Ordspråkene 28:11
Den rike tror han er vis, men den fattige med innsikt gjennomskuer ham.
Den rike tror han er vis, men den fattige med innsikt gjennomskuer ham.
Den rike er vis i egne øyne, men den fattige som har forstand, gjennomskuer ham.
En rik mann er vis i egne øyne, men en fattig med innsikt gjennomskuer ham.
Den rike er vis i egne øyne, men den fattige med forstand gransker ham.
Den rike mannen ser seg selv som vis, men den fattige med forståelse ser gjennom hans svik.
Den rike er klok i egne øyne, men den fattige som har innsikt, gransker ham ut.
Den rike mannen er klok i sin egen forfengelighet; men den fattige som har forståelse, undersøker ham.
En rik mann er vis i egne øyne, men en fattig med forstand gransker ham.
Den rike mann er vis i egne øyne, men den fattige som har innsikt, ser igjennom ham.
Den rike er klok i egne øyne, men den fattige som har forstand, gjennomskuer ham.
Den rike er klok i egne øyne, men den fattige som har forstand, gjennomskuer ham.
Den rike mannen mener han er vis i egne øyne, men den fattige som har innsikt, gjennomskuer ham.
A rich man may be wise in his own eyes, but a poor man with understanding will see right through him.
Den rike mann ser seg selv som vis, men den fattige som har innsikt, gjennomskuer ham.
En rig Mand er viis for sine (egne) Øine, men en Ringe, (som er) forstandig, skal randsage ham.
The rich man is wise in his own conceit; but the poor that hath understanding searcheth him out.
Den rike mannen er klok i egne øyne, men den fattige som har forstand gjennomskuer ham.
The rich man is wise in his own eyes, but the poor who has understanding searches him out.
Den rike mannen er vis i egne øyne, men den fattige som har forstand, ser igjennom ham.
Den rike mann er vis i egne øyne, men den kloke fattige gjennomskuer ham.
Den rike er vis i sine egne øyne; men den fattige med forstand gjennomskuer ham.
Den rike anser seg selv for å være vis, men den fattige som har forstand, har lav mening om ham.
The rich man is wise in his own conceit; But the poor that hath understanding searcheth him out.
The rich man is wise in his own conceit; but the poor that hath understanding searcheth him out.
The rich man thynketh him self to be wyse, but the poore that hath vnderstondinge, ca perceaue him wel ynough.
The riche man is wise in his owne conceite: but the poore that hath vnderstanding, can trie him.
The riche man thinketh hym selfe to be wise: but the poore that hath vnderstandyng can perceaue hym well inough.
¶ The rich man [is] wise in his own conceit; but the poor that hath understanding searcheth him out.
The rich man is wise in his own eyes; But the poor who has understanding sees through him.
A rich man is wise in his own eyes, And the intelligent poor searcheth him.
The rich man is wise in his own conceit; But the poor that hath understanding searcheth him out.
The rich man is wise in his own conceit; But the poor that hath understanding searcheth him out.
The man of wealth seems to himself to be wise, but the poor man who has sense has a low opinion of him.
The rich man is wise in his own eyes; but the poor who has understanding sees through him.
A rich person is wise in his own opinion, but a discerning poor person can evaluate him properly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Onde mennesker forstår ikke rettferdighet, men de som søker HERREN, forstår alt.
6Det er bedre for en fattig mann å leve rettskaffent enn for en rik mann å vandre på en forvridd vei.
11Den rikes rikdom er hans forsvarsverk, lik en høy mur bygget på hans eget hovmod.
7Det finnes den som gjør seg selv rik, men som egentlig eier ingenting, og den som gjør seg selv fattig, men har store rikdommer.
8En manns rikdom er som løsepenger for hans liv, mens den fattige ikke tar imot irettesettelse.
15En rik mans rikdom er hans borg, mens fattiges undergang er deres fattigdom.
7Den rettferdige tar vare på de fattiges sak, mens de onde ikke bryr seg om det.
15I byen fant man en fattig, men vis mann, og med sin visdom frelste han byen; likevel ble den fattige mannen glemt.
16Da sa jeg: «Visdom er bedre enn styrke», men likevel blir den fattige mannens visdom foraktet og ordene hans blir ikke hørt.
16Den som undertrykker de fattige for å øke sin rikdom, og den som gir til de rike, skal for alvor ende i nød.
1Det er bedre med en fattig mann som lever med integritet enn med en mann hvis lepper forvrenges og som er en tåpe.
22Den som haster etter rikdom, har et ondt øye og ser ikke at fattigdom vil ramme ham.
12Ser du en mann som anser seg selv for å være klok? Det er mer håp for en dåre enn for ham.
28Den som stoler på sin rikdom, skal falle, men de rettferdige skal blomstre som en gren.
20Den fattige er foraktet selv av sin egen nabo, men den rike har mange venner.
23Den fattige benytter seg av bønn om hjelp, mens den rike svarer frekt.
8Den forstandiges visdom består i å kjenne sin egen vei, mens dårskap hos de uvitende er bedrageri.
8Den som tilegner seg visdom, elsker sin egen sjel, og den som bevarer forstand, vil finne gode ting.
3En klok mann forutser faren og søker ly, mens de enkle fortsetter og blir straffet.
10Den som får de rettferdige til å vike fra sin vei, vil selv falle i sin egen felle; men de rettskaffne vil eie gode ting.
6En hånar søker visdom, men finner den ikke; kunnskap er derimot lett tilgjengelig for den som forstår.
12En klok mann forutser det onde og tar tilflukt, mens de enkle fortsetter videre og blir straffet.
26Den som stoler på sitt eget hjerte, er tåpelig, mens den som lever med visdom, vil bli frelst.
27Den som gir til de fattige, vil aldri mangle, mens den som lukker øynene, vil få mange forbannelser.
12Når de rettferdige gleder seg, åpenbares stor herlighet; men når de onde råder, blir mennesker holdt skjult.
33Visdom hviler i hjertet til den som har innsikt, mens alt som finnes blant tåpene, blir gjort åpenbart.
8Den som øker sin formue gjennom utnyttelse av renter og urettferdig vinning, skal ende opp med at den blir samlet for den som har medfølelse med de fattige.
1Gjennom begjær søker en mann, som har trukket seg tilbake, og blander seg inn i all slags visdom.
2En tåpe finner ingen glede i innsikt, men ønsker at hans hjerte skal få komme til uttrykk.
8Hva har den vise mer enn den dåraktige? Hva har den fattige, som vet å vandre blant de levende?
15En dåraktig mann anser sin vei for rett, men den som lytter til råd, er klok.
7Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men stolte på rikdommens overflod og søkte sin styrke i ondskap.
15Den enkle tror på hvert ord, mens den forstandige nøye vokter sin ferd.
16En vis mann frykter og vender seg bort fra det onde, mens den tåpe bråker og er overmodig.
23Slik sier Herren: La ikke den vise prise sin visdom, eller den sterke sin styrke, eller den rike sin rikdom;
8En mann blir lovprist for sin visdom, men den som har et forvridd hjerte, vil bli foraktet.
4Rikdom gir mange venner, men den fattige er adskilt fra sin neste.
2Den onde, i sin stolthet, forfølger de fattige; la han bli fanget av de planer han har utankret.
6Dårskap blir hevet opp med stor verdighet, mens de rike plasseres på lave steder.
3En fattig mann som undertrykker de fattige, er som et voldsomt regn som ikke etterlater noe mat.
21Tåpelighet er glede for den som mangler visdom, men en innsiktsfull mann vandrer rettskaffent.
13Salig er den mann som finner visdom, og den som oppnår innsikt.
16En leder uten forståelse er en stor undertrykker, men den som avskyr grådighet, vil leve lenge.
12Den som mangler visdom, forakter sin neste, men en klok mann holder sin stillhet.
31Den som undertrykker de fattige, bringer skam over sin Skaper, mens den som ærer ham, viser barmhjertighet mot de fattige.
19Den rike skal legge seg, men han skal ikke bli samlet; han åpner øynene, og plutselig er han borte.
12Den rettferdige betrakter klokt de onde sitt hus, men Gud velter de onde på grunn av deres ondskap.
13Den som stenger ørene for den fattiges rop, vil selv rope, men ingen vil høre ham.
22En vis mann inntar den mektiges by og svekker dens styrke.
24Kronen til de vise er deres rikdom, mens tåpingen til de uvitende bare er dårskap.