Romerbrevet 1:21
for selv om de kjente Gud, ga de ham ikke ære som Gud eller var takknemlige; de ble forfengte i sine forestillinger, og deres tåpelige hjerter ble mørknet.
for selv om de kjente Gud, ga de ham ikke ære som Gud eller var takknemlige; de ble forfengte i sine forestillinger, og deres tåpelige hjerter ble mørknet.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham; tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke. Tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
Fordi de, da de kjente Gud, ikke ærte ham som Gud, og var ikke takknemlige; men ble tomme i sine tanker, og deres dårlige hjerte ble mørklagt.
fordi da de kjente Gud, gav de Ham ikke ære som Gud, eller takket Ham; men de ble fordervet av fordervede tanker, og deres forstand ble mørklagt.
Fordi da de kjente Gud, ga de ham ikke ære som Gud og var heller ikke takknemlige; men ble tomme i sine tanker, og deres uvettige hjerte ble mørklagt.
For selv om de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud, men ble forfengelige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, og takket ham ikke. I stedet ble deres tanker tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke var de takknemlige; men de ble forfengelige i sine tanker, og deres tåpelige hjerter ble formørket.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og var ikke takknemlige, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og var ikke takknemlige, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke takket de ham, men deres tankegang ble til intet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For although they knew God, they did not glorify Him as God or give thanks to Him, but they became futile in their thinking, and their foolish hearts were darkened.
For selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud eller takket Ham, men deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
Thi enddog de kjendte Gud, saa ærede eller takkede de ham dog ikke som Gud, men bleve forfængelige i deres Tanker, og deres uforstandige Hjerte blev formørket.
Because that, when they knew God, they glorified him not as God, neither were thankful; but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke var de takknemlige, men deres tanker ble meningsløse, og deres dårlige hjerter ble formørket.
Because, although they knew God, they did not glorify Him as God, nor were thankful, but became futile in their thoughts, and their foolish hearts were darkened.
Fordi, selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke takket de ham, men ble forgjeves i deres tankegang, og deres meningsløse hjerte ble formørket.
fordi, selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud, heller ikke takket de Ham, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket,
for selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og ga ham ikke takk, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
Fordi de kjente Gud, men ga ham ikke ære som Gud eller takket ham, og deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
in as moche as when they knewe god they glorified him not as God nether were thakfull but wexed full of vanities in their imaginacions and their folisshe hertes were blynded.
in as moch as they knewe, that there is a God, and haue not praysed him as God ner thanked him, but became vayne in their ymaginacions, and their foolish hert was blynded.
Because that when they knewe God, they glorified him not as God, neither were thankefull, but became vaine in their thoughtes, and their foolish heart was full of darkenesse.
Because that when they knewe God, they glorified hym not as God, neither were thankefull, but waxed full of vanities in their imaginations, and their foolishe heart was blynded.
Because that, when they knew God, they glorified [him] not as God, neither were thankful; but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened.
Because, knowing God, they didn't glorify him as God, neither gave thanks, but became vain in their reasoning, and their senseless heart was darkened.
because, having known God they did not glorify `Him' as God, nor gave thanks, but were made vain in their reasonings, and their unintelligent heart was darkened,
because that, knowing God, they glorified him not as God, neither gave thanks; but became vain in their reasonings, and their senseless heart was darkened.
because that, knowing God, they glorified him not as God, neither gave thanks; but became vain in their reasonings, and their senseless heart was darkened.
Because, having the knowledge of God, they did not give glory to God as God, and did not give praise, but their minds were full of foolish things, and their hearts, being without sense, were made dark.
Because, knowing God, they didn't glorify him as God, neither gave thanks, but became vain in their reasoning, and their senseless heart was darkened.
For although they knew God, they did not glorify him as God or give him thanks, but they became futile in their thoughts and their senseless hearts were darkened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Som de utga seg for å være kloke, ble de dårer.
23Og de forvred den uforgjengelige Guds herlighet til et bilde som lignet forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypende skapninger.
24Derfor overlot Gud dem til urenhet, gjennom deres hjertes lyster, for at de skulle vanære sine egne kropper.
25De forvred Guds sannhet til en løgn og tilbad og tjente skapningen mer enn Skaperen, som er velsignet i evighet. Amen.
26Av den grunn overlot Gud dem til skammelige lyster: for til og med deres kvinner byttet den naturlige anvendelsen ut til det som er unaturlig:
18For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen mot all ugudelighet og all urett blant mennesker, som undertrykker sannheten med urettferdighet;
19for det som kan kjennes til om Gud, er tydelig i dem, for Gud har vist det til dem.
20For hans usynlige egenskaper – hans evige kraft og guddommelighet – har blitt åpenbart siden verdens skapelse gjennom det som er blitt gjort, slik at de er uten unnskyldning:
17Dette sier jeg, og jeg vitner i Herren, at dere fra nå av ikke skal leve slik som de andre hedningene, med en forgjeves tankegang.
18De har sin innsikt mørklagt og er fremmedgjort fra Guds liv på grunn av den uvitenhet som finnes i dem og hjerteblindheten deres.
19De har, uten følelse, overgitt seg til utskeielser og begår alle slags urene handlinger i grådighet.
28Og ettersom de ikke ønsket å beholde Gud i sin erkjennelse, overlot han dem til en fortapt sinnstilstand, slik at de gjorde slike ting som ikke hørte til.
29De var gjennomsyret av all slags urett, utukt, ondskap, grådighet og ondsinnethet; full av misunnelse, mord, splittelse, bedrag og ondskap; de var baktalere,
30baktalere, de som hatet Gud, hovmodige, stolte, skrytere, oppfinnere av onde ting, og ulydige mot sine foreldre,
31uten forstand, bruddere av enhver pakt, uten naturlig hengivenhet, ubarmhjertige og nådeløse.
32Som, vel vitende om Guds dom – at de som begår slike handlinger er fortjente døden – ikke bare utfører de selv slike handlinger, men de oppmuntrer og fryder seg over dem som gjør dem.
20Hvor er de vise? Hvor er skribenten? Hvor er de som diskuterer i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
21Etter at verden i Guds visdom ikke kjente Ham gjennom visdom, behaget det Gud å frelse dem som tror, ved den tåpelige forkynnelsen.
16De bekjenner at de kjenner Gud, men med sine handlinger fornekter de ham; de er avskyelige, ulydige og udegne til enhver god gjerning.
2For jeg vitner om at de har en iver etter Gud, men ikke etter sann kunnskap.
3For de, som er uvitende om Guds rettferdighet og prøver å etablere sin egen, har ikke underkastet seg Guds rettferdighet.
1Dåren har sagt i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De er onde, de har utført avskyelige gjerninger, og ingen gjør det gode.
18De har ikke forstått, for han har lukket deres øyne slik at de ikke ser, og deres hjerter slik at de ikke forstår.
11Ingen forstår, ingen søker etter Gud.
12De har alle gått av veien, og samlet er de ubrukelige; ingen gjør noe godt, nei, ikke en eneste.
1Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De er korrupte og har begått forbydelig ondskap; ingen gjør noe godt.
2Gud så ned fra himmelen over menneskenes barn for å se om det fantes noen som forsto og søkte Ham.
17Og de har ikke kjent fredens vei.
18Frykt for Gud finnes ikke i deres øyne.
19For verdens visdom er hos Gud dårskap; for det står skrevet: «Han fanger de vise med deres egen list.»
20Og igjen: Herren kjenner de vise tanker, og ser at de er tomme.
29Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å frykte Herren:
8Men da dere ennå ikke kjente Gud, tjente dere dem som etter natur ikke er guder.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke tok noen av hans veier til hjerte;
4For i dem har denne verdens gud blindet forstanden til de som ikke tror, slik at lyset fra det herlige evangeliet om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne over på dem.
22For mitt folk er tåpelige; de har ikke kjent til meg. De er uforstandige barn uten innsikt – de vet hvordan man gjør ondt, men å gjøre godt, det kjenner de ikke til.
10Disse taler ondt om ting de ikke kjenner; det de forstår, gjør de på en dyrelignende måte, og dermed fordærver de seg selv.
2For mennesker vil elske seg selv, være griske, skryte, stolte, gudsbespottere, ulydige mot sine foreldre, utakknemlige og gudløse.
11Fordi de gjorde opprør mot Guds ord og foraktet den Høyestes råd.
25For Guds dårskap er visere enn menneskers, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers.
3Mannens dårskap forvrenger hans vei, og hans hjerte opprører seg mot Herren.
4Den onde, med en stolt mine, søker ikke etter Gud; Gud er ikke med i alt han tenker på.
29således at ingen skal rose seg for ham.
6For Gud, som befalte at lyset skulle bryte frem fra mørket, har skinnet i våre hjerter for å gi oss kunnskapen om Guds herlighet, å se det i Jesu Kristi ansikt.
10og med all list i urettferdighet blant dem som fortaper seg, fordi de ikke tok imot sannhetens kjærlighet som kunne ha frelst dem.
39Slik ble de urene gjennom sine egne gjerninger, og de forrådte sin Gud med sine ondsinnede oppfinnelser.
19Dette er dommen: at lyset har kommet til verden, men menneskene elsket mørket fremfor lyset, for at deres gjerninger var onde.
7Som de vokste i antall, syndet de imot meg; derfor skal jeg forvandle deres herlighet til skam.
4For du har skjult deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke opphøye dem.
21For det hadde vært bedre for dem å ikke ha kjent til den rette vei, enn å, etter å ha fått kunnskap om den, vende seg bort fra den hellige befaling som var betrodd dem.