1 Korinterbrev 8:2
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Og om noen mener at han vet noe, vet han ennå ikke slik han burde vite.
Den som mener at han vet noe, har ennå ikke forstått det slik han burde forstå det.
Men om noen mener at han vet noe, har han ennå ikke lært å kjenne det slik en bør.
Og dersom noen tror at han vet noe, vet han ennå ikke slik som han burde.
Men dersom noen mener at han vet noe, så har han ikke forstått det slik han burde.
Og hvis noen tror at han kjenner noe, vet han ikke noe som han burde vite.
Hvis noen tror at de vet noe, har de ennå ikke forstått det slik de burde.
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han intet ennå som han burde vite.
Hvis noen mener at han vet noe, har han ennå ikke forstått det slik han burde.
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han ingenting ennå, slik han burde vite.
Om noen tror at han vet noe, vet han ikke det han egentlig burde vite.
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Hvis noen tror at han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han burde.
If anyone thinks they know something, they do not yet know as they ought to know.
Hvis noen tror at han vet noe, kjenner han det ennå ikke slik han burde kjenne det.
men dersom Nogen tykkes sig at vide Noget, han haver endnu aldrig vidst Noget saaledes, som det bør sig at vide;
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
Hvis noen tror at han vet noe, så vet han ennå ikke slik som han burde vite.
And if anyone thinks that he knows anything, he knows nothing yet as he ought to know.
Hvis noen mener at han vet noe, vet han fortsatt ikke som han burde vite.
Om noen mener han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han bør kjenne det.
Om noen mener at han vet noe, så vet han ennå ikke slik han burde vite.
Hvis noen tenker at han har kunnskap, har han ennå ikke den rette kunnskapen om noe.
{G1161} If{G1487} any man{G5100} thinketh{G1380} that he knoweth{G1492} anything,{G5100} he knoweth{G1097} not{G3762} yet{G3764} as{G2531} he ought{G1163} to know;{G1097}
And{G1161} if any man{G1536} think{G1380}{(G5719)} that he knoweth{G1492}{(G5760)} any thing{G5100}, he knoweth{G1097}{(G5758)} nothing{G3762} yet{G3764} as{G2531} he ought{G1163}{(G5748)} to know{G1097}{(G5629)}.
If eny man thinke that he knoweth eny thinge he knoweth nothynge yet as he ought to knowe.
Neuertheles yf eny ma thinke yt he knoweth eny thinge, he knoweth not yet how he oughte to knowe.
Nowe, if any man thinke that hee knoweth any thing, hee knoweth nothing yet as hee ought to knowe.
If any man thynke that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
But if anyone thinks that he knows anything, he doesn't yet know as he ought to know.
and if any one doth think to know anything, he hath not yet known anything according as it behoveth `him' to know;
If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know;
If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know;
If anyone seems to himself to have knowledge, so far he has not the right sort of knowledge about anything;
But if anyone thinks that he knows anything, he doesn't yet know as he ought to know.
If someone thinks he knows something, he does not yet know to the degree that he needs to know.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Når det gjelder kjøtt som er ofret til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør oppblåst, men kjærligheten bygger opp.
3 Men hvis noen elsker Gud, er han kjent av ham.
4 Når det derfor gjelder å spise av det som er ofret til avguder, så vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det ikke er noen annen Gud enn én.
3 For dersom noen mener han er noe, enda han ingenting er, bedrar han seg selv.
37 Dersom noen tror han er profet eller åndelig, skal han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38 Men hvis noen ikke erkjenner dette, får han bare la være.
10 Men Gud har åpenbart det for oss ved sin Ånd. For Ånden gransker alle ting, også dybdene i Gud.
11 For hvem vet et menneskes tanker unntatt menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som er i Gud, bortsett fra Guds Ånd.
7 Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser enda kjøttet som noe som er ofret til en avgud, fordi deres samvittighet er svak, og deres samvittighet blir uren.
8 Men mat gjør oss ikke mer verd overfor Gud. Hverken blir vi bedre om vi spiser, eller verre om vi lar være å spise.
9 Men vær påpasselige, slik at ikke den friheten dere har, blir til anstøt for de svake.
10 For hvis noen ser deg som har kunnskap sitte til bords i avgudstempelet, blir da ikke samvittigheten til en som er svak, oppmuntret til å spise det som er ofret til avguder?
11 Og slik går den svake bror fortapt ved den kunnskapen du har, han som Kristus døde for.
14 Men et sjelelig menneske tar ikke imot de ting som kommer fra Guds Ånd, for det er uforstand for ham, og han kan ikke kjenne dem, for de bedømmes åndelig.
15 Men det åndelige mennesket vurderer alle ting, uten selv å bli vurdert av noen.
16 For hvem har kjent Herrens sinn, slik at han kan undervise ham? Men vi har Kristi sinn.
18 La ingen bedra seg selv. Hvis noen blant dere mener å være vis i denne verden, la ham bli en dåre, så han kan bli vis.
19 For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. For det står skrevet: «Han fanger de vise i deres egen listighet.»
20 Og igjen: «Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.»
21 Derfor, la ingen rose seg av mennesker. For alt er deres;
6 Dette, brødre, har jeg nå anvendt i overført betydning på meg selv og Apollos for deres skyld, slik at dere gjennom oss skal lære ikke å tenke om noe menneske høyere enn det som står skrevet, og at ingen av dere skal bli oppblåst av stolthet til fordel for den ene mot den andre.
4 så er han oppblåst, skjønner ingenting, og har bare trang til å diskutere og krangle om ord; slikt fører til misunnelse, strid, spott og onde mistanker,
4 For jeg vet ikke om noe imot meg selv; men ved dette er jeg ikke rettferdiggjort; Herren er det som dømmer meg.
8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.
9 For vi erkjenner stykkevis, og vi profeterer stykkevis.
3 Og ved dette vet vi at vi kjenner ham: hvis vi holder hans bud.
4 Den som sier: «Jeg kjenner ham,» og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
9 Hva vet du som vi ikke vet? Hva skjønner du som vi ikke har?
2 Det dere vet, det vet jeg også; jeg er ikke underlegen dere.
8 For dersom disse egenskaper finnes hos dere og vokser, vil dere ikke være uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.
9 Men den som mangler dette, er blind, og ser ikke langt av sted, og har glemt at han er renset fra sine tidligere synder.
7 For han vet ikke hva som vil skje, for hvem kan fortelle ham når det skal skje?
15 La derfor oss som er modne ha samme sinn. Og er dere annerledes innstilt i noe, skal Gud åpenbare også det for dere.
12 For nå ser vi gjennom et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg bare delvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud også fullt ut kjenner meg.
12 Derfor, den som mener han står, må passe seg så han ikke faller.
17 Derfor er det synd for den som vet å gjøre det gode, men likevel ikke gjør det.
2 Og om jeg har profetisk gave og forstår alle mysterier og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kunne flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.
9 De er alle klare for dem som forstår, og rette for dem som finner kunnskap.
7 De ønsker å være lovlærere, men forstår verken hva de selv sier eller hva det er de legger frem med slik styrke.
7 Ser dere kun på det ytre? Hvis noen har den tiltro til seg selv at han tilhører Kristus, bør han igjen tenke over at slik han selv er Kristi, så er også vi Kristi.
16 Derfor kjenner vi fra nå av ikke noe menneske etter kjødet. Selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå ikke lenger slik.
1 Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, så vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
6 Men selv om jeg er ulærd i taleferdighet, er jeg det ikke i kunnskap, og vi har på alle måter gjort det klart og tydelig for dere.
9 For vi er bare fra i går og vet ingenting, fordi våre dager på jorden er som en skygge.
16 Jeg sier igjen: Ingen må tro at jeg er en dåre; men om dere gjør det, så ta likevel imot meg som en dåre, så også jeg kan rose meg litt.
7 som alltid lærer, men aldri kan komme fram til erkjennelsen av sannheten.
7 Tenk over det jeg sier; og Herren skal gi deg innsikt i alle ting.
18 og kjenner hans vilje og godkjenner det som er best, fordi du er opplært fra loven,
19 og du er overbevist om at du selv er en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørket,
11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.