Matteus 19:22
Da den unge mannen hørte disse ordene, gikk han bort bedrøvet, for han hadde store eiendeler.
Da den unge mannen hørte disse ordene, gikk han bort bedrøvet, for han hadde store eiendeler.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort; for han eide mye.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, dro han bort sorgfull, for han hadde mange eiendeler.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bort bedrøvet, for han hadde mye eiendom.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bort bedrøvet; for han hadde mye rikdom.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var meget rik.
Men da den unge mannen hørte det ord, gikk han bedrøvet bort; for han hadde meget gods.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde store eiendeler.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
When the young man heard this, he went away sorrowful, for he had great wealth.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
Men der den unge Karl hørte det Ord, gik han bedrøvet bort, thi han havde meget Gods.
But when the young man heard that saying, he went away sorrowful: for he had great possessions.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
But when the young man heard this saying, he went away sorrowful, for he had great possessions.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde store eiendeler.
Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han var en som hadde store eiendeler.
Men da han hørte dette, gikk den unge mannen bedrøvet bort, for han hadde stor eiendom.
But when the young man heard the saying, he went away sorrowful; for he was one that had great possessions.
When ye younge ma hearde yt sayinge he wet awaye mourninge. For he had greate possessions.
Whan ye yonge man herde yt worde, he wente awaye sory, for he had greate possessions.
And when the yong man heard that saying, he went away sorowfull: for he had great possessions.
But when the young man hearde that saying, he went away sory: For he had great possessions.
But when the young man heard that saying, he went away sorrowful: for he had great possessions.
But when the young man heard the saying, he went away sad, for he was one who had great possessions.
And the young man, having heard the word, went away sorrowful, for he had many possessions;
But when the young man heard the saying, he went away sorrowful; for he was one that had great possessions.
But when the young man heard the saying, he went away sorrowful; for he was one that had great possessions.
But hearing these words the young man went away sorrowing: for he had much property.
But when the young man heard the saying, he went away sad, for he was one who had great possessions.
But when the young man heard this he went away sorrowful, for he was very rich.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Mannen svarte: 'Mester, alle disse har jeg holdt fra min ungdom.'
21Da Jesus så ham, ble han glad i ham og sa: 'Du mangler én ting. Gå nå din vei, selg alt du eier og gi pengene til de fattige, så skal du få skatt i himmelen; kom deretter og følg meg!'
22Men han ble lei seg over ordene og dro bort nedstemt, for han hadde en stor formue.
23Jesus så seg omkring og sa til disiplene: 'Hvor vanskelig er det for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!'
24Disiplene ble forbauset over hans ord. Jesus svarte dem: 'Barn, hvor vanskelig er det for dem som stoler på sin rikdom å komme inn i Guds rike!'
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom nålens øye enn for en rik person å komme inn i Guds rike.
26De ble så forbauset at de sa til hverandre: 'Hvem kan da bli frelst?'
21Han svarte: 'Jeg har holdt alt dette siden jeg var ung.'
22Da Jesus hørte dette, sa han til ham: 'Du mangler likevel én ting: selg alt du eier og gi det til de fattige, så vil du få en skatt i himmelen. Kom, følg meg!'
23Da mannen hørte dette, ble han svært bedrøvet, for han var meget rik.
24Da Jesus så at han var fylt av sorg, sa han: 'Hvor vanskelig er det for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!'
25For det er lettere for en kamel å gå gjennom en nåleøye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.
26De som hørte dette, spurte: 'Hvem kan da bli frelst?'
20Den unge mannen sa: «Alle disse bud har jeg holdt fra min ungdom; hva mangler jeg da?»
21Jesus svarte: «Om du vil være fullkommen, så selg alt du eier, gi til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen. Kom deretter og følg meg.»
23Da sa Jesus til disiplene: «Sannelig, jeg sier dere, det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.»
24Og jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom nåleøyet enn for en rik å komme inn i Guds rike.
25Da disiplene hørte dette, ble de forbløffet og spurte: «Hvem da kan bli frelst?»
16Så kom en og spurte ham: «Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?»
17Han svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Det eneste som er god, er Gud. Men hvis du vil ha liv, så hold budene.»
20Men Gud sa til ham: 'Din tåpe, i natt skal sjelen din kreves, og etter det, til hvem skal alt det du har forberedt, komme?'
21Slik er det med den som samler skatter for seg selv, men ikke er rik mot Gud.
33På samme måte, den av dere som ikke gir avkall på alt han eier, kan ikke være min disippel.
17Da han gikk ut på veien, kom en mann løpende, falt ned på kne foran ham og spurte: 'Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?'
15Og han sa til dem: «Se opp, og la dere ikke styre av grådighet; for et menneskes liv består ikke av mengden av eiendeler han eier.»
16Han fortalte dem en lignelse: «Jorden til en rik mann ga et rikt utbytte.
17Og han tenkte for seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke nok plass til å lagre alle mine avlinger.'
18Da sa han: 'Dette skal jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine, bygger større, og der skal jeg lagre all min avling og alle mine eiendeler.'
24«Ve dere som er rike, for dere har allerede mottatt deres trøst.»
33Selg alt dere har, og gi til de trengende. Skaff dere sekkvesker som ikke slites, en skatt i himmelen som aldri mister sin verdi, der ingen tyv nærmer seg, og hvor ikke en møll kan skade den.
1Og han løftet blikket og så de rike menn som kastet sine gaver i skattkammeret.
41Jesus satt ved skattekammeret og observerte hvordan folket kastet penger ned i det; de rike la inn store summer.
28Da sa Peter til ham: 'Herre, vi har forlatt alt for å følge deg.'
29Jesus svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Ingen har forlatt hus, søsken, far, mor, kone, barn eller eiendom for min skyld og evangeliets skyld,
29Og han sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Ingen har gitt opp sitt hus, sine foreldre, sine søsken, sin kone eller sine barn for Guds skyld,
25Store folkemengder fulgte ham, og han vendte seg til dem og sa:
62Jesus sa til ham: 'Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er verdig Guds rike.'
25For den som har, til ham vil det bli gitt, og den som ikke har, vil selv det han tror han har, bli tatt fra ham.
46Himmelriket er også som et nett som ble kastet ut i havet og samlet fisk av alle slags.
22Da de hørte disse ordene, ble de forundret, lot ham være og dro bort.
12Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'
59Han sa til en annen: 'Følg meg.' Men den svarte: 'Herre, la meg først gå og begrave min far.'
18En hersker spurte ham: 'Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?'
26For jeg sier dere: Til den som har, skal det gis, men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt.
30Deretter gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Jeg skal gå, herre,' men han dro ikke.
1Gå nå, rike menn, og gråt og hul der av for de lidelser som venter dere.
12For den som har, skal han få mer, og han skal ha overflod; men den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt fra ham.
29For den som har, skal få mer, og han skal ha overflod; men den som ikke har, vil bli fratatt selv det han eier.
27Peter svarte da: «Herre, vi har forlatt alt og fulgt deg; hva får vi da?»
1Og han sa til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han ble anklaget for å ha sløst bort sin herres eiendeler.»