Matteus 16:22
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette må slett ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette må slett ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Må det ikke skje deg, Herre! Dette skal aldri skje deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud fri deg, Herre! Dette skal aldri hende deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud forby, Herre! Dette må aldri skje deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette skal ikke skje deg.
Og Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud spare deg, Herre! Dette skal aldri skje deg!"
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Måtte dette være langt borte fra deg, Herre; dette skal ikke skje med deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud forby, Herre, dette må aldri hende deg!
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud forby, Herre! Dette må ikke hende deg."
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham, og sa: «Gud forby det, Herre! Dette må ikke skje deg.»
Men da tok Peter tak i ham og begynte å straffe ham: «Det må ikke skje, Herre! Dette skal ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette må slett ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud forby, Herre! Dette skal aldri hende deg."
Peter took Him aside and began to rebuke Him, saying, "Far be it from You, Lord! This shall never happen to You!"
Peter tok Ham til side og begynte å irettesette Ham og sa: 'Gud fri meg, Herre! Dette må aldri skje deg.'
Og Peder tog ham til sig, begyndte at irettesætte ham, og sagde: Herre, spar dig selv; dette skee dig ingenlunde!
Then Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall not be unto thee.
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud forby det, Herre! Dette må ikke skje deg.
Then Peter took Him aside and began to rebuke Him, saying, Far be it from You, Lord; this shall not happen to You.
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham: «Gud forby det, Herre! Dette må aldri skje deg!»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: 'Gud bevare deg, Herre! Dette må ikke hende deg!'
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud forbarme seg, Herre! Dette må aldri skje deg!
Peter tok ham da til side og begynte å irettesette ham: «Gud forby det, Herre! Dette må aldri hende deg.»
But Peter toke him asyde and began to rebuke him sayinge: master faver thy sylfe this shall not come vnto the.
But Peter toke him asyde, and beganne to rebuke him, sayenge: LORDE, fauoure thy self, let not this happen vnto the.
Then Peter tooke him aside, and began to rebuke him, saying, Master, pitie thy selfe: this shall not be vnto thee.
And when Peter had taken him aside, he began to rebuke hym, saying: Lorde, fauour thy selfe, this shall not be vnto thee.
Then Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall not be unto thee.
Peter took him aside, and began to rebuke him, saying, "Far be it from you, Lord! This will never be done to you."
And having taken him aside, Peter began to rebuke him, saying, `Be kind to thyself, sir; this shall not be to thee;'
And Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall never be unto thee.
And Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall never be unto thee.
And Peter, protesting, said to him, Be it far from you, Lord; it is impossible that this will come about.
Peter took him aside, and began to rebuke him, saying, "Far be it from you, Lord! This will never be done to you."
So Peter took him aside and began to rebuke him:“God forbid, Lord! This must not happen to you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Men han spurte dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Kristus.
30Han formante dem da strengt at de ikke måtte fortelle noen om ham.
31Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye og bli forkastet av de eldste, av øversteprestene og de skriftlærde, og at han skulle bli drept, og etter tre dager stå opp igjen.
32Dette talte han åpent ut. Og Peter trakk ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men Jesus vendte seg om, så på disiplene sine og irettesatte Peter med ordene: Vik bak meg, Satan! For du tenker ikke på det som hører Gud til, men det som hører menneskene til.
23Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke tanke for det som tilhører Gud, bare for det som hører menneskene til.»
24Så sa Jesus til disiplene sine: «Hvis noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.
29Men Peter sa til ham: «Selv om alle faller fra, kommer ikke jeg til å gjøre det.»
30Og Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg: I dag, denne natten, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.»
20Deretter påla han disiplene at de ikke skulle fortelle noen at han var Jesus, Kristus.
21Fra den tid av begynte Jesus å vise disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, lide svært mye av de eldste, øversteprestene og de skriftlærde, bli drept og vekkes opp den tredje dagen.
33Og han svarte ham: «Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden!»
34Men han sa: «Jeg sier deg, Peter, hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har fornektet at du kjenner meg.»
36Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte ham: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.»
37Peter sier til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38Jesus svarte ham: «Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»
33Men Peter svarte og sa til ham: «Om alle andre tar anstøt av deg, så vil jeg aldri ta anstøt.»
34Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg at i denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»
35Peter sa til ham: «Selv om jeg måtte dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Det samme sa også alle disiplene.
20Han sa til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Guds Kristus.»
21Og han advarte dem strengt og befalte dem at de ikke skulle si dette til noen,
22og sa: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste og de øverste prestene og de skriftlærde, og bli slått i hjel, og stå opp igjen på den tredje dagen.»
60Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han fortsatt talte, gol hanen.
61Og Herren vendte seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.
62Peter gikk ut og gråt bittert.
21Da Peter så ham, sa han til Jesus: «Herre, hva med denne?»
15Så sa han til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?»
16Simon Peter svarte: «Du er Kristus, den levende Guds Sønn.»
15Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss.
70Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg.
42Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.
39Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
31Og Herren sa: «Simon, Simon! Se, Satan ba innstendig om å få sikte dere som hvete.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her; om du vil, så la oss bygge tre hytter her: én til deg, én til Moses og én til Elia.»
28Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
6Så kom han til Simon Peter, og Peter sier til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»
17Og da Jesus dro opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:
32De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og mens de fulgte etter ham, ble de redde. Da tok han på ny de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham:
33«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og til de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
7Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.»
58Litt senere så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
41Peter sa til ham: Herre, taler du denne lignelsen til oss, eller til alle?
18Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
12Og Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
70Men han nektet det for dem alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.
11Da sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet ditt i sliren; skulle jeg ikke drikke det beger Far har gitt meg?»
37Og han tillot ingen å følge seg, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han har sagt dere.»
33Og da disse skulle forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.» Han visste ikke hva han sa.
36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg; men ikke som jeg vil, bare som du vil.»