Dommerne 5:28
Siseras mor kikket ut gjennom et vindu og ropte gjennom gitteret: «Hvorfor drøyer hans vogn med å komme? Hvorfor senkes hans hjulets hjul så sent?»
Siseras mor kikket ut gjennom et vindu og ropte gjennom gitteret: «Hvorfor drøyer hans vogn med å komme? Hvorfor senkes hans hjulets hjul så sent?»
Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor sinker hjulene på vognene?
Ved vinduet kikket Siseras mor ut og jamret, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor er vognenes hovslag så sene?
Gjennom vinduet så og klaget Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor lar hjulene på vognene hans vente på seg?
Gjennom vinduet så hun og ropte, Siseras mor, fra gitteret: Hvorfor drøyer hans vogn med å komme? Hvorfor kommer vognhjulene sakte?
Siseras mor kikket ut gjennom vinduet og klaget gjennom gitterverket: "Hvorfor drøyer hans vogn så lenge? Hvorfor lar hans vognhjul vente på seg?"
Mor til Sisera så ut av vinduet, og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer hans vogn så lenge med å komme? Hvorfor drøyer hjulene på hans vogner?
Siseras mor så ut av vinduet og ropte gjennom sprinklene: Hvorfor drøyer hans vogn å komme? Hvorfor blir hans vognhjul forsinket?
Gjennom vinduet skrek Siseras mor, i sprekken ropte hun: Hvorfor kommer ikke hans vogn, hvorfor trekker trinnene hans ut?
Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er hans stridsvogn så sen med å komme? Hvorfor drøyer hans stridsvogner?
Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er hans stridsvogn så sen med å komme? Hvorfor drøyer hans stridsvogner?
Gjennom vinduet så hun, og ropte ut, Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer hans stridsvogn med å komme? Hvorfor drøyer trampet av hans vogner?
Through the window peered Sisera's mother; behind the lattice she cried out, 'Why is his chariot so long in coming? Why is the clatter of his chariots delayed?'
Gjennom vinduet så hun ut, Siseras mor, skrek gjennom gitteret: 'Hvorfor drøyer hans vogn å komme? Hvorfor hører jeg lyden av hans vogner så sent?'
Siseræ Moder saae ud af Vinduet og skreg overlydt igjennem Sprinkelværket: Hvi tøver hans Vogn at komme? hvi blive hans Vognhjul tilbage?
The mother of Sisera looked out at a window, and cried through the lattice, Why is his chariot so long in coming? why tarry the wheels of his chariots?
Siseras mor kikket ut av vinduet, og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er vognen hans så lenge borte, hvorfor drøyer hjulene på vognene hans?
The mother of Sisera looked out of a window, and cried through the lattice, 'Why is his chariot so long in coming? why do the wheels of his chariots delay?'
Gjennom vinduet så hun ut og ropte, Siseras mor ropte gjennom gitteret, Hvorfor er hans stridsvogn så lenge om å komme? Hvorfor venter vognhjulene hans?
Gjennom vinduet så hun - ja, hun ropte - Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer hans vogner i å komme? Hvorfor forsinkes hans vognhjuls trinn?
Gjennom vinduet så hun ut og ropte, Siseras mor ropte gjennom gitteret: Hvorfor tar det så lang tid før hans vogn kommer? Hvorfor drøyer hjulene på vognene hans?
Fra vinduet speidet hun og skrek, Siseras mor ropte ut gjennom vinduet, Hvorfor er vognen hans så lenge unna? Når vil lyden av hjulene hans høres?
Through the window{H2474} she looked{H8259} forth, and cried,{H2980} The mother{H517} of Sisera cried{H2980} through the lattice,{H822} Why is his chariot{H7393} so long{H954} in coming?{H935} Why tarry{H309} the wheels{H6471} of his chariots?{H4818}
The mother{H517} of Sisera{H5516} looked{H8259}{(H8738)} out at a window{H2474}, and cried{H2980}{(H8762)} through the lattice{H822}, Why is his chariot{H7393} so long{H954}{(H8765)} in coming{H935}{(H8800)}? why tarry{H309}{(H8765)} the wheels{H6471} of his chariots{H4818}?
His mother loked out at the wyndowe, & cried piteously thorow the trallace: Why tarieth his charet out so loge, that he cometh not? Wherfore do the wheles of his charet make so longe tarienge?
The mother of Sisera looked out at a windowe, and cryed thorowe the lattesse, Why is his charet so long a comming? why tary the wheeles of his charets?
The mother of Sisara loked out at a wyndowe, and cryed thorowe the lattesse: Why is his charret so long a commyng? Why tary the wheeles of his charettes?
The mother of Sisera looked out at a window, and cried through the lattice, Why is his chariot [so] long in coming? why tarry the wheels of his chariots?
Through the window she looked forth, and cried, The mother of Sisera [cried] through the lattice, Why is his chariot so long in coming? Why do the wheels of his chariots wait?
Through the window she hath looked out -- Yea, she crieth out -- the mother of Sisera, Through the lattice: Wherefore is his chariot delaying to come? Wherefore tarried have the steps of his chariot?
Through the window she looked forth, and cried, The mother of Sisera `cried' through the lattice, Why is his chariot so long in coming? Why tarry the wheels of his chariots?
Through the window she looked forth, and cried, The mother of Sisera [cried] through the lattice, Why is his chariot so long in coming? Why tarry the wheels of his chariots?
Looking out from the window she gave a cry, the mother of Sisera was crying out through the window, Why is his carriage so long in coming? When will the noise of his wheels be sounding?
"Through the window she looked out, and cried: Sisera's mother looked through the lattice. 'Why is his chariot so long in coming? Why do the wheels of his chariots wait?'
Through the window she looked; Sisera’s mother cried out through the lattice:‘Why is his chariot so slow to return? Why are the hoofbeats of his chariot-horses delayed?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Hennes vise damene svarte henne, ja, hun svarte seg selv:
30 «Har de ikke skyndt seg? Har de ikke delt byttet – til hver mann én eller to jomfruer, og til Sisera et bytte i varierte farger, med intrikat søm på begge sider, som passer for den som tar byttet?»
24 Velsignet over alle kvinner skal Jael, Heber den kenittiske, sin hustru, være – velsignet skal hun være blant alle kvinner i teltet.
25 Han ba om vann, og hun gav ham melk; hun frembrakte smør i et herregladt fat.
26 Hun la hånden på spikeren og sin høyre hånd på arbeiderens hammer; med hammeren slo hun Sisera, hun slo av hans hode, da hun gjennomboret og traff hans tinninger.
27 Ved hennes føtter bøyde han seg, falt og la seg; der han bøyde seg, lå han død.
5 Hun bodde under Deborah-palmen mellom Ramah og Bethel i Efraim, og Israels barn oppsøkte henne for å få en dom.
6 Hun sendte og kalte Barak, Abinoams sønn, ut fra Kedesh i Nafthali og sa til ham: 'Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå til Taborfjellet og samle ti tusen menn av Nafthalis og Sebulons barn?'
7 «Jeg skal lede Sisera, Jabin sin hærfører, med sine jerker og sin hær, til elven Kishon, og overgi ham i dine hender.»
12 De meldte til Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde gått opp til Taborfjellet.
13 Da samlet Sisera sine ni hundre jerker av jern og hele sin hær, alle de som var med ham, fra Harosheth hos hedningene til elven Kishon.
14 Deborah sa til Barak: 'Stå opp, for i dag har Herren gitt deg seieren over Sisera. Ser du ikke at Herren har gått foran deg?' Barak gikk da ned fra Taborfjellet med ti tusen menn etter seg.
15 Herren oppgjorde med Sisera, hans jerker og all hans hær med sverdets kutt foran Barak, så at Sisera hoppet av sin vogn og flyktet til fots.
16 Barak forfulgte jerkene og hæren helt til Harosheth hos hedningene, og hele Siseras hær falt for sverdets kutt, slik at ikke en mann ble til.
17 Sisera flyktet for fots til teltet til Jael, Heber kenittens hustru, for det var fred mellom Jabin, Hazors konge, og Heber kenittens slekt.
18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: 'Kom inn, herre, kom inn hos meg; frykt ikke.' Da han gikk inn i teltet, dekket hun ham med en kappe.
19 Han sa til henne: 'Gi meg, jeg ber deg, et glass vann, for jeg er tørst.' Hun åpnet en flaske med melk, lot ham drikke og dekket ham igjen.
20 Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»'
21 Da tok Jael, Heber sin hustru, en teltspiker og en hammer, og gikk stille bort til ham. Hun slo spikeren inn i tinningene hans og banket den fast i bakken, for han sov tungt og var utmattet. Og slik døde han.
22 Mens Barak forfulgte Sisera, kom Jael ut for å møte ham og sa: 'Kom, så skal jeg vise deg den mannen du søker.' Da han kom inn i hennes telt, så han at Sisera lå død, med spikeren plantet i tinningene.
2 Da overgav Herren dem i hendene til Jabin, Kanaan-kongen som regjerte i Hazor; lederen av hans hær var Sisera, som holdt til i Harosheth hos hedningene.
3 Og Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jerker av jern, og i tjue år undertrykte han dem med all sin kraft.
6 I Shamgar, Anaths sønn, og i Jaels dager var de store veiene øde, og reisende måtte følge de bortgjemte stiene.
7 Innbyggerne i landsbyene forsvant i Israel, helt til jeg, Debora, reiste meg som en mor for Israel.
9 Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.
31 For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, og en smerte som den til en som føder sitt førstefødte barn; datteren av Sion sørger, sprer ut hendene sine og sier: «Ve meg nå, for min sjel er tynget av morderes hender.»
10 Hvem er hun som fremstår som morgenen, vakker som månen, strålende som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
6 For ved vinduet i huset mitt kikket jeg gjennom karmen min.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårer renner nedover kinnene hennes; blant alle sine kjære har hun ingen til å trøste seg, for alle hennes venner har sviktet henne og blitt til fiender.
3 Juda har gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom; hun bor nå blant hedninger og finner ingen hvile, for alle hennes forfølgere har omringet henne fra alle kanter.
26 Hennes porter skal gråte og sørge, og den forlatte byen vil sitte på jorden.
56 Den skjøre kvinnen blant dere, som ikke tør å sette sin fot på jorden på grunn av sin følsomhet, skal se ondt på mannen til sitt hjerte, mot sin sønn og sin datter,
57 og mot den minste av hennes barn som kommer ut mellom hennes ben, og mot hennes øvrige barn, for i nød og trengsel under beleiringen, når dine fiender vil plage deg ved dine porter, skal hun måtte innta dem.
18 La dem haste seg og frembringe klagesanger for oss, så våre øyne svømmer over av tårer og våre øyelokk strømmer med vann.
16 Derfor gråter jeg; øynene mine strømmer over av tårer, for trøsteren som skulle lindre min sjel er langt borte, og mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
16 Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør! Jeg ber deg, Joab, kom hit slik at jeg kan snakke med deg.»
9 Hun som har født syv, forfaller; hun har gitt opp ånden. Hennes dag tar slutt mens det ennå er dag, og hun er fylt med skam og forvirring. Det som gjenstår, skal jeg utlevere til sverdet foran dens fiender, sier Herren.
1 Nå, samle deg i hærstyrker, du datter av befolkningsmasser; han har beleiret oss, og de skal slå Israels dommer med en stav på kinnet.
19 Temaens tropper har observert dem, og Shebas hærer har ventet på dem.
5 Hvem er denne som stiger opp fra ørkenen, og hviler på sin elskede? Jeg tok deg opp ved epletreet; der ble du født av din mor; der bar hun deg fram.
15 Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren.
12 Våk opp, våk opp, Debora! Våk opp, våk opp, og syng en sang! Stå opp, Barak, du Abinoams sønn, og før dine fiender i fange.
20 De stridde fra oven; stjernene i deres baner tok opp kampen mot Sisera.
21 Kishon-elven feide dem bort – den eldgamle elven Kishon. Å, min sjel, du har knust deres styrke!
3 Hun roper ved byens porter, ved inngangen til byen og ved dørenes terskel.
10 Likevel ble hun bortført, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også knust midt på alle gatene, og lodd ble trukket for hennes æresmenn, mens alle hennes store menn ble bundet i lenker.
10 For den lukket ikke dørene til min mors livmor, og skjulte ikke sorgen fra mine øyne.