Markus 12:6
Han hadde imidlertid én sønn igjen, sin yndling, og han sendte ham til slutt med bud om: 'De vil ære min sønn.'
Han hadde imidlertid én sønn igjen, sin yndling, og han sendte ham til slutt med bud om: 'De vil ære min sønn.'
Han hadde ennå én, sin elskede sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil vise respekt for sønnen min.
Han hadde ennå én, en elsket sønn. Ham sendte han til dem til sist og sa: «De vil ha respekt for sønnen min.»
Han hadde ennå én, en elsket sønn. Til sist sendte han ham til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
Da han nå hadde én sønn, sin elskede, sendte han ham også til dem til sist, og sa: De vil verne om min sønn.
Til slutt sendte han sin kjære sønn til dem og sa: De vil respektere min sønn.
Da han hadde enda en sønn, sin elskede, sendte han ham også til dem til slutt, og sa: De vil ære min sønn.
Til slutt hadde han en til, sin kjære sønn. Han sendte ham til dem, og sa: 'De vil respektere sønnen min.'
Da hadde han bare én igjen, sin elskede sønn. Til slutt sendte han ham til dem og sa: De vil respektere min sønn.
Endelig sendte han sin kjære sønn til dem og sa: 'De vil respektere min sønn.'
Til slutt hadde han en sønn igjen, som han hadde kjær. Ham sendte han sist til dem og sa: 'De vil ha respekt for min sønn.'
Nå hadde han bare én igjen—sin elskede sønn; til slutt sendte han ham til dem, for han tenkte: ‘De vil respektere min sønn.’
Nå hadde han bare én igjen—sin elskede sønn; til slutt sendte han ham til dem, for han tenkte: ‘De vil respektere min sønn.’
Til slutt hadde han sin elskede sønn. Ham sendte han til dem, siden han sa: «De vil respektere min sønn.»
Finally, he had one left: a beloved son. He sent him last of all, saying, 'They will respect my son.'
Til slutt hadde han bare én igjen å sende, sin elskede sønn. Han sendte ham til dem, og sa: 'De vil respektere min sønn.'
Men eftersom han endnu havde een Søn, som han havde kjær, sendte han til sidst ogsaa denne til dem og sagde: De ville frygte for min Søn.
Having yet therefore one son, his wellbeloved, he sent him also last unto them, saying, They will reverence my son.
Han hadde ennå en sønn, sin elskede. Ham sendte han til slutt til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
Therefore, having one son, his beloved, he sent him to them last, saying, 'They will respect my son.'
Til slutt hadde han bare sin elskede sønn igjen; ham sendte han til dem sist og sa: 'De vil respektere min sønn.'
Han hadde enda én sønn igjen, som han elsket, og ham sendte han til dem til slutt, og sa: De vil respektere min sønn.
Til slutt hadde han en, sin elskede sønn. Ham sendte han dem til sist og sa: De vil nok ha respekt for min sønn.
Han hadde ennå én, en elsket sønn: han sendte ham til dem sist, og sa: De vil respektere min sønn.
He{G3767} had{G2192} yet{G2089} one,{G1520} a{G846} beloved{G27} son:{G5207} he sent{G649} him{G846} {G2532} last{G2078} unto{G4314} them,{G846} saying,{G3004} They will reverence{G1788} my{G3450} son.{G3754}
Having{G2192}{(G5723)} yet{G2089} therefore{G3767} one{G1520} son{G5207}, his{G846} wellbeloved{G27}, he sent{G649}{(G5656)} him{G846} also{G2532} last{G2078} unto{G4314} them{G846}, saying{G3004}{(G5723)},{G3754} They will reverence{G1788}{(G5691)} my{G3450} son{G5207}.
Yet had he one sonne whom he loved tenderly him also he sent at the last vnto them sayinge: they wyll feare my sonne.
Then had he yet one sonne onely, whom he loued, him he sent also vnto them at the last, and sayde: they wyl stonde in awe of my sonne.
Yet had he one sonne, his deare beloued: him also he sent the last vnto them, saying, They will reuerence my sonne.
And so, when he had yet but one beloued sonne, he sent hym also at the last vnto them, saying: they wyll stande in awe of my sonne.
‹Having yet therefore one son, his wellbeloved, he sent him also last unto them, saying, They will reverence my son.›
Therefore still having one, his beloved son, he sent him last to them, saying, 'They will respect my son.'
`Having yet therefore one son -- his beloved -- he sent also him unto them last, saying -- They will reverence my son;
He had yet one, a beloved son: he sent him last unto them, saying, They will reverence my son.
He had yet one, a beloved son: he sent him last unto them, saying, They will reverence my son.
He still had one, a dearly loved son: he sent him last to them, saying, They will have respect for my son.
Therefore still having one, his beloved son, he sent him last to them, saying, 'They will respect my son.'
He had one left, his one dear son. Finally he sent him to them, saying,‘They will respect my son.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Hør en annen lignelse: En husfar plantet en vingård, gjerdet den inn, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Deretter leide han den ut til jordbrukere og dro til et fjernt land.
34 Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere for å kreve inn avlingens frukter.
35 Jordbrukerne tok imot hans tjenere; den ene slo de, den andre drepte, og den tredje steinet.
36 På nytt sendte han flere tjenere, men de ble behandlet på samme måte.
37 Til slutt sendte han sin sønn og sa: «De vil vise min sønn respekt.»
38 Men da jordbrukerne så sønnen, sa de til hverandre: «Dette er arvingen! La oss drepe ham og ta arven hans.»
39 De tok ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 «Når vingårdsherren kommer, hva skal han gjøre mot disse jordbrukerne?»
41 De svarte: «Han vil straffe de onde hardt og leie ut vingården til andre jordbrukere, som skal gi ham fruktene i sin tid.»
9 Deretter begynte han å fortelle folket denne liknelsen: «En mann plantet en vingård og leide den ut til landarbeidere, før han dro til et fjernt land for en lang tid.»
10 «Da tiden var inne, sendte han en tjener for å få del av vingårdens frukt; men landarbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.»
11 «Så sendte han en annen tjener, men også ham slo de, fornedret ham, og sendte ham bort uten noe å gi.»
12 «Han sendte enda en tredje, men også ham skadet de og kastet ham ut.»
13 «Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje vil de vise ham den respekt han fortjener når de ser ham.»
14 «Men da landarbeiderne så ham, tenkte de: ‘Dette er arvingen. La oss drepe ham, så vi kan ta arven selv.’»
15 «Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med disse landarbeiderne?»
16 «Han skal komme og ødelegge dem, og overlate vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
1 Han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut et sted til vinfatet, bygde et tårn, leide den ut til vinedyrkere, og dro bort til et fjernt land.
2 Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinedyrkerne, for at han skulle motta en del av vingårdens frukt.
3 Men de tok ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4 Deretter sendte han en annen tjener til dem, men denne ble steinet, fikk et slag i hodet og ble sendt bort vanærete.
5 Så sendte han nok en tjener, og denne ble drept, og mange andre ble behandlet på samme måte: noen ble slått, andre drept.
7 Men vinedyrkerne sa til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så skal arven bli vår.'
8 De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9 Hva skal da vingårdens herre gjøre? Han vil komme, ødelegge vinedyrkerne og gi vingården til andre.
5 Men de foraktet invitasjonen og dro tilbake på sine veier, den ene til sin gård, en annen til sin handel.
6 Og resten mishandlet tjenestene hans, og drepte dem.
11 Han fortsatte: 'En viss mann hadde to sønner.'
12 Den yngste sa til sin far: 'Far, gi meg den del av arven som tilkommer meg.' Og far delte sin eiendom mellom dem.
13 Ikke lenge etter samlet den yngste alt han hadde, og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort sin formue med et utsvevende liv.
28 «Men hva synes dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Sønn, gå og jobb i vingården min i dag.'
29 Han svarte: 'Se, alle disse år har jeg tjent deg, og aldri har jeg trollet mot dine bud, men du har aldri gitt meg en ung geit så jeg kunne feire med vennene mine.'
30 Men så snart denne sønnen kommer, som har sløst bort formuen din med horer, har du slaktet det fete kalvet for ham.
31 Faren sa: 'Sønn, du er alltid hos meg, og alt jeg har er ditt.'
26 Han kalte en av tjenerne og spurte hva alt dette betydde.
12 Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'
3 Han fortalte dem denne lignelsen:
23 Slik at alle mennesker skal ære Sønnen, slik de ærer Faren. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faren som har sendt ham.
12 De sa: 'Disse siste har arbeidet bare én time, og du har gjort dem like oss som har båret byrden og varmen for dagen.'
1 Jesus svarte dem og talte igjen til dem i lignelser, og sa:
2 Himmelriket er som en konge som holdt et bryllup for sin sønn,
3 og han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet; men de ville ikke komme.
7 De svarte: 'Fordi ingen har leid oss inn.' Han sa til dem: 'Gå også inn i vingården, og dere skal få det som er rett.'
6 Han fortalte også denne liknelsen: En viss mann hadde et fikentre plantet i sin vingård; han kom for å se om det bar frukt, men fant ingen.
6 Din tjener hadde to sønner, som slåss mot hverandre på marken, og ingen kunne skille dem; men den ene slo den andre og drepte ham.
27 Men disse mine fiender, som ikke ville at jeg skulle råde over dem, skal bringes hit og bli drept foran meg.
37 Åkeren er verden; det gode frø utgjør barn av riket, mens ugresset er den onde sine.
27 Da sa han: «Jeg ber deg derfor, far, om å sende ham til mitt fars hus.»
16 Han fortalte dem en lignelse: «Jorden til en rik mann ga et rikt utbytte.
12 «Da vil en bror forråde sin egen bror til døden, og en far vil forråde sin sønn; barna vil gjøre opprør mot sine foreldre og føre til at de blir drept.»