Forkynneren 6:11
Når det er mange ting som øker tomheten, hva har mennesket igjen for det?
Når det er mange ting som øker tomheten, hva har mennesket igjen for det?
Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
Når det er mange ting som øker tomhet, hva gagner det mennesket?
Når så mange ting øker meningsløsheten, hva har da mennesket å vinne?
For der det er mange ord, er det også mye forgjengelighet; hva har mennesket mer av det?
For det er mange ord som øker forgjengeligheten. Hva mer har mennesket av det?
Når det er mange ting som øker tomheten, hva har mennesket igjen for det?
Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?
For det er mange ord som øker tomhet; hva nytte gir det mennesket?
The more words, the more meaningless—and what advantage does that bring to anyone?
For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
Thi hvor der ere mange Ting, der foraarsage de megen Forfængelighed; hvad haver et Menneske mere (deraf)?
Seeing there be many things that increase vanity, what is man the better?
Da det er mange ting som øker forgjengeligheten, hva gagner det mennesket?
Since there are many things that increase vanity, what advantage does man have?
For det finnes mange ord som skaper meningsløshet. Hva gagner det mennesket?
For det er mange ting som øker forgjengeligheten; hva nytte er det for mennesket?
Siden det er mange ting som øker tomhet, hva har mennesket bedre av det?
Det er ord i mengde som øker det meningsløse, men hva gagner de mennesket?
A vayne thinge is it to cast out many wordes, but what hath a man els?
(7:1) Svrely there be many things that increase vanitie: and what auaileth it man?
Many thinges there be that encrease vanitie, and what hath a man els?
¶ Seeing there be many things that increase vanity, what [is] man the better?
For there are many words that create vanity. What does that profit man?
For there are many things multiplying vanity; what advantage `is' to man?
Seeing there are many things that increase vanity, what is man the better?
Seeing there are many things that increase vanity, what is man the better?
There are words without number for increasing what is to no purpose, but what is man profited by them?
For there are many words that create vanity. What does that profit man?
The more one argues with words, the less he accomplishes. How does that benefit him?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, gjennom alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje etter ham under solen?
2Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
3Hva har en mann igjen for all sin strev som han arbeider med under solen?
6Ja, selv om han lever to tusen år, men ikke ser noe godt, går ikke alle til samme sted?
7All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
8Hva har den kloke mer enn dåren? Hva har den fattige som vet å oppføre seg blant de levende?
9Bedre er det å se med øynene enn å la ønsket vandre; også dette er tomhet og jag etter vind.
10Det som har vært, er allerede blitt kalt ved navn, og det er kjent at det er mennesket. Han kan heller ikke strides med den som er mektigere enn han.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant menneskene:
2En mann som Gud har gitt rikdom, formue og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det. En fremmed nyter det i stedet; dette er tomhet, og en ond sykdom.
3Om en mann får hundre barn og lever mange år, så dagene av hans liv er mange, men hans sjel ikke fylles med det gode, og han til og med ikke får en begravelse, da sier jeg at en dødfødt er bedre enn han.
4For den kommer i tomhet og går bort i mørke, og dens navn er dekket av mørke.
11Da så jeg på alt det mine hender hadde gjort og arbeidet jeg hadde lagt ned for å gjøre det: Og se, alt var forgjeves og jag etter vind; det var ingen vinning under solen.
12Så vendte jeg meg for å se på visdom, galskap og dårskap. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Ikke noe annet enn det som allerede er gjort.
8Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.
19Og hvem vet om han blir en vis mann eller en dåre? Likevel skal han få makt over alt mitt arbeid hvor jeg har strevd og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.
20Så gikk jeg i gang med å la mitt hjerte fortvile over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann hvis arbeid er gjort med visdom, kunnskap og dyktighet; likevel må han la det til en annen, som ikke har strevd for det, som sin del. Også dette er forgjeves og et stort onde.
22For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
23For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise, drikke og la sin sjel nyte godt av sitt arbeid. Også dette så jeg at var fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
6Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
8Men hvis en mann lever mange år og gleder seg i dem alle, bør han også huske de mørke dagene, for de skal være mange. Alt som kommer er tomhet.
13Jeg viet hjertet mitt til å søke og utforske ved visdom alt som blir gjort under himmelen: dette er en tung byrde Gud har gitt til menneskenes barn å bære.
14Jeg har sett alle verkene som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
15Det som er kroket kan ikke rettes, og det som mangler kan ikke telles.
21Hvem vet om menneskets ånd som stiger oppover, og dyrets ånd som går nedover til jorden?
22Derfor innså jeg at det er ingenting bedre enn at en mann skal glede seg over sine gjerninger; for det er hans del: for hvem kan bringe ham til å se hva som skal skje etter ham?
16Det er ingen ende på alle menneskene, ikke engang de som har vært før dem: heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
4Mennesket er lik forfengelighet: hans dager er som en skygge som svinner bort.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
19For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; ett og det samme hender dem: som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle den samme ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyrene: for alt er tomhet.
3Ja, bedre er den enn begge disse som ennå ikke har vært, og som ikke har sett det onde arbeidet som skjer under solen.
4Igjen betraktet jeg alt strev og ethvert riktig arbeid, at for dette er en mann misunnet av sin nabo. Også dette er tomhet og en jag etter vind.
7Deretter vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
8Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
15Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med den dumme, slik skjer det også med meg; hvorfor har jeg da vært så vis?» Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
16For det er ingen varig erindring om den vise mer enn om narren; alt vil bli glemt i de kommende dager. Og hvordan dør den vise? Akkurat som narren.
17Derfor hatet jeg livet, for det arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg: for alt er forgjeves og jag etter vind.
14Det er en fåfengthet som skjer på jorden: at rettferdige mennesker opplever det som skulle bli de onde til del, og onde mennesker opplever det som skulle bli de rettferdige til del: jeg sier at også dette er fåfengt.
17Hva er mennesket, at du gjør så mye av ham? Og at du retter ditt hjerte mot ham?
16Dette er også et vondt onde: som han kom, slik skal han gå; og hva vinning har han som arbeider i vinden?
17da så jeg på alt Guds verk, at man ikke kan finne ut hva som skjer under solen; for selv om en mann strever for å søke det, skal han ikke finne det; ja, selv om en vis mann tror han vet det, skal han ikke være i stand til å finne det ut.
15Alt dette har jeg sett i mine fåfengs dag: En rettferdig mann som omkommer i sin rettferdighet, og en ugudelig mann som forlenger sitt liv i sin ugudelighet.
6For til hvert formål er det tid og dom, derfor er menneskets nød stor over ham.
9Det som har vært, er det som skal bli; det som er gjort, er det som skal gjøres; det er ingenting nytt under solen.
9Hva utbytte har den som arbeider i det han strever med?
12Jeg vet at det ikke er noe godt i dem, annet enn at en mann gleder seg og gjør godt i sitt liv.
10Og så så jeg de onde gravlagt, de som kom og gikk fra det hellige sted, og de ble glemt i byen hvor de hadde gjort slikt: også dette er fåfengt.