1 Kongebok 17:21
Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la barnets liv vende tilbake til det.
Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la barnets liv vende tilbake til det.
Så strakte han seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la dette barnets sjel vende tilbake i ham.
Han strakte seg ut over gutten tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
Han strakte seg så tre ganger ut over barnet, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
Så strakte han seg tre ganger utover barnet og ropte til Herren: 'Herren min Gud, la denne guttens liv komme tilbake til ham!'
Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la denne guttens sjel vende tilbake til ham.
Og han strakte seg over barnet tre ganger, og ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, jeg ber deg, la denne barnets sjel komme tilbake til ham igjen.»
Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: "Herre, min Gud, la dette barnets sjel vende tilbake til ham."
Deretter strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: «Herre min Gud, la barnets liv vende tilbake i ham!»
Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la barnets liv vende tilbake til det.
Han la seg over barnet tre ganger og ropte: «Å HERRE, min Gud, jeg ber deg, la barnets ånd komme tilbake til ham.»
Deretter strakte han seg tre ganger ut over gutten og ropte til Herren: «Herre, min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham!»
Elijah stretched himself out over the child three times and cried out to the LORD, "O LORD my God, please let the boy’s life return to him."
Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: 'Herre, min Gud, la barnets sjel vende tilbake til ham.'
Saa udstrakte han sig over Barnet tre Gange, og raabte til Herren og sagde: Herre, min Gud! Kjære, lad dette Barns Sjæl komme inden i ham igjen.
And he stretched himself upon the child three times, and cried unto the LORD, and said, O LORD my God, I pray thee, let this child's soul come into him again.
Han strakte seg utover barnet tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, ber jeg deg, la dette barnets sjel komme tilbake i ham!
And he stretched himself upon the child three times, and cried to the LORD, and said, O LORD my God, I pray, let this child's soul come back to him again.
Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham.
Så la han seg over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: 'Herre min Gud, la denne guttens liv vende tilbake til ham.'
Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren og sa: «Herre min Gud, la dette barnets sjel vende tilbake til ham.»
Så strakte han seg over barnet tre ganger, ropte til Herren og sa: Herre min Gud, måtte dette barns liv komme tilbake i ham.
And he stretched out him selfe ouer the childe thre tymes, & called vpon the LORDE, and saide: O LORDE my God, let the soule of this childe come agayne in to him.
And he stretched himselfe vpon the childe three times, and called vnto the Lord, and saide, O Lord my God, I pray thee, let this childes soule come into him againe.
And he stretched him selfe vpon the childe three tymes, and called vnto the Lorde, and saide: O Lorde my God, I pray thee let this childes soule come into him againe.
And he stretched himself upon the child three times, and cried unto the LORD, and said, O LORD my God, I pray thee, let this child's soul come into him again.
He stretched himself on the child three times, and cried to Yahweh, and said, Yahweh my God, please let this child's soul come into him again.
And he stretcheth himself out on the lad three times, and calleth unto Jehovah, and saith, `O Jehovah my God, let turn back, I pray Thee, the soul of this lad into his midst;'
And he stretched himself upon the child three times, and cried unto Jehovah, and said, O Jehovah my God, I pray thee, let this child's soul come into him again.
And he stretched himself upon the child three times, and cried unto Jehovah, and said, O Jehovah my God, I pray thee, let this child's soul come into him again.
And stretching herself out on the child three times, he made his prayer to the Lord, saying, O Lord my God, be pleased to let this child's life come back to him again.
He stretched himself on the child three times, and cried to Yahweh, and said, "Yahweh my God, please let this child's soul come into him again."
He stretched out over the boy three times and called out to the LORD,“O LORD, my God, please let this boy’s breath return to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Herren hørte Elias bønn, og barnets liv vendte tilbake, så det ble levende igjen.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, og ga det til moren. Han sa: Se, sønnen din lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du virkelig er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
19Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
30Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
31Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
32Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
33Han gikk inn, lukket dørene for seg selv og gutten og ba til Herren.
34Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, hendene på hans hender; han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
35Så reiste han seg og begynte å gå omkring i rommet, gikk opp igjen og bøyde seg over ham. Gutten nøs sju ganger og slo opp øynene.
36Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt, etter det ni måneder lange svangerskapet.
18Da gutten vokste til, skjedde det at han gikk ut til faren sin, til høstfolkene.
19Han sa til sin far: Hodet mitt, hodet mitt! Far sa til en gutt: Bær ham til moren hans.
20Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
13Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
22Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?
21Mens de holdt på å begrave en mann, fikk de øye på en røverbande. Da kastet de mannen inn i Elisjas grav. Og så snart mannen rørte ved Elisjas bein, ble han levende igjen og sto opp.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
8Da kom Herrens ord til ham og sa:
13Han tok opp Elias kappe som hadde falt av og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt av, slo på vannet og sa: «Hvor er HERREN, Elias Gud?» Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket et dødt menneske til live, kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live og ropte til kongen for sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: «Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisa vekket til live.»
27For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg det som jeg har bedt om.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
16Og han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.
17Så døde han i samsvar med Herrens ord som Elia hadde talt. Og Joram ble konge i hans sted i det andre året til Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
6Da svarte kongen og sa til mannen fra Gud: Bønnfall nå Herren din Gud for meg, og be om at min hånd må bli gjenopprettet. Og mannen fra Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som før.
17Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
36Ved tiden for kveldsofferet kom profeten Elia nær og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
20"Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst."
21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."
14Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
14Så gikk han ned og dykket seg sju ganger i Jordan, i henhold til ordet fra gudsmannen, og kroppen hans ble som hos et lite barn, og han ble ren.
11Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.
27Men da hun nådde Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er forpint i henne, og Herren har holdt det skjult for meg.
1Etter mange dager skjedde det at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab; så skal jeg sende regn over jorden.
31Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
11Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
9Da de hadde gått over, sa Elia til Elisja: «Be om hva jeg kan gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja sa: «La meg få en dobbel del av din ånd.»
12Reis deg derfor og gå til ditt eget hus. Når føttene dine trår inn i byen, skal barnet dø.
17Og Elisja ba: Herre, åpne hans øyne så han kan se. Og Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
11Men Josjafat sa: «Er det ikke noen profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisja, Sefats sønn, som helte vann over Elijas hender.»