Forkynneren 12:8
Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.
Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.
Tomhet, bare tomhet, sier forkynneren; alt er tomhet.
Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
Tomhet, bare tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet.
Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.
Forgjengelighetens forgjengelighet, sier predikanten; alt er forgjengelighet.
Det er meningsløsheters meningsløshet, sier forkynneren; alt er meningsløst.
Alt er forgjengelig, sa Forkynneren, alt er forgjengelig.
Forgjeves, forgjeves, sier Predikeren, alt er forgjeves.
Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.
Forfengelighetens forfengelighet, sier preikeren; alt er tomhet.
"Forgjeves, forgjeves," sier forkynneren, "alt er meningsløst."
'Utter futility,' says the Teacher. 'Everything is futile!'
Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
(Det er) idel Forfængelighed, sagde Prædikeren, (det er) altsammen Forfængelighed.
Vanity of vanities, saith the preacher; all is vanity.
Futility av futility, sier forkynneren; alt er futility.
Vanity of vanities, says the preacher; all is vanity.
Fåfenger som fåfenger, sier Predikeren; alt er fåfengt!
Forgjeves, sier forkynneren, alt er forgjeves.
Forgjeves, forgjeves, sier Forkynneren; alt er forgjeves.
Alt er meningsløst, sier Forkynneren, alt er meningsløst.
Vanity{H1892} of vanities,{H1892} saith{H559} the Preacher;{H6953} all is vanity.{H1892}
Vanity{H1892} of vanities{H1892}, saith{H559}{(H8804)} the preacher{H6953}; all is vanity{H1892}.
All is but vanite (sayeth the preacher) all is but playne vanite.
Vanitie of vanities, saieth the Preacher, all is vanitie.
All is but vanitie (saith the preacher) all is but playne vanitie.
¶ Vanity of vanities, saith the preacher; all [is] vanity.
Vanity of vanities, says the Preacher; All is vanity!
Vanity of vanities, said the preacher, the whole `is' vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; all is vanity.
Vanity of vanities, saith the Preacher; all is vanity.
All things are to no purpose, says the Preacher, all is to no purpose.
"Vanity of vanities," says the Preacher. "All is vanity!"
Concluding Refrain: Qoheleth Restates His Thesis“Absolutely futile!” laments the Teacher,“All of these things are futile!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Dette er ordene til Forkynneren, Davids sønn, kongen i Jerusalem.
2 Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
3 Hva har en mann igjen for all sin strev som han arbeider med under solen?
12 Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13 Jeg viet hjertet mitt til å søke og utforske ved visdom alt som blir gjort under himmelen: dette er en tung byrde Gud har gitt til menneskenes barn å bære.
14 Jeg har sett alle verkene som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
15 Det som er kroket kan ikke rettes, og det som mangler kan ikke telles.
11 Da så jeg på alt det mine hender hadde gjort og arbeidet jeg hadde lagt ned for å gjøre det: Og se, alt var forgjeves og jag etter vind; det var ingen vinning under solen.
12 Så vendte jeg meg for å se på visdom, galskap og dårskap. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Ikke noe annet enn det som allerede er gjort.
15 Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med den dumme, slik skjer det også med meg; hvorfor har jeg da vært så vis?» Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
16 For det er ingen varig erindring om den vise mer enn om narren; alt vil bli glemt i de kommende dager. Og hvordan dør den vise? Akkurat som narren.
17 Derfor hatet jeg livet, for det arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg: for alt er forgjeves og jag etter vind.
18 Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen, fordi jeg må etterlate det til den som kommer etter meg.
19 Og hvem vet om han blir en vis mann eller en dåre? Likevel skal han få makt over alt mitt arbeid hvor jeg har strevd og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.
20 Så gikk jeg i gang med å la mitt hjerte fortvile over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
21 For det finnes en mann hvis arbeid er gjort med visdom, kunnskap og dyktighet; likevel må han la det til en annen, som ikke har strevd for det, som sin del. Også dette er forgjeves og et stort onde.
22 For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
23 For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
11 Når det er mange ting som øker tomheten, hva har mennesket igjen for det?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, gjennom alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje etter ham under solen?
16 Det er ingen ende på alle menneskene, ikke engang de som har vært før dem: heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
7 Deretter vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
8 Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
7 Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
8 Men hvis en mann lever mange år og gleder seg i dem alle, bør han også huske de mørke dagene, for de skal være mange. Alt som kommer er tomhet.
9 Alt dette har jeg sett, og jeg har anvendt mitt hjerte for alle gjerninger som er gjort under solen: det er en tid hvor én mann hersker over en annen til sin egen skade.
10 Og så så jeg de onde gravlagt, de som kom og gikk fra det hellige sted, og de ble glemt i byen hvor de hadde gjort slikt: også dette er fåfengt.
7 All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
8 Hva har den kloke mer enn dåren? Hva har den fattige som vet å oppføre seg blant de levende?
9 Bedre er det å se med øynene enn å la ønsket vandre; også dette er tomhet og jag etter vind.
14 Det er en fåfengthet som skjer på jorden: at rettferdige mennesker opplever det som skulle bli de onde til del, og onde mennesker opplever det som skulle bli de rettferdige til del: jeg sier at også dette er fåfengt.
19 For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; ett og det samme hender dem: som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle den samme ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyrene: for alt er tomhet.
20 Alt går til én plass; alt er av støv, og alt vender tilbake til støv.
1 Jeg sa i mitt hjerte: «Kom, la meg prøve deg med glede, nyt derfor lystene!» Men se, også dette er forgjeves.
2 Om latter sa jeg: «Det er galskap», og om glede: «Hva nytte har det?»
4 Igjen betraktet jeg alt strev og ethvert riktig arbeid, at for dette er en mann misunnet av sin nabo. Også dette er tomhet og en jag etter vind.
9 Og dessuten, fordi predikanten var vis, lærte han fortsatt folket kunnskap; ja, han ga akt, søkte ut og satte mange ordspråk i rekkefølge.
17 Jeg viet hjertet mitt til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; jeg innså at dette også er jag etter vind.
8 Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
9 Det som har vært, er det som skal bli; det som er gjort, er det som skal gjøres; det er ingenting nytt under solen.
16 Dette er også et vondt onde: som han kom, slik skal han gå; og hva vinning har han som arbeider i vinden?
6 Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
17 da så jeg på alt Guds verk, at man ikke kan finne ut hva som skjer under solen; for selv om en mann strever for å søke det, skal han ikke finne det; ja, selv om en vis mann tror han vet det, skal han ikke være i stand til å finne det ut.
22 Derfor innså jeg at det er ingenting bedre enn at en mann skal glede seg over sine gjerninger; for det er hans del: for hvem kan bringe ham til å se hva som skal skje etter ham?
15 Alt dette har jeg sett i mine fåfengs dag: En rettferdig mann som omkommer i sin rettferdighet, og en ugudelig mann som forlenger sitt liv i sin ugudelighet.
12 Og for øvrig, min sønn, la deg advare ved disse: det er ingen ende på å lage mange bøker, og mye studium er tretthet for kroppen.
13 La oss høre konklusjonen av alt: Frykt Gud og hold hans bud, for dette er hele menneskets plikt.
12 Jeg vet at det ikke er noe godt i dem, annet enn at en mann gleder seg og gjør godt i sitt liv.
3 Dette er en ondskap blant alt som skjer under solen, at det er én hendelse for alle: ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etter det går de til de døde.
26 For Gud gir den som er god i hans øyne visdom, kunnskap og glede; men synderen gir han strev, for å samle og hope opp, for at han skal gi det til den som er god for Gud. Dette er også forgjeves og jag etter vind.