjamin, for at ikke en stamme skal bli utslettet fra Israel.
Og de sa: Det må finnes en arv for de som unnslapp fra Benjamin, slik at en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
Og de sa: Det må finnes en arv for de som unnslapp fra Benjamin, slik at en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
Og de sa: En arv må forbli for flyktningene av Benjamin, for at en stamme ikke skal bli utryddet fra Israel.
They said, 'The inheritance of the survivors of Benjamin must be preserved, so that a tribe will not be wiped out from Israel.'
De sa: 'Benjamin må få arvinger, slik at en stamme i Israel ikke blir slettet ut.'
Og de sagde: De Undkomnes Eiendom skal høre Benjamin til, at der skal ikke blive en Stamme udslettet af Israel.
And they said, There must be an inheritance for them that be escaped of Benjamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
De sa: De som har overlevd fra Benjamin, må få en arv, så det ikke blir utslettet en stamme fra Israel.
And they said, There must be an inheritance for those who escaped from Benjamin, that a tribe not be destroyed out of Israel.
De sa: Det må være en arv for dem som er unnsluppet av Benjamin, slik at ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
Og de sa: «En eiendom må bli for den som unnslapp av Benjamin, for at en stamme ikke skal utslettes fra Israel.
De sa: Det må bli en arv for dem som har overlevd av Benjamin, så en stamme ikke blir slettet fra Israel.
De sa: Hvordan kan vi sikre at de gjenværende blant Benjamin får etterslekt, så en israelsk stamme ikke utryddes?
And they said, There must be an inheritance for them that are escaped of Benjamin, that a tribe be not blotted out from Israel.
And they said, There must be an inheritance for them that be escaped of Benjamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
and they sayde: The enheritaunce of them of BenIamin that are escaped, must nedes remayne, that there be not a trybe destroyed out of Israel:
And they saide, there must be an inheritance for them that be escaped of Beniamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
And they sayde: There must be an inheritaunce for them that be escaped of Beniamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
And they said, [There must be] an inheritance for them that be escaped of Benjamin, that a tribe be not destroyed out of Israel.
They said, There must be an inheritance for those who are escaped of Benjamin, that a tribe not be blotted out from Israel.
And they say, `A possession of an escaped party `is' to Benjamin, and a tribe is not blotted out from Israel;
And they said, There must be an inheritance for them that are escaped of Benjamin, that a tribe be not blotted out from Israel.
And they said, There must be an inheritance for them that are escaped of Benjamin, that a tribe be not blotted out from Israel.
And they said, How is the rest of Benjamin to be given offspring so that one tribe of Israel may not be put out of existence,
They said, "There must be an inheritance for those who are escaped of Benjamin, that a tribe not be blotted out from Israel.
The remnant of Benjamin must be preserved. An entire Israelite tribe should not be wiped out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og de fant blant Jabeshgileads innbyggere fire hundre unge jomfruer, som ikke hadde kjent en mann gjennom samleie; de førte dem til leiren ved Shiloh, som ligger i Kanaan.
13Hele forsamlingen sendte noen for å tale til benjaminittene som befant seg i Rimmon-klippen og for å invitere dem i fred.
14Så kom Benjamin tilbake den gangen, og de fikk hustruer, nemlig de kvinner som var blitt reddet levende fra Jabeshgilead, men likevel var dette ikke nok for dem.
15Og folket angret over Benjamin, for Herren hadde skapt et brudd blant Israels stammer.
16Da sa forsamlingens eldste: «Hvordan skal vi sikre hustruer til de som er igjen, når kvinnene blant Benjamin er blitt utslettet?»
5Israelittene sa: «Hvem blant alle Israels stammer kom ikke opp med forsamlingen til Herren? For de hadde avlagt en høy ed om den som ikke kom til Herren i Mizpeh, og sagt: 'Han skal sannelig bli henrettet.'»
6Og israelittene angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er en stamme kuttet ut av Israel.»
7«Hvordan skal vi skaffe hustruer til dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi våre døtre bort som hustruer?» spurte de.
8De sa: «Hvem blant Israels stammer kom ikke opp med Herren til Mizpeh? Se, ingen fra Jabeshgilead har kommet til leiren ved forsamlingen.»
18Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer, for israelittene har sverget: 'Forbannet den som gir en hustru til Benjamin.'
20Derfor befalte de benjaminittene: «Gå og legg bakhold i vingårdene.»
21Og se, om Shilohs døtre kommer ut for å danse, skal dere komme ut fra vingårdene og fange hver ut sin hustru blant dem, og deretter dra til Benjamin sitt land.
22Når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si: 'Vær velvillige mot dem for vår skyld, for vi delte ikke ut hustruer til hver mann under krigen; dere ga dem ikke noe den gangen, slik at dere ikke skal bære skyld.'
23Og benjaminittene gjorde slik. De tok seg hustruer, i samme antall som de dansende kvinnene de fanget, og deretter dro de tilbake til sin arv, gjenoppbygde byene og slo seg til ro der.
24Da dro israelittene derfra, hver mann til sin stamme og sin familie, og de gikk hver til sin arv.
1Nå hadde israelittene sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal la sin datter gifte seg med Benjamin.
12Israels stammer sendte budbærere gjennom hele Benjamin og spurte: 'Hvilken ondskap er det som er begått blant dere?'
13Derfor, overlever oss nå de menn – Belials barn – som er i Gibeah, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14I stedet samlet Benjamin-stammens barn seg fra byene og dro til Gibeah for å gå ut i kamp mot Israels barn.
15Den gangen ble de fra Benjamin talt: fra byene var det 26 000 sverdførende menn, i tillegg til 700 utvalgte menn blant innbyggerne i Gibeah.
31Benjamin-stammens barn trådte ut mot folket og ble ført bort fra byen; de begynte å angripe og drepe israelittene langs veiene – der den ene gruppen var på vei til Guds hus og den andre til Gibeah på markene – og drepte omtrent tretti menn.
32Benjamin-smennene sa: 'De blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.' Men Israels barn svarte: 'La oss flykte og lede dem ut fra byen og ned på veiene.'
3Og de sa: «Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag mangler en stamme blant folket?»
7Slik skal ikke arven til Israels barn gå fra en stamme til en annen; hvert enkelt Israelsbarn skal holde fast ved arven til sin fars stamme.
8Og hver datter som får en arv i en hvilken som helst stamme blant Israels barn, skal gifte seg med en fra familien i den stammen som er hennes fars, slik at hvert enkelt Israelsbarn kan nyte sin fars arv.
9Verken skal arven overføres fra én stamme til en annen, men hver av Israels stammer skal holde fast ved sin egen arv.
25Og Benjamin trådte ut fra Gibeah den andre dagen og nedkjempet igjen 18 000 israelitter; alle disse var sverdførende.
3(Da hørte Israels barn at de hadde oppsøkt Mizpeh.) Da sa de: 'Fortell oss, hva slags ondskap er dette?'
4«Hvorfor skal farens navn bli fjernet fra hans slekt fordi han ikke har en sønn? Gi oss derfor en del blant farens brødre.»
39Da Israels menn trakk seg tilbake i kamp, begynte Benjamin-smennene å angripe og drepe omtrent tretti israelitter, for de sa: 'Sannelig, de blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.'
10Vi skal ta ti menn for hver hundre, et hundre for hver tusen og et tusen for hver ti tusen blant alle Israels stammer, for å skaffe forsyninger til folket, slik at de kan gjøre opp for all den dårskap som er begått i Israel når de kommer til Gibeah i Benjamin.
3Og skulle de gifte seg med noen av sønnene fra de andre stammene til Israels barn, skal deres arv fjernes fra arven til våre fedre og tilfalle den stammen de blir tatt opp i; slik skal den forkastes fra vårt loddtrekningsutvalg.
4Når jubelåret for Israels barn kommer, skal deres arv tilfalle den stammen de blir mottatt i; slik tas deres arv bort fra arven til vår fars stamme.
35Herren slo Benjamin ned foran Israels øyne, og den dagen drepte Israels barn 25 100 benjamitter; alle disse var sverdførende.
36Da Benjamin-smennene så at de ble nedkjempet, trådte Israels menn tilbake for benjamittene, fordi de stolte på bakholdsfolkene som de hadde plassert ved Gibeah.
4De nærmet seg presten Eleazar, Josva, Nuns sønn, og lederne og sa: «Herren befalte Moses å gi oss et arvested blant våre brødre.» Derfor, etter Herrens befaling, ga han dem et arvsted blant farens etterkommere.
37Antallet i Dan-stammen utgjorde ‘tre-score og to tusen og syv hundre’ – altså 2 760.
20Da Samuel samlet alle Israels stammer, ble stammen til Benjamin utvalgt.
17Og Israels menn, utenom Benjamin, var antallet 400 000 sverdførende; alle disse var krigsfolk.
42Derfor vendte de seg bort fra Israels menn og flyktet mot ørkenen; men slaget tok dem igjen, og de som kom ut fra byene, ble drept midt i flokken.
2Og blant Israels barn var det igjen syv stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.
17Fra Benjamins stamme ble Gibeon med sine områder, og Geba med sine områder,
6Fordi Manassehs døtre hadde en arverett blant hans sønner, fikk de øvrige sønnene til Manasseh landet i Gilead.
21Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme svarte Israels tusenledere:
20Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin, og stilte seg opp i rekker ved Gibeah for å kjempe mot dem.
21Benjamin-stammens barn kom ut fra Gibeah og nedkjempet den dagen 22 000 israelitter.
6Den førstefødte hun føder, skal tre inn i arven etter sin avdøde bror, slik at hans navn ikke forsvinner fra Israel.
9«Og om han ikke har en datter, skal dere gi arven hans til hans brødre.»
2Derfor skal de ikke få noen arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik han har sagt til dem.