Markus 5:9
Jesus spurte ham: «Hva heter du?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Jesus spurte ham: «Hva heter du?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Han spurte ham: «Hva heter du?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og han spurte ham: "Hva heter du?" Og han svarte: "Legion er navnet mitt, for vi er mange."
Og han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion; for vi er mange.
Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og han spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange.'
Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Legion er mitt navn, for vi er mange.»
Han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og han spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og Jesus spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte og sa: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange.'
Then Jesus asked him, 'What is your name?' He replied, 'My name is Legion, for we are many.'
Så spurte Jesus ham: «Hva er ditt navn?» Og han svarte, «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han adspurgte ham: Hvad er dit Navn? og han svarede og sagde: Legion er mit Navn? thi vi ere mange.
And he asked him, What is thy name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
And he asked him, What is your name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
Så spurte Jesus ham: "Hva er navnet ditt?" Han svarte: "Mitt navn er Legion, for vi er mange."
Og han spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange;'
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mittnavn er Legion, for vi er mange.
And{G2532} he asked{G1905} him,{G846} What{G5101} is thy{G4671} name?{G3686} And{G2532} he saith{G611} unto him,{G3004} My{G3427} name{G3686} is Legion;{G3003} for{G3754} we are{G2070} many.{G4183}
And{G2532} he asked{G1905}{(G5707)} him{G846}, What{G5101} is thy{G4671} name{G3686}? And{G2532} he answered{G611}{(G5662)}, saying{G3004}{(G5723)}, My{G3427} name{G3686} is Legion{G3003}: for{G3754} we are{G2070}{(G5748)} many{G4183}.
And he axed him: what is thy name? And he answered sayinge: my name is Legion for we are many.
And he axed him: What is thy name? And he answered and sayde: My name is Legion, for there be many of vs.
And he asked him, What is thy name? and hee answered, saying, My name is Legion: for we are many.
And he asked hym, what is thy name? And he aunswered and sayd vnto hym: my name is legion, for we are many.
And he asked him, ‹What› [is] ‹thy name?› And he answered, saying, My name [is] Legion: for we are many.
He asked him, "What is your name?" He said to him, "My name is Legion, for we are many."
and he was questioning him, `What `is' thy name?' and he answered, saying, `Legion `is' my name, because we are many;'
And he asked him, What is thy name? And he saith unto him, My name is Legion; for we are many.
And he asked him, What is thy name? And he saith unto him, My name is Legion; for we are many.
And Jesus said, What is your name? And he made answer, My name is Legion, because there are a great number of us.
He asked him, "What is your name?" He said to him, "My name is Legion, for we are many."
Jesus asked him,“What is your name?” And he said,“My name is Legion, for we are many.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 De kom da til landet Gadarenes, som ligger rett overfor Galilea.
27 Da han gikk i land, møtte han en mann fra byen som hadde vært plaget av onde ånder i lang tid. Han hadde ingen klær, bodde ikke i noe hus, men levde i gravkamrene.
28 Da mannen så Jesus, ropte han ut, falt ned for ham og sa med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, høyeste Guds Sønn? Fornærm meg ikke.»
29 For Jesus hadde beordret den urene ånden til å forlate ham. Ofte hadde den tatt ham, og han var bundet med lenker og jern, men han brøt seg fri, og djevelen kastet ham ut til ørkenen.
30 Da spurte Jesus: «Hva heter du?» Mannen svarte: «Legion», for mange ånder hadde tatt bolig i ham.
31 Disiplene ba ham at han ikke skulle sende dem ut i dypet.
32 Der, på en fjelltopp, beitet en stor flokk med svin. De ba Jesus la åndene gå inn i svinene, og han lot dem det.
33 Åndene forlot mannen og gikk inn i svinene. Flokken stormet ned en bratt skrent inn i sjøen, og svinene druknet.
10 Han bønnet ham inderlig om ikke å sende dem ut av landet.
11 I nærheten av fjellene beitet en stor flokk griser.
12 Alle demonene ba ham: «Send oss til grisene, så vi kan komme inn i dem!»
13 Straks tillot Jesus det, og de urene ånder forlot mannen og gikk inn i grisene. Deretter styrtet flokken voldsomt nedover en bratt skrent inn i sjøen – omtrent to tusen griser druknet.
14 De som passet grisene flyktet og spredte nyheten i byen og på landsbygda, og folk kom for å se hva som hadde skjedd.
15 Da de kom til Jesus, så de mannen som tidligere var besatt av dæmoner, en hel legion, nå sittende, kledd og ved full sans, og de ble redde.
16 De som hadde vært vitne, fortalte dem hva som hadde hendt med ham som var plaget av djevelene, og også om grisene.
17 Så begynte de å be ham om å dra fra deres område.
18 Da han gikk ombord i båten, bad den som hadde vært besatt om å få være med ham.
7 Han ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Høyestes Guds Sønn? Jeg påbyr deg ved Gud at du ikke skal plage meg!»
8 Da sa Jesus til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»
23 I synagogen var det en mann med en urent ånd, og han ropte høyt:
24 La oss være, hva har du med oss å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.
25 Jesus befalte ham: Vær stille og kom ut av ham.
26 Da den urene ånden raste gjennom ham og ropte med høy røst, forlot den ham.
1 Og de kom over til den andre siden av sjøen, inn i Gadarenes land.
2 Da han gikk ut av båten, ble han straks møtt av en mann med en uren ånd som kom ut fra gravene.
3 Han bodde midt blant gravene, og ingen kunne binde ham, nei, ikke en eneste gang med lenker.
4 For ofte var han bundet med bånd og lenker, men han rev lenkene fra hverandre og brøt båndene i stykker, og ingen kunne temme ham.
5 Dag og natt var han i fjellene og i gravene, hvor han ropte og kuttet seg med steiner.
28 Da han kom til den andre siden, til Gergesenes land, møtte han to menn besatt av onde ånder, som kom ut av gravene, så fryktinngytende at ingen kunne gå forbi den veien.
29 Og se, de ropte: 'Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å plage oss før tiden?'
30 Langt borte fra dem beitet en stor flokk svin.
31 Da bad de onde åndene ham: 'Hvis du driver oss ut, la oss få gå inn i svineflokken.'
32 Han sa til dem: 'Gå.' Og da de gikk ut, gikk de inn i svineflokken. Se, hele flokken styrtet voldsomt ned en bratt skråning og omkom i vannet.
33 I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høy stemme,
34 «La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – du er Guds Hellige.»
35 Jesus befalte ånden: «Vær stille og kom ut av ham!» Da ånden kastet ham ut, forlot den ham uten å skade ham.
36 Alle ble forbauset og sa til hverandre: «Hva for et ord er dette! For med autoritet og makt befaler han de uren ånder, og de adlyder ham.»
37 Hele folkemengden i Gadarenes-landet ba ham om å dra, for de var sterkt redde. Da gikk Jesus ombord i båten og dro tilbake.
38 Mannen som hadde blitt befriet, ba om å få bli hos Jesus, men han sendte ham bort med ordene:
11 Da de urene åndene så ham, falt de ned for ham og ropte: 'Du er Guds Sønn!'
25 Da Jesus så at folket strømmende nærmet seg, irettesatte han den onde ånden: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg å gå ut av ham og ikke komme tilbake.»
26 Ånden skrek, rev ham voldsomt, og forlot ham; han så ut som død, og mange sa: «Han er død.»
39 Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.
34 Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å forlate deres land.
35 Folk kom for å se hva som hadde skjedd, og de fant Jesus. Mannen som tidligere hadde vært besatt, satt nå ved Jesu føtter, kledd og av sunn forstand, og de ble redde.
34 Han helbredet mange som var syke med forskjellige lidelser, drev ut mange onde ånder, og lot dem ikke tale, fordi de kjente hvem han var.
15 Den onde ånden svarte: «Jesus kjenner jeg, og Paulus kjenner jeg; men hvem er dere?»
17 En av folket svarte: «Mester, jeg har tatt med min sønn, som er plaget av en stum ånd.»
41 Også mange demoner forlot de syke, ropende: «Du er Kristus, Guds Sønn.» Men han forhindret dem fra å tale, for de visste at han var Kristus.
20 Mange sa: 'Han har en djevel og er gal – hvorfor hører dere på ham?'