2 Korinterne 8:3
For jeg vitner at de gav etter evne, og ja, over egen evne; frivillig handlet de slik.
For jeg vitner at de gav etter evne, og ja, over egen evne; frivillig handlet de slik.
For etter evne — ja, over evne — ga de av egen vilje, det kan jeg vitne om.
For etter evne, ja, over evne – det vitner jeg – ga de av seg selv.
For etter evne, det vitner jeg, ja over evne, gav de av egen fri vilje.
For etter deres evne, vitner jeg, ja, også over deres evne var de villige av seg selv;
For jeg vitner at de ga av fri vilje, i henhold til evne og utover evne.
For innen sine evner, jeg vitner, og utover evnene, var de ivrige til å gi av seg selv;
For de var av seg selv villige, etter sin evne — det kan jeg bevitne — ja, til og med utover evne.
For etter deres evne, vitner jeg, ja, og utover deres evne, var de villige av seg selv;
For etter deres evne, ja, mer enn deres evne, vitner jeg, så ga de av egen frivillighet.
For jeg kan bevitne at de ga så mye de kunne, ja, til og med mer enn det, av egen vilje;
Jeg kan vitne om at de gav etter evne, ja, og utover det de var i stand til, gav de av egen vilje;
For jeg vitner at de gav etter evne, og ja, over egen evne; frivillig handlet de slik.
For jeg vitner at de frivillig gav etter evne, ja, utover evne.
For I testify that they gave according to their ability, and even beyond their ability, entirely on their own.
For jeg vitner at de ga frivillig etter evne og til og med utover evne.
Thi de vare af sig selv villige efter Formue, —det vidner jeg — ja over Formue,
For to their power, I bear record, yea, and beyond their power they were willing of themselves;
For jeg kan vitne om at de gav etter evne, ja, og til og med over evne, frivillig.
For I testify that according to their ability, and beyond their ability, they were willing of themselves;
For jeg vitner at de ga etter evne, og ja, over evne, av egen vilje.
For etter evne, ja, jeg vitner, over deres evne, var de villige av seg selv.
For etter evne, ja, over evne, vitner jeg om at de ga frivillig,
For jeg vitner om at de etter evne, ja til og med mer enn de evnet, ga fra hjertets impuls,
For{G3754} according to{G2596} their power,{G1411} I bear witness,{G3140} yea and{G2532} beyond{G5228} their power,{G1411} [they gave] of their own accord,{G830}
For{G3754} to{G2596} their power{G1411}, I bear record{G3140}{(G5719)}, yea, and{G2532} beyond{G5228} their power{G1411} they were willing of themselves{G830};
For to their powers (I beare recorde) yee and beyonde their power they were willynge of their owne accorde
For to their power (I beare recorde) yee and beyonde their power, they were wyllinge of their awne acorde,
For to their power (I beare record) yea, and beyonde their power, they were willing,
For to their powers (I beare them recorde) yea & beyonde their powers, they were wyllyng.
For to [their] power, I bear record, yea, and beyond [their] power [they were] willing of themselves;
For according to their power, I testify, yes and beyond their power, they gave of their own accord,
because, according to `their' power, I testify, and above `their' power, they were willing of themselves,
For according to their power, I bear witness, yea and beyond their power, `they gave' of their own accord,
For according to their power, I bear witness, yea and beyond their power, [they gave] of their own accord,
For I give them witness, that as they were able, and even more than they were able, they gave from the impulse of their hearts,
For according to their power, I testify, yes and beyond their power, they gave of their own accord,
For I testify, they gave according to their means and beyond their means. They did so voluntarily,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Dessuten, brødre, vil vi gjøre dere kjent med den nåde fra Gud som er gitt menighetene i Makedonia.
2 Hvordan de midt i en hard prøvelse og stor nød, med overstrømmende glede og dyp fattigdom, rikelig har vist sin generøsitet.
4 Ivret sterkt og ba oss innstendig om å ta imot gaven og være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5 Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.
7 Som dere nå er rike på alt—i tro og tale, innsikt og all iver, og i kjærligheten til oss—vær da også rike på denne nådegjerningen.
8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men jeg nevner de andres iver for å prøve ektheten i deres kjærlighet.
9 For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at selv om han var rik, ble han for deres skyld fattig, slik at dere ved hans fattigdom kunne bli rike.
11 Dere blir rike på alt vis til all gavmildhet, en gavmildhet som gjennom oss fører til takk til Gud.
12 For utførelsen av denne tjenesten lindrer ikke bare de helliges behov, men fører også til rik holdning av takk til Gud.
13 Ved prøven på denne tjenesten priser de Gud for deres bekjennelse av lydighet mot Kristi evangelium, og for deres gavmilde gave til dem og til alle.
14 Og de ber for dere, og lengter inderlig etter dere på grunn av Guds overveldende nåde i dere.
11 Fullfør derfor nå gjerningen, slik at deres entusiasme til å ville kan bli fullført etter evne.
12 For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
13 For det er ikke meningen at andre skal ha det lett mens dere er tynget,
14 men at det skal være likhet, slik at nå i denne tid kan deres overflod dekke deres mangel, og en annen gang kan deres overflod dekke deres mangel—slik at det kan være likhet.
15 Som det står skrevet: «Den som samlet mye, fikk ikke for meget, den som samlet lite, manglet ikke noe.»
26 For de i Makedonia og Akaia har med glede bestemt seg for å gi en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27 Ja, det var deres eget valg, men samtidig står de jo i gjeld til dem: For når hedningene har fått del i de åndelige godene, har de også plikt til å tjene dem med de materielle godene.
8 Jeg «ranet» andre menigheter ved å motta lønn fra dem, for å kunne tjene dere.
9 Og da jeg var hos dere og manglet det nødvendige, lå jeg ingen til byrde, for det jeg trengte ble gitt meg av brødrene som kom fra Makedonia. Slik har jeg i alle ting holdt meg fra å være byrdefull for dere, og slik vil jeg fortsette å gjøre.
1 Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det egentlig unødvendig at jeg skriver til dere.
2 For jeg kjenner deres villighet, som jeg skryter av overfor makedonerne, at Akaia har vært klar siden i fjor; og deres iver har oppmuntret mange.
3 Likevel har jeg sendt brødrene, så vår ros av dere ikke skal vise seg å være forgjeves i denne saken; slik at dere skal være forberedt, slik jeg har sagt.
19 Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne gaven, som vi forvalter til Herrens ære og for å bevise deres velvillighet.
20 Slik unngår vi at noen bebreider oss i forbindelse med denne store gaven som forvaltes av oss.
17 Han tok nemlig imot oppfordringen, ja, han var til og med enda ivrigere, og dro av sted til dere av sin egen frie vilje.
5 Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd ordne med den gave dere tidligere har lovet. På den måten kan den være klar som en velsignelse, og ikke som noe gitt av gjerrighet.
10 Bare ønsket de at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også ivrig har forsøkt å gjøre.
7 Hver enkelt skal gi slik han har bestemt seg i sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud har makt til å gi dere all nåde i overflod, slik at dere alltid og i enhver henseende har rikelig av alt det dere trenger, og kan ha overflod til all god gjerning.
29 Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
4 Stor er min åpenhet i det jeg sier til dere, stor er også min ros av dere; jeg er fylt med trøst og har en overstrømmende glede i all vår trengsel.
8 Slik var vi inderlig glad i dere og ønsket ikke bare å gi dere Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt oss kjære.
15 Og jeg vil med glede ofre og gi meg selv helt for sjelene deres, selv om jeg ved å elske dere mer kanskje blir elsket mindre.
24 Så vis dem, og vis for menighetene, beviset på deres kjærlighet og på riktigheten av vår stolthet over dere.
8 og vi spiste heller ikke noens brød uten betaling, men med innsats og strev arbeidet vi natt og dag for ikke å bli en byrde for noen av dere.
9 Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel slik at dere kunne følge oss.
11 Dere hjelper oss også ved bønn, slik at det skal lyde takk fra mange mennesker for den nåden vi har fått ved manges forbønn.
14 Men jeg ville ikke gjøre noe uten din samtykke, slik at din godhet ikke skulle skje som av tvang, men frivillig.
8 Derfor kunne jeg, selv om jeg i Kristus har stor frimodighet til å pålegge deg det som sømmer seg,
8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
3 Og når jeg kommer, vil jeg sende dem som dere godkjenner med brev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
8 For fra dere har Herrens ord lydt ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men overalt har ryktet om deres tro på Gud spredt seg, så vi ikke trenger å si noe om det.
16 For også da jeg var i Tessalonika, sendte dere både én og to ganger det jeg trengte.
17 Ikke slik at jeg søker gaven, men jeg søker frukten som rikelig skal komme dere til gode.
34 Dere vet selv at disse hendene har arbeidet for mine behov, og også for dem som var med meg.
9 For nettopp derfor skrev jeg også, for å sette dere på prøve og få vite om dere er lydige i alle ting.
6 Disse har vitnet om din kjærlighet foran menigheten. Hvis du sender dem videre på reisen på en måte som er verdig for Gud, da gjør du vel;
7 for de dro ut for hans navns skyld, og tok ikke imot noe fra hedningene.
8 For Gud er mitt vitne, hvordan jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi inderlige kjærlighet.