1 Samuelsbok 25:37

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Men det skjedde om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, at hans kone fortalte ham dette, og han ble som en stein.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 28:28 : 28 Herren skal slå deg med galskap, blindhet og forvirrede tanker.
  • 1 Sam 25:22 : 22 Måtte Gud gjøre det samme og mer til Davids fiender, om jeg lar en mann bli igjen av alle som tilhører ham ved morgenlys, noen som urinerer mot veggen.
  • 1 Sam 25:34 : 34 For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg vondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke blitt igjen til Nabal noen som urinerer mot veggen ved morgenlys.
  • Job 15:21-22 : 21 En fryktelig lyd er i hans ører: i velstandstid kommer ødeleggeren over ham. 22 Han tror ikke at han skal unnslippe mørket, og sverdet venter på ham.
  • Ordsp 23:29-35 : 29 Hvem har nød? Hvem har sorg? Hvem har stridigheter? Hvem har klager? Hvem har sår uten grunn? Hvem har røde øyne? 30 De som drøyer lenge ved vinen, de som leter etter blandet vin. 31 Se ikke på vinen når den er rød, når den glitrer i begeret, når den beveger seg smidig. 32 Til slutt biter den som en slange og stikker som en giftslange. 33 Dine øyne vil se merkelige ting, og ditt hjerte vil snakke upassende ord. 34 Ja, du blir som en som ligger midt ute på havet, eller som en som ligger øverst i en mast. 35 'De har slått meg,' sier du, 'og jeg merket det ikke; de har banket meg, og jeg kjente det ikke: når skal jeg våkne? Jeg skal søke det igjen.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    38Og om lag ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

    39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet er Herren, som har forsvart min sak mot Nabals hån og har holdt sin tjener fra å gjøre ondt; og Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å gjøre henne til sin hustru.

    40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.

    41Hun sto opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener som vasker føttene til min herres tjenere.

    42Så skyndte Abigail seg, reiste seg og red på et esel, med fem av sine unge kvinner som fulgte henne; og hun fulgte Davids sendebud og ble hans hustru.

  • 86%

    31da skal dette ikke være en sorg for deg eller en hjerteanstøt for min herre, enten at du har utøst blod skyldfritt eller at min herre har hevnet seg selv, men når Herren har vist godhet mot min herre, da husk din tjenestekvinne.

    32David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg.

    33Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har hindret meg i dag fra å komme for å utøse blod og fra å hevne meg med egen hånd.

    34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg vondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke blitt igjen til Nabal noen som urinerer mot veggen ved morgenlys.

    35Da mottok David det Abigail hadde med seg, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og har akseptert deg.

    36Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.

  • 74%

    2Det var en mann i Maon, og hans eiendom var i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.

    3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en kvinne med god forstand og vakker av utseende, men mannen var grov og ond i sitt virke; han var av Kalebs slekt.

    4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.

    5David sendte da ut ti unge menn, og sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.

    6Si til ham, Fred være både med deg og med ditt hus, og fred være med alt du eier.

  • 74%

    23Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet, og falt på sitt ansikt foran David, og bøyde seg ned til jorden,

    24og falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg la denne ugjerningen være, og la din tjenestekvinne snakke til deg, og hør ordene til din tjenestekvinne.

    25La ikke min herre legge hjertet til denne dårlige mannen Nabal, for som hans navn er, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskap er hos ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene til min herre som du sendte.

    26Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt deg fra å komme for å utøse blod og fra å hevne deg med egen hånd, la nå dine fiender og de som søker å gjøre ondt mot min herre, være som Nabal.

    27Og nå, denne velsignelsen som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.

  • 73%

    17Nå derfor, vit og overvej hva du vil gjøre, for det er bestemt ondskap mot vår herre og hele hans husstand. Han er en ufornuftig mann som ingen kan tale til.

    18Abigail skyndte seg og tok to hundre brød, to flasker vin, fem tilberedte sauer, fem mål ristet korn, hundre klynger rosiner og to hundre fikenmarmorkaker, og lastet dem på esler.

    19Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.

    20Da hun red nedover fjellskråningen på eselet, se, David og hans menn kom imot henne, og hun møtte dem.

  • 14Men en av de unge mennene sa ifra til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, og han skjelte dem ut.

  • 72%

    8Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det. Derfor, la de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det du måtte finne for godt til dine tjenere og din sønn David.

    9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.

    10Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter ut hver fra sin herre.

    11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?

  • 68%

    14Deretter sendte de bud til Jezabel og sa: Naboth er steinet og er død.

    15Da Jezabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta vingården til Naboth fra Jisre’el i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke mer, han er død.

  • 5Davids to koner var tatt som fanger, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il, kona til Nabal fra Karmel.

  • 25De ventet til de ble skamfulle, men da han ikke åpnet dørene til kammeret, tok de en nøkkel og åpnet dem; der lå deres herre død på jorden.

  • 26Da Uria sin kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.

  • 10Så falt hun straks ned ved føttene hans og døde, og da de unge mennene kom inn, fant de henne død. De bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.

  • 18Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå var i live, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil skade seg selv.

  • 18Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone; og om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.

  • 6Gi sterk drikk til den som er ved å gå til grunne, og vin til dem som har tunge hjerter.

  • 7Omtrent tre timer senere kom hans kone inn uten å vite hva som hadde hendt.

  • 16Da hun plaget ham med sine ord hver dag og presset ham, ble han så trett til døden av det.

  • 66%

    26Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.

    27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset, og gikk ut for å dra videre, men se, kvinnen, hans medhustru, lå der ved døren til huset, med hendene på terskelen.

  • 24skal dere føre dem begge ut til byporten og steine dem så de dør; jenta, fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen, fordi han ydmyket sin nabos forlovede: slik skal du fjerne det onde fra deg.

  • 15Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.

  • 20Og slik skjedde det med ham: folket trampet ham ned i porten, og han døde.

  • 24Hjertet dens er like hardt som stein; ja, like hardt som den nedre kvernstenen.

  • 13Og David kalte ham, og han spiste og drakk for hans ansikt, og David gjorde ham full. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sitt leie sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.

  • 4Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.

  • 15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.