1 Samuelsbok 7:15
Og Samuel dømte Israel alle livets dager.
Og Samuel dømte Israel alle livets dager.
Samuel dømte Israel alle dagene i sitt liv.
Samuel dømte Israel hele sitt liv.
Samuel dømte Israel alle sine levedager.
Samuel dømte Israel i alle sine dager.
Og Samuel dømte Israel alle hans livs dager.
Og Samuel dømte Israel hele sitt liv.
Samuel dømte Israel gjennom hele sitt liv.
Samuel dømte Israel hele sitt liv.
Og Samuel dømte Israel alle livets dager.
Og Samuel dømte Israel gjennom hele sitt liv.
Samuel dømte Israel alle sitt livs dager.
Samuel continued to judge Israel all the days of his life.
Samuel dømte Israel så lenge han levde.
Og Samuel dømte Israel alle sit Livs Dage.
And Samuel judged Israel all the days of his life.
Samuel dømte Israel alle sitt livs dager.
And Samuel judged Israel all the days of his life.
Samuel dømte Israel alle sine dager.
Og Samuel dømte Israel alle dager i sitt liv.
Samuel dømte Israel alle sine dager.
Samuel var dommer over Israel alle sine dager.
Samuel iudged Israel as loge as he liued,
And Samuel iudged Israel all the dayes of his life,
Samuel iudged Israel all the dayes of his life:
And Samuel judged Israel all the days of his life.
Samuel judged Israel all the days of his life.
And Samuel judgeth Israel all the days of his life,
And Samuel judged Israel all the days of his life.
And Samuel judged Israel all the days of his life.
And Samuel was judge of Israel all the days of his life.
Samuel judged Israel all the days of his life.
So Samuel led Israel all the days of his life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og han reiste hvert år rundt til Betel, Gilgal og Mispa, og dømte Israel på alle disse stedene.
17Og hans retur var til Rama, for der var hans hus; og der dømte han Israel, og der bygde han et alter for Herren.
12Da tok Samuel en stein og satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den Eben-Eser, og sa: Hit inntil har Herren hjulpet oss.
13Så ble filistene undertrykt, og de kom ikke lenger inn i Israels land. Og Herrens hånd var mot filistene alle Samuels dager.
14Og byene som filistene hadde tatt fra Israel, ble gjenopprettet til Israel, fra Ekron til Gat; og Israel frigjorde deres område fra filistrenes hånd. Og det var fred mellom Israel og amorittene.
1Og det skjedde da Samuel ble gammel, at han gjorde sine sønner til dommere over Israel.
20Og han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.
20Etter dette gav han dem dommere i omtrent fire hundre og femti år, fram til profeten Samuel.
21Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år.
5Og Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, og jeg skal be til Herren for dere.
6Og de samlet seg i Mispa, og øste vann og helte det ut for Herren, og fastet den dagen, og sa der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
7Og da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistene.
8Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd.
9Og Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer helt til Herren; og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren hørte ham.
10Og mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filisternes hær seg for å kjempe mot Israel. Men Herren tordnet med en mektig torden den dagen over filistene og forvirret dem, og de ble slått ned foran Israel.
18Samuel fortalte ham alt, og skjulte ingenting for ham. Da sa han: 'Det er Herren. La ham gjøre det som er godt i hans øyne.'
19Samuel vokste opp, og Herren var med ham. Han lot ikke noe av hans ord falle til jorden.
20Hele Israel, fra Dan til Beersheba, visste at Samuel var blitt stadfestet som en profet for Herren.
1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til dere i alt det dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama,
5og sa til ham: Se, du er gammel, og dine sønner følger ikke dine veier. Nå sett inn en konge til å dømme oss, som hos alle de andre folkene.
6Men dette mislikte Samuel, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
1Samuel sa også til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Nå må du derfor lytte til Herrens ord.
15David regjerte over hele Israel og sørget for rettferdighet og rett blant hele folket sitt.
15Dagen før Saul kom, hadde Herren betrodd Samuel,
15Og Samuel reiste seg og gikk opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul talte opp folket som var med ham, omkring seks hundre mann.
10Da kom Herrens ord til Samuel, og han sa:
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra å følge meg og ikke oppfylt mine bud. Samuel ble bedrøvet og ropte til Herren hele natten.
12Da Samuel sto opp tidlig for å møte Saul om morgenen, ble det fortalt til Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, der har han satt opp et minnesmerke for seg selv. Han har gått videre og gått ned til Gilgal.
15Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
34Samuel dro til Rama, men Saul dro opp til sitt hus i Sauls Gibea.
35Samuel så aldri mer Saul før den dagen han døde. Likevel sørget Samuel over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
21Samuel hørte alle folkets ord, og han gjentok dem for Herren.
17Og Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
31Hans brødre og hele hans fars hus kom ned, hentet ham opp og begravde ham mellom Sora og Esjtaol i graven til hans far Manoah. Han hadde vært dommer i Israel i tyve år.
17Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke gjort til lederen over Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
3Og Samuel talte til hele Israels hus og sa: Hvis dere vender tilbake til Herren av hele deres hjerte, så fjern de fremmede gudene og Astarte fra blant dere, og forbered deres hjerter for Herren, og tjen ham alene. Så vil han fri dere fra filisternes hånd.
13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uklokt; du har ikke holdt Herrens ditt Guds bud, som han ga deg. Ellers ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
10Og Samuel fortalte alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
7Jefta var dommer over Israel i seks år. Så døde Jefta fra Gilead, og han ble gravlagt i en av byene i Gilead.
8Etter ham dømte Ibzan fra Betlehem Israel.
3Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde drevet bort dem som hadde åndemanere og spåmenn ut av landet.
11Og Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel, og frelste dere fra deres fienders hånd på alle kanter, og dere bodde i sikkerhet.
14Så regjerte David over hele Israel og håndhevet rettferdighet og rett blant hele sitt folk.
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn. De salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde talt gjennom Samuel.
14Da sa Samuel til folket: Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der.
25Så fortalte Samuel folket hvordan kongedømmet skulle være, og skrev det i en bok og la den fram for Herren. Og Samuel sendte hele folket bort, hver mann til sitt hus.
26Og gutten Samuel vokste opp og fikk nåde både hos Herren og hos menneskene.