Den som anser en dag som hellig, gjør det for Herrens skyld, og den som ikke gjør det, forholder seg ikke til Herren. Den som spiser, spiser for Herrens skyld, for han takker Gud, og den som ikke spiser, spiser heller ikke for Herrens skyld, men takker Gud.
Den som holder en dag i ære, gjør det for Herren; den som ikke gjør det, gjør det også for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som lar være å spise, lar være for Herren og takker Gud.
Den som legger vekt på en dag, gjør det for Herren; og den som ikke legger vekt på en dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke holder den, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og han takker Gud.
Den som ærer dagen, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, ærer den ikke for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren og takker Gud.
Den som tenker på dagen, tenker på Herren; den som ikke tenker på dagen, tenker ikke på Herren. Den som spiser, spiser for Herren og takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og takker Gud.
Den som ærer dagen, gjør det for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det heller ikke for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og gir Gud takk; og den som ikke spiser, gjør det ikke for Herren og gir også Gud takk.
Den som bryr seg om dagen, gjør det for Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det og for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud, og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, akter på den for Herren; og den som ikke akter på dagen, han akter ikke på den for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, han spiser for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag i akt, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren og gir Gud takk. Den som ikke spiser, lar være for Herrens skyld og gir Gud takk.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som legger vekt på en viss dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og takker Gud.
Whoever regards one day as special does so to the Lord. Whoever eats does so to the Lord, for they give thanks to God; and whoever abstains does so to the Lord and gives thanks to God.
Den som tenker på en bestemt dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og han takker Gud.
Hvo, som gjør sig Mening om Dagen, mener det for Herren; og hvo, som ikke gjør sig Mening om Dagen, han gjør det ogsaa for Herren. Hvo, som æder, gjør det for Herren, thi han takker Gud; og hvo, som ikke æder, gjør det ogsaa for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som ærer en dag, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og takker Gud. Den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
He who regards the day, regards it to the Lord; and he who does not regard the day, to the Lord he does not regard it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks; and he who does not eat, to the Lord he does not eat, and gives God thanks.
Den som holder en dag i akt, holder den til Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det til Herren. Den som spiser, spiser til Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det til Herren og takker Gud.
Den som respekterer en dag, gjør det for Herren, og den som ikke respekterer dagen, gjør det også for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder dagen høyt, gjør det for Herren, og den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, avstår for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag høyt, gjør det for Herren; og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that observeth one daye more then another doth it for ye LORdes pleasure. And he that observeth not one daye moare then another doeth it to please ye LORde also. He that eateth doth it to please the LORde for he geveth god thankes.
He that putteth difference in the daye, doth it vnto the LORDE: & he that putteth no differece in the daye, doth it vnto ye LORDE also. He yt eateth, eateth vnto the LORDE, for he geueth God thakes:
He that obserueth the day, obserueth it to the Lord: and he that obserueth not the day, obserueth it not to the Lorde. He that eateth, eateth to the Lord: for he giueth God thankes: and he that eateth not, eateth not to the Lord, and giueth God thankes.
He that esteemeth the day, esteemeth it vnto ye Lorde: And he that esteemeth not the day to the Lorde, he doeth not esteeme it. He that eateth, eateth to the Lorde, for he geueth God thankes: And he that eateth not, eateth not to the Lorde, and geueth God thankes.
He that regardeth the day, regardeth [it] unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard [it]. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
He who is regarding the day, to the Lord he doth regard `it', and he who is not regarding the day, to the Lord he doth not regard `it'. He who is eating, to the Lord he doth eat, for he doth give thanks to God; and he who is not eating, to the Lord he doth not eat, and doth give thanks to God.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who keeps the day, keeps it to the Lord; and he who takes food, takes it as to the Lord, for he gives praise to God; and he who does not take food, to the Lord he takes it not, and gives praise to God.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
The one who observes the day does it for the Lord. The one who eats, eats for the Lord because he gives thanks to God, and the one who abstains from eating abstains for the Lord, and he gives thanks to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Mottak den som er svak i troen, men la ham ikke dra inn i tvilsomme diskusjoner.
2For den ene mener at han kan spise alt, mens en svakere person begrenser seg til grønnsaker.
3La ikke den som spiser forakte den som ikke spiser, og la ikke den som ikke spiser dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? Tjeneren står eller faller for sin herre. Faktisk vil han bli holdt oppe, for Gud er i stand til å opprette ham.
5Noen anser én dag som bedre enn en annen, mens andre ser på alle dager likt. La hver enkelt være helt trygg på sin egen overbevisning.
7For ingen av oss lever bare for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8For enten vi lever eller dør, tilhører vi Herren; vi lever for Ham og dør for Ham.
16La derfor ingen dømme dere når det gjelder mat eller drikke, eller i forbindelse med en helligdag, den nye månemåneden eller sabbatsdagene.
7Men ikke alle har slik kunnskap: noen, som på grunn av sin samvittighet til avguden, fram til nå spiser den som noe ofret, og med en svak samvittighet blir de forurenset.
8Kjøttet fører oss ikke nærmere Gud; for hverken gjør det godt om vi spiser, eller ondt om vi ikke spiser.
25Alt som selges på slakterstedene, det kan man spise uten å stille spørsmål av samvittighetshensyn,
26for jorden og alt den bærer, er Herrens.
27Om en av dem som ikke tror, inviterer dere til fest, og dere ønsker å gå, så spis alt som blir lagt fram for dere uten å stille spørsmål av samvittighetshensyn.
28Men dersom noen sier til dere: 'Dette er ofret til avguder', så spis ikke for den som har påpekt det, av hensyn til samvittigheten, for jorden og alt den bærer, er Herrens.
29Jeg sier, se ikke kun på din egen samvittighet, men også på den andres; for hvorfor skulle min frihet bli dømt etter en annens samvittighet?
30For om jeg ved nåde er med i fellesskapet, hvorfor skal jeg da bli ondskapsfullt omtalte for det jeg takker for?
31Derfor, enten dere spiser, drikker eller gjør noe som helst, skal alt skje til Guds ære.
12Så skal vi alle avlegge regnskap for oss selv for Gud.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men heller passe på at ingen legger en snublestein i sin brors vei.
14Jeg vet og er overbevist ved Herrens Jesus at intet er uren i seg selv; men for den som anser noe som uren, blir det uren for ham.
15Men om din bror blir såret av det du spiser, lever du ikke med kjærlighet. Skad ikke ham med maten din, for ham døde Kristus.
16La derfor ikke ditt gode rykte bli til gjenstand for anklager.
17For Guds rike handler ikke bare om mat og drikke, men om rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd.
18Den som tjener Kristus med disse tingene, er vel ansett for Gud og mennesker.
19La oss derfor strebe etter det som fremmer fred og bygger opp hverandre.
20For maten ødelegger ikke Guds verk. Alt er visst rent, men den som spiser på en måte som skaper anstøt, gjør noe ondt.
21Det er ikke godt, verken å spise kjøtt, drikke vin, eller innta noe som får din bror til å snuble, bli såret eller svekket.
22Har du tro? La den holde til hos Gud. Salig er den som ikke fordømmer seg selv for det han aksepterer.
23Men den som tviler, er fortapt om han spiser, for han spiser ikke med tro; alt som ikke kommer av tro, er synd.
3De forbyr ekteskap og påbyr å avstå fra de matsorter som Gud har skapt, for at de som tror og kjenner sannheten, med takknemlighet skal motta dem.
4For alt Gud har skapt er godt, og ingenting bør avvises dersom det tas imot med takknemlighet.
29For den som spiser og drikker uverdige, påfører seg selv dom, uten å ta hensyn til Herrens legeme.
30Det skal bli fortært samme dag, og dere skal ikke ta med noe over til neste dag. Jeg er HERREN.
12Alt er lov for meg, men ikke alt er til gagn. Selv om alt er lov, lar jeg meg ikke binde av noe annet.
13Mat er til magen og magen til maten, men Gud vil ødelegge både denne og dem. Legemet er ikke ment for utukt, men for Herren; og Herren for legemet.
15Kjøttet av takkesofferet av hans fredsoffer skal spises samme dag som det ofres; ingenting av det skal forbli til morgenen.
16Men om ofringen er et nedtegningsløfte eller en frivillig gave, skal den spises samme dag som han ofrer, og resten skal spises også neste dag.
17Og alt dere enn gjør, enten med ord eller handling, skal dere gjøre i Herrens Jesu navn, og gi takk til Gud Faderen gjennom ham.
34Og om en mann er sulten, skal han spise hjemme, for at dere ikke skal møte anklage. Det øvrige vil jeg ordne da jeg kommer.
13Derfor, om kjøtt får min bror til å falle, skal jeg ikke spise noe kjøtt så lenge verden består, for ikke å få min bror til å falle.
7Utfør deres plikter med en god vilje, som om dere gjorde det for Herren og ikke for mennesker.
8Vit at enhver god gjerning en person utfører, vil han få tilbake av Herren, enten han er slave eller fri.
17For du takker på en god måte, men den andre blir ikke oppbygd.
4Når det gjelder å spise ting som er ofret til avguder, vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det bare finnes én Gud.
8Seks dager skal du spise usyret brød, og på den syvende dagen skal det være en høytidsforsamling for HERREN, din Gud; du skal ikke utføre noe arbeid den dagen.
21For når de spiser, tar hver enkelt sitt eget måltid før de andre; den ene blir sulten, mens en annen blir beruset.
29«Se, fordi Herren har gitt dere sabbaten, gir han dere på den sjette dagen brød nok til to dager. Hver mann skal bli der han er, og ingen skal forlate sin plass på den syvende dagen.»
10For om noen ser deg, som har kunnskap, sitte og spise i avgudstemplen, vil ikke den svakes samvittighet få mot til å spise det som er ofret til avguder?
6I syv dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal du holde en fest for Herren.
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor nedvurderer du ham? For vi skal alle stilles til regnskap for Kristus.