Apostlenes gjerninger 8:20
Men Peter sa til ham: «Måtte både du og pengene dine gå til grunne, fordi du trodde at Guds gave kan kjøpes for penger!
Men Peter sa til ham: «Måtte både du og pengene dine gå til grunne, fordi du trodde at Guds gave kan kjøpes for penger!
Men Peter sa til ham: Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, fordi du mente at Guds gave kan kjøpes for penger.
Men Peter sa til ham: Måtte sølvet ditt gå til grunne sammen med deg, fordi du mente at Guds gave kunne kjøpes for penger!
Men Peter sa til ham: Må pengene dine gå til grunne sammen med deg, fordi du mente at Guds gave kunne kjøpes for penger.
Men Peter sa til ham: "Dine penger gå til undergang med deg, fordi du har tenkt at Guds gave kan kjøpes for penger."
Men Peter sa til ham: "Din sølv gå til undergang med deg, fordi du har tenkt at Guds gave kan kjøpes med penger."
Men Peter sa til ham: "Din sølvmynt må gå til undergang med deg, fordi du har tenkt at Guds gave kan kjøpes for penger."
Men Peter svarte ham: 'Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave med penger.'
Men Peter sa til ham: Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, fordi du har trodd at Guds gave kan kjøpes for penger.
Men Peter sa til ham: «Måtte ditt sølv gå til grunne sammen med deg, fordi du trodde du kunne kjøpe Guds gave for penger.
Men Peter sa til ham: Din penge gå til grunne med deg, fordi du trodde at Guds gave kan kjøpes for penger.
Men Peter sa til ham: «Dine penger, gå tapt med deg, for du har trodd at Guds gave kan kjøpes for penger.»
Men Peter sa til ham: «Måtte både du og pengene dine gå til grunne, fordi du trodde at Guds gave kan kjøpes for penger!
Men Peter sa til ham: 'Måtte ditt sølv gå til grunne med deg, fordi du har trodd at du kunne kjøpe Guds gave med penger.'
But Peter said to him, 'May your money perish with you, because you thought you could buy the gift of God with money!'
Men Peter sa til ham: «Måtte ditt sølv gå til grunne med deg, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger.
Men Petrus sagde til ham: Dine Penge være forbandede tilligemed dig, fordi du mener at kunne erhverve den Guds Gave for Penge.
But Peter said unto him, Thy money perish with thee, because thou hast thought that the gift of God may be purchased with money.
Men Peter sa til ham: Ditt sølv forgå sammen med deg, siden du har trodd at Guds gave kan kjøpes for penger.
But Peter said to him, Your money perish with you, because you thought that the gift of God could be purchased with money.
Men Peter sa til ham: "Måtte ditt sølv forgå med deg, fordi du trodde at du kunne kjøpe Guds gave med penger!
Men Peter sa til ham: 'Måtte ditt sølv gå til grunne med deg fordi du har tenkt at Guds gave kan kjøpes for penger!
Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv gå til grunne med deg, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger.
Men Peter sa: Måtte dine penger gå til grunne med deg, fordi du tenkte at det som Gud gir fritt, kan kjøpes for penger.
But{G1161} Peter{G4074} said{G2036} unto{G4314} him,{G846} Thy{G4675} silver{G694} {G1519} perish{G684} with{G4862} thee,{G4671} because{G3754} thou hast thought{G3543} to{G1223} obtain{G2932} the gift{G1431} of God{G2316} with money.{G5536}
But{G1161} Peter{G4074} said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} him{G846}, Thy{G4675} money{G694} perish{G1498}{(G5751)}{G1519}{G684} with{G4862} thee{G4671}, because{G3754} thou hast thought{G3543}{(G5656)} that the gift{G1431} of God{G2316} may be purchased{G2932}{(G5738)} with{G1223} money{G5536}.
Then sayde Peter vnto him: thy monye perysh with the because thou wenest that the gifte of God maye be obteyned wt money.
Howbeit Peter sayde vnto him: Perishe thou with thy money, because thou thinkest that ye gifte of God maye be optayned with money.
Then saide Peter vnto him, Thy money perish with thee, because thou thinkest that the gift of God may be obteined with money.
But Peter sayde vnto him: Thy money perishe with thee, because thou hast thought that the gyfte of God may be obteyned with money.
But Peter said unto him, Thy money perish with thee, because thou hast thought that the gift of God may be purchased with money.
But Peter said to him, "May your silver perish with you, because you thought you could obtain the gift of God with money!
And Peter said unto him, `Thy silver with thee -- may it be to destruction! because the gift of God thou didst think to possess through money;
But Peter said unto him, Thy silver perish with thee, because thou hast thought to obtain the gift of God with money.
But Peter said unto him, Thy silver perish with thee, because thou hast thought to obtain the gift of God with money.
But Peter said, May your money come to destruction with you, because you had the idea that what is freely given by God may be got for a price.
But Peter said to him, "May your silver perish with you, because you thought you could obtain the gift of God with money!
But Peter said to him,“May your silver perish with you, because you thought you could acquire God’s gift with money!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Du har verken del eller lodd i denne saken, for ditt hjerte er ikke oppriktig for Gud.
22 Omvend deg derfor fra denne din ondskap og be Gud om at kanskje tanken i ditt hjerte må bli deg tilgitt.
23 For jeg ser at du ligger i bitterhetens galle og urettferdighetens lenker.»
24 Da svarte Simon og sa: «Be til Herren for meg at ingenting av det dere har sagt, skal komme over meg.»
17 Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
18 Da Simon så at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, tilbød han dem penger
19 og sa: «Gi også meg denne kraften, slik at enhver jeg legger hendene på, kan få Den Hellige Ånd.»
2 og holdt tilbake noe av pengene med sin kones viten. Han kom med en viss del og la det ved apostlenes føtter.
3 Men Peter sa: «Ananias, hvorfor har Satan fylt hjertet ditt slik at du lyver for Den Hellige Ånd og holder tilbake noe av betalingen for jorden?
4 Var den ikke din egen så lenge du eide den? Og etter at den var solgt, hadde du da ikke full rettighet over pengene? Hvorfor fikk du deg til å gjøre dette i hjertet ditt? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.»
3 Da han så Peter og Johannes som skulle gå inn i tempelet, ba han dem om en almisse.
4 Og Peter så rett på ham sammen med Johannes og sa: «Se på oss!»
5 Han ga akt på dem, og ventet å få noe av dem.
6 Da sa Peter: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens navn, reis deg og gå!»
7 Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp, og straks fikk føttene og anklene hans styrke.
8 Peter spurte henne: «Si meg, solgte dere jorden for så og så mye?» Hun svarte: «Ja, for så mye.»
9 Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Se, føttene til dem som har begravd din mann står nå ved døren, og de skal bære deg ut også.»
7 Da de hadde stilt dem midt iblant seg, spurte de: «Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?»
8 Da svarte Peter, fylt av Den Hellige Ånd: «Dere som er ledere for folket og Israels eldste!
19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Avgjør selv om det er rett overfor Gud å høre mer på dere enn på Gud.
32 Dette talte han åpent ut. Og Peter trakk ham til side og begynte å irettesette ham.
33 Men Jesus vendte seg om, så på disiplene sine og irettesatte Peter med ordene: Vik bak meg, Satan! For du tenker ikke på det som hører Gud til, men det som hører menneskene til.
37 solgte en åker han hadde, kom med pengene og la dem ned for apostlenes føtter.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
38 Peter svarte dem: «Omvend dere, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere motta Den hellige ånds gave.
27 Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen, kast ut en krok og ta den første fisken som biter på. Når du åpner gapet dens, vil du finne en mynt; ta den og gi den til dem for meg og deg.»
12 Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
9 Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og en snare, og fanges av mange tåpelige og skadelige lyster, som drukner mennesker i ødeleggelse og undergang.
10 For kjærlighet til penger er roten til alt ondt. Drevet av denne grådighet har noen kommet bort fra troen og påført seg selv mange lidelser.
6 Øversteprestene tok opp sølvpengene og sa: «Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkassen, siden det er blodpenger.»
3 Og i grådighet skal de med falske ord sko seg på dere; deres dom har fra lenge siden ikke vært uvirksom, og deres ødeleggelse slumrer ikke.
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
47 Kan noen nekte vannet, slik at disse ikke blir døpt, som har mottatt Den Hellige Ånd likesom vi?
22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette må slett ikke skje med deg.»
23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke tanke for det som tilhører Gud, bare for det som hører menneskene til.»
18 Men denne mannen kjøpte et jordstykke for den lønnen han fikk for sin urettferdighet. Han falt hodestups ned, brast i stykker, og innvollene hans veltet ut.
33 Jeg har ikke vært ute etter noen manns sølv eller gull eller klær.
18 Dere vet jo at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble frikjøpt fra det tomme liv dere arvet fra fedrene,
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
15 og sa: «Hva vil dere gi meg dersom jeg utleverer ham til dere?» Og de betalte ham tretti sølvpenger.
44 Mens Peter enda talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte Ordet.
10 Og de kjente ham igjen som den mannen som pleide å sitte ved Den fagre porten ved tempelet for å få almisser, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
5 De ble glade og kom til enighet med ham om å gi ham penger.
17 Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
4 Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
8 Men jeg sa: ‘Slett ikke, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.’
34 Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
9 Skaff dere verken gull eller sølv eller kobber til å ha i beltene deres,
8 Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd slik han gjorde med oss.
15 Skal vi betale, eller ikke betale?» Men han gjennomskuet hykleriet deres og svarte: «Hvorfor frister dere meg? Kom med en denar og la meg få se den.»