2 Mosebok 5:17
Men han sa: Dere er late, dere er late. Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Men han sa: Dere er late, dere er late. Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Han svarte: Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Han sa: Late er dere, late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Han sa: Late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Han sa: «Dere er late, late! Derfor sier dere: 'La oss gå og ofre til Herren.'
Men han sa: «Dere er late, dere er late; derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.»
Men han sa: Dere er late, dere er late; derfor sier dere: La oss dra og ofre til Herren.
Han sa: Dere er late, ja, late! Derfor sier dere: La oss dra og ofre til Herren.
Men han sa: 'Dere er late, late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.'
Men han sa: Dere er late, dere er late. Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Men han svarte: Dere er late, dere er late; derfor roper dere: La oss gå og ofre til Herren.
Men han sa: «Dere er late, bare late! Derfor sier dere: ‘La oss gå og ofre til Herren.’»
Pharaoh said, "Lazy! That’s what you are—lazy! That is why you keep saying, 'Let us go and sacrifice to the Lord.'
Men han svarte: 'Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.'
Og han sagde: I ere efterladne, ja efterladne, derfor sige I: Vi ville gaae hen, vi ville offre til Herren.
But he said, Ye are idle, ye are idle: therefore ye say, Let us go and do sacrifice to the LORD.
Men han sa: «Dere er late, dere er late, og derfor sier dere: La oss dra og ofre til Herren.
But he said, You are idle, you are idle: therefore you say, Let us go and sacrifice to the Lord.
Han sa: "Dere er late! Dere er late! Derfor sier dere: 'La oss dra og ofre til Herren.'
Og han sa: «Dere er late, late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Men han sa: Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Men han sa: Dere har ikke lyst til å arbeide, det er derfor dere sier: La oss dra og ofre til Herren.
And he answered: ydill are ye ydill and therfore ye saye: let vs goo ad do sacrifice vnto the Lorde.
Pharao sayde: Ye are ydle, ydle are ye, therfore saye ye: we will go, and do sacrifice vnto the LORDE.
But he said, Ye are to much idle: therfore ye say, Let vs goe to offer sacrifice to the Lord.
He sayde: you are idle, idle are you: and therfore you say, we will go, and do sacrifice vnto the Lorde.
But he said, Ye [are] idle, [ye are] idle: therefore ye say, Let us go [and] do sacrifice to the LORD.
But he said, "You are idle! You are idle! Therefore you say, 'Let us go and sacrifice to Yahweh.'
And he saith, `Remiss -- ye are remiss, therefore ye are saying, Let us go, let us sacrifice to Jehovah;
But he said, Ye are idle, ye are idle: therefore ye say, Let us go and sacrifice to Jehovah.
But he said, Ye are idle, ye are idle: therefore ye say, Let us go and sacrifice to Jehovah.
But he said, You have no love for work: that is why you say, Let us go and make an offering to the Lord.
But he said, "You are idle! You are idle! Therefore you say, 'Let us go and sacrifice to Yahweh.'
But Pharaoh replied,“You are slackers! Slackers! That is why you are saying,‘Let us go sacrifice to the LORD.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Gå nå og arbeid, for dere skal ikke få halm, men antallet murstein skal dere levere.
19Israelittenes oppsynsmenn så at de var i trøbbel da det ble sagt: Dere skal ikke redusere noe fra deres daglige oppgave med murstein.
4Men Egypts konge sa til dem: Moses og Aron, hvorfor drar dere folket bort fra deres arbeid? Gå tilbake til deres arbeid.
5Farao sa: Se, nå er folket i landet mange, og dere får dem til å hvile fra deres arbeid.
6Samme dag ga farao befaling til slavefogdene og oppsynsmennene over folket,
7Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein, slik som før. La dem gå og samle halm selv.
8Men antallet murstein de laget før, skal dere fortsatt forlange; dere skal ikke redusere noe av det. De er late, derfor roper de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud.
9La tyngre arbeid bli lagt på mennene, så de må arbeide hardere og ikke bry seg om tomme ord.
10Slavefogdene og oppsynsmennene gikk ut og sa til folket: Så sier farao: Jeg vil ikke gi dere halm mer.
11Gå selv og finn halm der dere kan finne det. Men noe av arbeidet deres skal ikke reduseres.
12Så spredte folket seg over hele Egypt for å samle stopp istedenfor halm.
13Slavefogdene presset dem og sa: Fullfør arbeidet deres, den daglige oppgaven, som når dere hadde halm.
14Israelittenes oppsynsmenn, som faraos slavefogder hadde satt over dem, ble pisket og spurt: Hvorfor har dere ikke gjort ferdig oppgaven med å lage murstein i går og i dag, som før?
15Da kom Israelittenes oppsynsmenn og klaget til farao og sa: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
16Dine tjenere får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir pisket, og det er ditt eget folk som har skylden.
13Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
6Og følg ikke andre guder for å tjene dem og tilbe dem, og gjør meg ikke vred med deres henders verk; da vil jeg ikke skade dere.
7Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren; slik at dere gjør meg vred med deres henders verk til skade for dere selv.
17Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
21Så sier Herren: Ta vare på dere selv, og bær ingen byrde på sabbatsdagen, og bring den ikke inn gjennom portene i Jerusalem;
22Heller ikke bær noe ut av deres hus på sabbatsdagen, gjør heller ingen arbeid, men helliggjør sabbatsdagen, slik jeg befalte deres fedre.
13Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
14Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud: og hva nytte er det at vi har holdt hans forskrifter, og har vandret sorgfullt foran Herren over hærskarene?
5Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva dere gjør.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva dere gjør.
20Kunngjør dette i Jakobs hus og forkynn det i Juda, og si:
12Hold sabbatsdagen hellig, slik Herren din Gud har befalt deg.
13Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
24Og det skal skje, hvis dere nøye hører på meg, sier Herren, å ikke bære noen byrde gjennom portene til denne byen på sabbatsdagen, men hellige sabbatsdagen, å ikke gjøre noe arbeid der;
1Vær forsiktig når du går til Guds hus, og vær mer klar til å lytte enn til å gi offer som dårer gir, for de skjønner ikke at de gjør ondt.
5Så sier Herren: Hva urett fant fedrene deres hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet, og selv ble ubrukelige?
13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk skal arbeide for ilden, og nasjonene skal slite seg ut for tomhet?
18Gjorde ikke deres fedre det samme, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
25Og Moses sa: Du må også gi oss ofre og brennofre, slik at vi kan ofre til Herren vår Gud.
5Hva vil dere gjøre på fastsatt dag, og på Herrens høytidsdag?
15Latskap fører til dyp søvn, og en lat sjel skal sulte.
9Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
7Dere ofrer urent brød på mitt alter, og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
12For de tilba avguder, om hvilke Herren hadde sagt til dem: Dere skal ikke gjøre dette.
18Ved stor latskap forfaller bygningen; og gjennom hendens latskap renner huset ned.
41Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
10Hvem av dere vil lukke dørene uten grunn? Dere tenner heller ikke ild på mitt alter uten grunn. Jeg har ingen glede i dere, sier Herren over hærskarene, heller ikke vil jeg ta imot et offer fra deres hånd.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
5Han samlet prestene og levittene og sa til dem: Gå ut til byene i Juda og saml inn penger fra hele Israel til å reparere Guds hus hvert år, og sørg for å gjøre dette raskt. Men levittene hastet ikke med det.
23hvis vi har bygd et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer eller offer der, eller for å bringe fredsofre der, må Herren selv kreve det.
17Jeg slo dere med frostskade og meldugg og hagl i alt jordens arbeid, men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
25Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Gå, ofre til deres Gud innenfor landet.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
25Og på den sjuende dagen skal dere ha en hellig samling; dere skal ikke utføre noe tjenestearbeid.
5La dem gi det til dem som utfører arbeidet og har ansvaret for Herrens hus, og la dem gi det til arbeidere i Herrens hus for å reparere skadene på bygningen,