5 Mosebok 9:20
Og Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham, men jeg ba også for Aron den gang.
Og Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham, men jeg ba også for Aron den gang.
Og Herren var også meget vred på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.
Også mot Aron ble Herren svært vred og ville utrydde ham. Men jeg ba også for Aron den gangen.
Også på Aron ble Herren meget vred og ville utslette ham; men jeg ba også for Aron den gangen.
Herren var også veldig sint på Aron og ville ødelegge ham. Derfor ba jeg også for Aron på den tiden.
Og Herren var svært vred på Aron for å ødelegge ham, og jeg ba for Aron også på den tiden.
Og Herren var meget sint på Aron fordi han førte ham til ødeleggelse; og jeg ba også for Aron på samme tid.
Herren var også veldig sint på Aron og ville utrydde ham, men jeg ba for Aron også på den tiden.
Også mot Aron var Herren så sint at han ville ødelegge ham, men jeg ba også for Aron på den tiden.
Og Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham, men jeg ba også for Aron den gang.
Og HERREN ble svært sint på Aron og ville ødelegge ham. Jeg ba også for Aron den samme gangen.
Også mot Aron ble Herren veldig sint for å ødelegge ham. Så jeg ba også for Aron på den tiden.
The LORD was very angry with Aaron, and he was ready to destroy him. But I prayed for Aaron at that time as well.
Herren var også meget vred på Aron og ønsket å ødelegge ham, men jeg bad også for Aron på den tiden.
Herren blev ogsaa saare vred paa Aron, saa at han vilde ødelægge ham; men jeg bad og for Aron paa den samme Tid.
And the LORD was very angry with Aaron to have stroyed him: and I prayed for Aaron also the same time.
Og Herren var veldig harm på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.
And the LORD was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at that time.
Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham: og jeg ba for Aron samtidig.
Og med Aron var Herren meget vred, for å ødelegge ham, men også for Aron ba jeg på den tiden.
Og Herren var veldig sint på Aron for å ødelegge ham; og jeg ba også for Aron på samme tid.
Og Herren, i sin vrede, ville ha satt Aaron til døden; og jeg ba for Aaron samtidig.
And Jehovah{H3068} was very{H3966} angry{H599} with Aaron{H175} to destroy{H8045} him: and I prayed{H6419} for Aaron{H175} also at the same time.{H6256}
And the LORD{H3068} was very{H3966} angry{H599}{(H8694)} with Aaron{H175} to have destroyed{H8045}{(H8687)} him: and I prayed{H6419}{(H8691)} for Aaron{H175} also the same time{H6256}.
The Lorde was very angrie with Aaron also, eue for to haue destroyed him: But I made intercession for Aaro also the same tyme.
Morouer the LORDE was very angrie wt Aaron, so that he wolde haue destroyed him, but I made intercession for Aaron also at ye same tyme.
Likewise ye Lorde was very angrie with Aaron, euen to destroy him: but at that time I prayed also for Aaron.
The Lorde was very angry with Aaron also, euen to haue destroyed hym: and I made intercession for Aaron also the same tyme.
And the LORD was very angry with Aaron to have destroyed him: and I prayed for Aaron also the same time.
Yahweh was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.
`And with Aaron hath Jehovah shewed himself very angry, to destroy him, and I pray also for Aaron at that time;
And Jehovah was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.
And Jehovah was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.
And the Lord, in his wrath, would have put Aaron to death: and I made prayer for Aaron at the same time.
Yahweh was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.
The LORD was also angry enough at Aaron to kill him, but at that time I prayed for him too.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant med ild, og de to tavlene med pakten var i mine to hender.
16 Og da jeg så, se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv; dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere.
17 Da tok jeg de to tavlene og kastet dem ut av mine hender og knuste dem for deres øyne.
18 Og jeg falt ned foran Herren, som første gang, førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde begått, ved å gjøre ondt i Herrens øyne og gjøre ham vred.
19 For jeg fryktet for vreden og sinnet hvorav Herren var sint på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også den gang.
21 Da tok jeg deres synd, kalven dere hadde laget, og brente den med ild og knuste den og malte den til den ble som støv; og jeg kastet støvet i bekken som renner ned fra fjellet.
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.
8 Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
25 Så jeg falt igjen ned foran Herren i førti dager og førti netter; jeg falt som første gang, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.
26 Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
19 Så fort han kom nær leiren, så han kalven og dansen: Moses' vrede flammet opp, og han kastet tavlene ut av hendene sine og knuste dem ved foten av fjellet.
20 Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ilden, malte den til pulver, spredte det på vannet og fikk Israels barn til å drikke det.
21 Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har lagt en så stor synd på dem?"
22 Aron svarte: "La ikke min herres vrede flamme opp: du vet at folket er ondt innstilt.
11 Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
35 Herren sendte en plage over folket, fordi de hadde laget kalven, den som Aron laget.
45 Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. Og de falt på sitt ansikt.
46 Moses sa til Aron: Ta et fyrfat, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det og gå hurtig til menigheten og gjør soning for dem, for det har gått en vrede ut fra Herren; plagen har begynt.
47 Aron tok det som Moses hadde sagt, og løp midt inn i menigheten; og se, plagen hadde begynt blant folket: Han la røkelse i fyrfatet og gjorde soning for folket.
14 Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: "Er ikke din bror Aron levitten? Jeg vet at han kan tale godt. Og se, han kommer for å møte deg; når han ser deg, vil han glede seg i hjertet sitt.
16 Moses søkte nøye etter syndofferets bukk, og se, den var brent opp. Og han ble sint på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
10 Herren talte til Moses og sa:
11 Phinehas, sønn av Eleazar, sønn av presten Aron, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min skyld blant dem, så jeg ikke fortærte Israels barn i min sjalusi.
20 Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21 Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk.
9 Og Herrens vrede flammet opp mot dem, og han dro bort.
3 Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren har sagt, jeg skal bli helliget i dem som nærmer seg meg, og jeg skal bli æret foran hele folket. Og Aron var stille.
7 Moses sa til Aron: Gå til alteret og bær fram ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og folket. Før så fram folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.
8 Aron gikk da til alteret og slaktet syndoffer-kalven som var for ham selv.
1 Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.
2 Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte,
19 Da sa Aron til Moses: Se, i dag har de båret sitt syndoffer og brennoffer for Herren, og slike ting har hent meg. Hadde jeg spist syndofferet i dag, ville det vært akseptert for Herrens åsyn?
11 Og Aron sa til Moses: «Å, min herre, jeg ber deg, la oss ikke bære på denne synden som vi dåraktig har pådratt oss og syndet med.»
10 Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:
37 Også på meg var Herren vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
2 Og han sa til Aron: Ta en ung kalv som syndoffer og en vær som brennoffer, begge uten feil, og ofre dem for Herren.
10 Og jeg ble på fjellet, som den første gangen, i førti dager og førti netter; og Herren hørte på meg denne gangen også, og Herren ville ikke ødelegge deg.
10 Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
7 Derfor kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
23 Og jeg ba til Herren på den tiden, og sa:
21 Og videre var Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og heller ikke skulle gå inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arvedel.
21 Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel;
26 Men Herren var vred på grunn av dere, og ville ikke høre meg. Og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
24 Jeg sa til dem: Hvem som helst som har gull, la dem ta det av. Så ga de det til meg: deretter kastet jeg det i ilden, og ut kom denne kalven."
16 De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.