Romerne 1:21
for selv om de kjente Gud, ga de ham ikke ære som Gud eller var takknemlige; de ble forfengte i sine forestillinger, og deres tåpelige hjerter ble mørknet.
for selv om de kjente Gud, ga de ham ikke ære som Gud eller var takknemlige; de ble forfengte i sine forestillinger, og deres tåpelige hjerter ble mørknet.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham; tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke. Tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
Fordi de, da de kjente Gud, ikke ærte ham som Gud, og var ikke takknemlige; men ble tomme i sine tanker, og deres dårlige hjerte ble mørklagt.
fordi da de kjente Gud, gav de Ham ikke ære som Gud, eller takket Ham; men de ble fordervet av fordervede tanker, og deres forstand ble mørklagt.
Fordi da de kjente Gud, ga de ham ikke ære som Gud og var heller ikke takknemlige; men ble tomme i sine tanker, og deres uvettige hjerte ble mørklagt.
For selv om de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud, men ble forfengelige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, og takket ham ikke. I stedet ble deres tanker tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke var de takknemlige; men de ble forfengelige i sine tanker, og deres tåpelige hjerter ble formørket.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og var ikke takknemlige, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og var ikke takknemlige, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke takket de ham, men deres tankegang ble til intet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For although they knew God, they did not glorify Him as God or give thanks to Him, but they became futile in their thinking, and their foolish hearts were darkened.
For selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud eller takket Ham, men deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
Thi enddog de kjendte Gud, saa ærede eller takkede de ham dog ikke som Gud, men bleve forfængelige i deres Tanker, og deres uforstandige Hjerte blev formørket.
Because that, when they knew God, they glorified him not as God, neither were thankful; but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke var de takknemlige, men deres tanker ble meningsløse, og deres dårlige hjerter ble formørket.
Because, although they knew God, they did not glorify Him as God, nor were thankful, but became futile in their thoughts, and their foolish hearts were darkened.
Fordi, selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke takket de ham, men ble forgjeves i deres tankegang, og deres meningsløse hjerte ble formørket.
fordi, selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud, heller ikke takket de Ham, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket,
for selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og ga ham ikke takk, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
Fordi de kjente Gud, men ga ham ikke ære som Gud eller takket ham, og deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
because that,{G1360} knowing{G1097} God,{G2316} they glorified{G1392} him not{G3756} as{G5613} God,{G2316} neither{G2228} gave thanks;{G2168} but{G235} became vain{G3154} in{G1722} their{G846} reasonings,{G1261} and{G2532} their{G846} senseless{G801} heart{G2588} was darkened.{G4654}
Because{G1360} that, when they knew{G1097}{(G5631)} God{G2316}, they glorified{G1392}{(G5656)} him not{G3756} as{G5613} God{G2316}, neither{G2228} were thankful{G2168}{(G5656)}; but{G235} became vain{G3154}{(G5681)} in{G1722} their{G846} imaginations{G1261}, and{G2532} their{G846} foolish{G801} heart{G2588} was darkened{G4654}{(G5681)}.
in as moche as when they knewe god they glorified him not as God nether were thakfull but wexed full of vanities in their imaginacions and their folisshe hertes were blynded.
in as moch as they knewe, that there is a God, and haue not praysed him as God ner thanked him, but became vayne in their ymaginacions, and their foolish hert was blynded.
Because that when they knewe God, they glorified him not as God, neither were thankefull, but became vaine in their thoughtes, and their foolish heart was full of darkenesse.
Because that when they knewe God, they glorified hym not as God, neither were thankefull, but waxed full of vanities in their imaginations, and their foolishe heart was blynded.
Because that, when they knew God, they glorified [him] not as God, neither were thankful; but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened.
Because, knowing God, they didn't glorify him as God, neither gave thanks, but became vain in their reasoning, and their senseless heart was darkened.
because, having known God they did not glorify `Him' as God, nor gave thanks, but were made vain in their reasonings, and their unintelligent heart was darkened,
because that, knowing God, they glorified him not as God, neither gave thanks; but became vain in their reasonings, and their senseless heart was darkened.
because that, knowing God, they glorified him not as God, neither gave thanks; but became vain in their reasonings, and their senseless heart was darkened.
Because, having the knowledge of God, they did not give glory to God as God, and did not give praise, but their minds were full of foolish things, and their hearts, being without sense, were made dark.
Because, knowing God, they didn't glorify him as God, neither gave thanks, but became vain in their reasoning, and their senseless heart was darkened.
For although they knew God, they did not glorify him as God or give him thanks, but they became futile in their thoughts and their senseless hearts were darkened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Som de utga seg for å være kloke, ble de dårer.
23 Og de forvred den uforgjengelige Guds herlighet til et bilde som lignet forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypende skapninger.
24 Derfor overlot Gud dem til urenhet, gjennom deres hjertes lyster, for at de skulle vanære sine egne kropper.
25 De forvred Guds sannhet til en løgn og tilbad og tjente skapningen mer enn Skaperen, som er velsignet i evighet. Amen.
26 Av den grunn overlot Gud dem til skammelige lyster: for til og med deres kvinner byttet den naturlige anvendelsen ut til det som er unaturlig:
18 For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen mot all ugudelighet og all urett blant mennesker, som undertrykker sannheten med urettferdighet;
19 for det som kan kjennes til om Gud, er tydelig i dem, for Gud har vist det til dem.
20 For hans usynlige egenskaper – hans evige kraft og guddommelighet – har blitt åpenbart siden verdens skapelse gjennom det som er blitt gjort, slik at de er uten unnskyldning:
17 Dette sier jeg, og jeg vitner i Herren, at dere fra nå av ikke skal leve slik som de andre hedningene, med en forgjeves tankegang.
18 De har sin innsikt mørklagt og er fremmedgjort fra Guds liv på grunn av den uvitenhet som finnes i dem og hjerteblindheten deres.
19 De har, uten følelse, overgitt seg til utskeielser og begår alle slags urene handlinger i grådighet.
28 Og ettersom de ikke ønsket å beholde Gud i sin erkjennelse, overlot han dem til en fortapt sinnstilstand, slik at de gjorde slike ting som ikke hørte til.
29 De var gjennomsyret av all slags urett, utukt, ondskap, grådighet og ondsinnethet; full av misunnelse, mord, splittelse, bedrag og ondskap; de var baktalere,
30 baktalere, de som hatet Gud, hovmodige, stolte, skrytere, oppfinnere av onde ting, og ulydige mot sine foreldre,
31 uten forstand, bruddere av enhver pakt, uten naturlig hengivenhet, ubarmhjertige og nådeløse.
32 Som, vel vitende om Guds dom – at de som begår slike handlinger er fortjente døden – ikke bare utfører de selv slike handlinger, men de oppmuntrer og fryder seg over dem som gjør dem.
20 Hvor er de vise? Hvor er skribenten? Hvor er de som diskuterer i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
21 Etter at verden i Guds visdom ikke kjente Ham gjennom visdom, behaget det Gud å frelse dem som tror, ved den tåpelige forkynnelsen.
16 De bekjenner at de kjenner Gud, men med sine handlinger fornekter de ham; de er avskyelige, ulydige og udegne til enhver god gjerning.
2 For jeg vitner om at de har en iver etter Gud, men ikke etter sann kunnskap.
3 For de, som er uvitende om Guds rettferdighet og prøver å etablere sin egen, har ikke underkastet seg Guds rettferdighet.
1 Dåren har sagt i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De er onde, de har utført avskyelige gjerninger, og ingen gjør det gode.
18 De har ikke forstått, for han har lukket deres øyne slik at de ikke ser, og deres hjerter slik at de ikke forstår.
11 Ingen forstår, ingen søker etter Gud.
12 De har alle gått av veien, og samlet er de ubrukelige; ingen gjør noe godt, nei, ikke en eneste.
1 Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De er korrupte og har begått forbydelig ondskap; ingen gjør noe godt.
2 Gud så ned fra himmelen over menneskenes barn for å se om det fantes noen som forsto og søkte Ham.
17 Og de har ikke kjent fredens vei.
18 Frykt for Gud finnes ikke i deres øyne.
19 For verdens visdom er hos Gud dårskap; for det står skrevet: «Han fanger de vise med deres egen list.»
20 Og igjen: Herren kjenner de vise tanker, og ser at de er tomme.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å frykte Herren:
8 Men da dere ennå ikke kjente Gud, tjente dere dem som etter natur ikke er guder.
27 fordi de vendte seg bort fra ham og ikke tok noen av hans veier til hjerte;
4 For i dem har denne verdens gud blindet forstanden til de som ikke tror, slik at lyset fra det herlige evangeliet om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne over på dem.
22 For mitt folk er tåpelige; de har ikke kjent til meg. De er uforstandige barn uten innsikt – de vet hvordan man gjør ondt, men å gjøre godt, det kjenner de ikke til.
10 Disse taler ondt om ting de ikke kjenner; det de forstår, gjør de på en dyrelignende måte, og dermed fordærver de seg selv.
2 For mennesker vil elske seg selv, være griske, skryte, stolte, gudsbespottere, ulydige mot sine foreldre, utakknemlige og gudløse.
11 Fordi de gjorde opprør mot Guds ord og foraktet den Høyestes råd.
25 For Guds dårskap er visere enn menneskers, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers.
3 Mannens dårskap forvrenger hans vei, og hans hjerte opprører seg mot Herren.
4 Den onde, med en stolt mine, søker ikke etter Gud; Gud er ikke med i alt han tenker på.
29 således at ingen skal rose seg for ham.
6 For Gud, som befalte at lyset skulle bryte frem fra mørket, har skinnet i våre hjerter for å gi oss kunnskapen om Guds herlighet, å se det i Jesu Kristi ansikt.
10 og med all list i urettferdighet blant dem som fortaper seg, fordi de ikke tok imot sannhetens kjærlighet som kunne ha frelst dem.
39 Slik ble de urene gjennom sine egne gjerninger, og de forrådte sin Gud med sine ondsinnede oppfinnelser.
19 Dette er dommen: at lyset har kommet til verden, men menneskene elsket mørket fremfor lyset, for at deres gjerninger var onde.
7 Som de vokste i antall, syndet de imot meg; derfor skal jeg forvandle deres herlighet til skam.
4 For du har skjult deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke opphøye dem.
21 For det hadde vært bedre for dem å ikke ha kjent til den rette vei, enn å, etter å ha fått kunnskap om den, vende seg bort fra den hellige befaling som var betrodd dem.