Matteus 26:73
Et stykke etter kom noen som sto der og sa til Peter: 'Du er sikkert også en av dem, for måten du snakker på, forråder deg.'
Et stykke etter kom noen som sto der og sa til Peter: 'Du er sikkert også en av dem, for måten du snakker på, forråder deg.'
Litt senere kom de som sto der, bort til ham og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; dialekten din røper deg.
Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Sannelig, du er også en av dem; for måten du snakker på, røper deg.
Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er også du en av dem. Måten du snakker på, røper deg.
Og etter en liten stund kom de som stod der bort til Peter og sa: Sannelig, også du er en av dem; for talen din avslører deg.
Kort tid etter kom de som sto nærmere og sa til Peter: «Sannelig, du er også en av dem; for måten du snakker på avslører deg.»
Og etter en stund kom de som stod der, og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; for tale ditt avslører deg.
Litt senere kom de som sto der, og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem, for talemåten din røper deg.
En liten stund etter kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; for talen din røper deg.
En liten stund etter kom de som stod omkring og sa til Peter: "Sannelig, du er en av dem! Din dialekt røper deg."
Litt etter kom de som sto der bort til ham og sa: Sannelig, du er også en av dem, for språket ditt avslører deg.
Litt etter kom de som sto der bort til ham og sa: Sannelig, du er også en av dem, for språket ditt avslører deg.
Kort tid etter kom de som sto omkring, og sa til Peter: «Sannelig, du er en av dem. Det hører vi på måten du snakker på.»
A little while later, those standing there approached Peter and said, "Surely you are one of them, for your accent gives you away."
Litt senere kom de som stod der bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»
Men lidet derefter gik de Hosstaaende frem og sagde til Peder: Sandelig, du er og En af dem, thi og dit Maal røber dig.
And after a while came unto him they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art one of them; for thy speech bewrayeth thee.
Litt senere kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem, ditt språk avslører deg.
And after a while those who stood by came to him, and said to Peter, Surely you also are one of them; for your speech betrays you.
Litt etter gikk de som stod der bort til Peter og sa: "Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg."
Litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: 'Sanneleg, du er også en av dem, for dialekten din avslører deg.'
Litt etter kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.
Litt etter kom de som stod der, til og sa til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for dialekten din røper deg.»
And after a whyle came vnto him they yt stode bye and sayde vnto Peter: suerly thou arte even one of the for thy speache bewreyeth ye.
And after a litle whyle, they that stode there, stepte forth, and sayde vnto Peter: Of a trueth thou art one of them also, for thy speach bewrayeth the.
So after a while, came vnto him they that stoode by, and sayde vnto Peter, Surely thou art also one of them: for euen thy speache bewraieth thee.
And after a whyle, came vnto hym they that stode by, and sayde vnto Peter: Surely thou art euen one of them, for thy speache bewrayeth thee.
And after a while came unto [him] they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art [one] of them; for thy speech bewrayeth thee.
After a little while those who stood by came and said to Peter, "Surely you are also one of them, for your speech makes you known."
And after a little those standing near having come, said to Peter, `Truly thou also art of them, for even thy speech doth make thee manifest.'
And after a little while they that stood by came and said to Peter, Of a truth thou also art `one' of them; for thy speech maketh thee known.
And after a little while they that stood by came and said to Peter, Of a truth thou also art [one] of them; for thy speech maketh thee known.
And after a little time those who were near came and said to Peter, Truly you are one of them; because your talk is witness against you.
After a little while those who stood by came and said to Peter, "Surely you are also one of them, for your speech makes you known."
After a little while, those standing there came up to Peter and said,“You really are one of them too– even your accent gives you away!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
66Da hun så Peter varme seg, sa hun til de som var til stede: «Du var også med Jesus fra Nasaret!»
67Men Peter benektet det og sa: «Jeg vet ikke, og forstår ikke hva du snakker om.» Han gikk ut i forgården, og da galte han en hane.
68En annen tjenestekvinne så ham og sa til de som sto der: «Dette er en av dem.»
69Peter benektet det igjen. Litt senere sa de som stod til ham: «Du er uten tvil en av dem, for du er galileer og dine ord stemmer med det.»
70Peter begynte å forbanne og sverge: «Jeg vet ikke hva dere snakker om!»
71For andre gang galte hane, og Peter husket da Jesu ord: «Før hane galer for andre gang, skal du fornekte meg tre ganger.» Da brast han i tårer.
74Da begynte han å banne og sverge: 'Jeg kjenner ikke denne mannen!' Med det galte straks hanokken.
75Peter husket Jesu ord, som hadde sagt: 'Før hanokken galer, skal du fornekte meg tre ganger.' Han gikk ut og gråt bittert.
54De tok ham, førte ham bort og førte ham inn i overprestens hus. Peter fulgte derimot på avstand.
55Da de hadde tent et bål midt i hallen og satte seg ned sammen, satte også Peter seg blant dem.
56En kvinne så ham mens han satt ved bålet, stirret fast på ham og sa: "Denne mannen var også med ham."
57Peter benektet det og sa: "Kvinne, jeg kjenner ham ikke."
58Etter en stund så en annen ham og sa: "Du var også med ham." Peter svarte: "Mann, det er jeg ikke."
59Omtrent en time senere uttalte en annen med overbevisning: "Sannelig, denne mannen var med ham, for han er en galileer."
60Peter sa: "Mann, jeg vet ikke hva du snakker om." Og med en gang, mens han ennå talte, galer hane.
61Da vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket Herrens ord: "Før hananen galer, skal du fornekte meg tre ganger."
62Peter gikk deretter ut og gråt bittert.
68og ropte: 'Profeter oss, du Messias! Hvem er det som slo deg?'
69Utenfor palasset satt Peter, da en ung kvinne kom bort og sa: 'Du var også med Jesus fra Galilea.'
70Men han fornektet for alle og sa: 'Jeg vet ikke hva du snakker om.'
71Da han gikk ut til forgangen, så en annen kvinne ham og sa til de tilstedeværende: 'Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret.'
72Igjen fornektet han, med en ed, og sa: 'Jeg kjenner ikke denne mannen.'
25Peter sto og forsøkte å varme seg, men de spurte ham: «Er du ikke også en av hans disipler?» Han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.»
26En av øversteprestens tjenere, som var hans slektning og hvis øre Peter hadde kuttet av, sa: «Så ikke jeg at jeg fant deg i hagen sammen med ham?»
27Peter nektet igjen, og øyeblikkelig gakk en hane.
33Peter svarte: 'Selv om alle mennesker snubler på grunn av deg, vil jeg aldri gjøre det.'
34Jesus sa til ham: 'Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanokken galer, skal du fornekte meg tre ganger.'
35Peter sa: 'Selv om jeg skulle dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg.' Det sa også alle de andre disiplene.
32Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte, og når du har blitt sterk, skal du styrke dine brødre.
33Peter svarte: "Herre, jeg er villig til å følge deg, både i fengsel og til døden."
34Men han sa: "Jeg sier deg, Peter, han hane skal ikke galer i dag før du har fornægtet meg tre ganger."
29Peter sa til ham: «Om alle blir fornærmet, skal i alle fall ikke jeg.»
30Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg, i dag, enda i natt, før hane galer for andre gang, skal du fornekte meg tre ganger.»
31Men Peter protesterte ivrig: «Om jeg må dø med deg, skal jeg absolutt ikke fornekte deg!» Og de andre sa det samme.
37Peter spurte: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for din skyld.»
38Jesus svarte: «Vil du gi ditt liv for meg? Sannelig, sannelig, sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»
15Simone Peter fulgte etter Jesus, og en annen disippel gjorde det samme. Denne disippelen var kjent for øversteprestens tjeneste og gikk med Jesus inn i øversteprestens palass.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Så gikk den andre disippelen, som var kjent for øversteprestens tjeneste, ut og snakket med tjenestepiken som holdt døren, og lot Peter komme inn.
17Tjenestepiken ved døren spurte Peter: «Er du også en av denne mannens disipler?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.»
18Tjenerne og offiserene sto der, de som hadde tent en kullild fordi det var kaldt, og de var ved å varme seg. Peter sto med dem og varmet seg.
32Han forkynte dette åpent, og Peter tok ham til side og begynte å skjelle ham ut.
33Men da Jesus snudde seg og så på disiplene, gjenkalte han Peter og sa: 'Kom deg bak meg, Satan, for du setter ikke Guds ting først, men menneskenes.'
58Men Peter fulgte ham på avstand til yppersteprestens palass. Han gikk inn og satte seg sammen med tjenerne for å se hva som skulle skje.
20Da snudde Peter seg og så den disippel som Jesus elsket, som fulgte etter dem. Denne disippelen hadde også lent seg mot Jesus under måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
15Da svarte Peter og sa til ham: Forklar oss denne liknelsen.
14Men Peter, som sto sammen med de elleve, løftet sin røst og sa: 'Jøder, og dere alle som bor i Jerusalem, lytt til disse ordene:
23Han svarte: 'Den som dypper hånden med meg i fatet, han skal forråde meg.'
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, sammen med en stor skare bevæpnet med sverd og stavar, sendt av yppersteprestene og folkets eldste.
21Mens de spiste, sa han: 'Sannelig, jeg sier dere, at en av dere skal forråde meg.'