2 Mosebok 8:15
Men da farao så at det ble en pause, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble en pause, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: «Det er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Magikerne sa til Farao: " Dette er Guds finger." Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble en lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Men da Farao så at han fikk den etterlengtede roen, hardnet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da farao så at det var lettelse, herdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa spåmennene til farao: 'Dette er Guds finger.' Men faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble en pause, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
Men da Farao så at det var ro, herdet han sitt hjerte og hørte ikke til dem, slik Herren hadde forutsagt.
Da sa magikerne til farao: «Det er Guds finger.» Men farao forherdet hjertet sitt og lyttet ikke til dem, akkurat som Herren hadde sagt.
The magicians said to Pharaoh, "This is the finger of God." But Pharaoh's heart was hardened, and he would not listen to them, just as the LORD had said.
Tryllekunstnerne sa til Farao: 'Dette er Guds finger.' Men Faraos hjerte forble forherdet, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
Der Pharao saae, at han havde faaet Luft, da blev hans Hjerte forhærdet, og han hørte dem ikke, saasom Herren havde sagt.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them; as the LORD had said.
Men da Farao så at det var lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and did not listen to them; as the LORD had said.
Men da farao så at det var blitt en pause, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble lettelse, herdet han hjertet sitt og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble et lettelsens pust, forherdet han hjertet sitt og lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
Men da Farao så at det var blitt rolig igjen, gjorde han hjertet sitt hardt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
But when Pharaoh{H6547} saw{H7200} that there was respite,{H7309} he hardened{H3513} his heart,{H3820} and hearkened{H8085} not unto them; as Jehovah{H3068} had spoken.{H1696}
But when Pharaoh{H6547} saw{H7200}{(H8799)} that there was respite{H7309}, he hardened{H3513}{(H8687)} his heart{H3820}, and hearkened{H8085}{(H8804)} not unto them; as the LORD{H3068} had said{H1696}{(H8765)}.
But when Pharao sawe that he had rest geuen him, he hardened his herte and herkened not vnto them, as the Lorde had sayde.
But whan Pharao sawe yt he had gotten breth, his hert was hardened, and he herkened not vnto the, euen as the LORDE had sayde.
But when Pharaoh sawe that hee had rest giuen him, he hardened his heart, and hearkened not vnto them, as the Lord had said.
But when Pharao sawe that he had rest geuen him, he hardened his heart, and hearkened not vnto them, as the Lorde had sayde.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them; as the LORD had said.
But when Pharaoh saw that there was a respite, he hardened his heart, and didn't listen to them, as Yahweh had spoken.
And Pharaoh seeth that there hath been a respite, and he hath hardened his heart, and hath not hearkened unto them, as Jehovah hath spoken.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them, as Jehovah had spoken.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
But when Pharaoh saw that there was peace for a time, he made his heart hard and did not give ear to them, as the Lord had said.
But when Pharaoh saw that there was a respite, he hardened his heart, and didn't listen to them, as Yahweh had spoken.
But when Pharaoh saw that there was relief, he hardened his heart and did not listen to them, just as the LORD had predicted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
13 Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt.
14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
33 Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
34 Men da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen og gjorde hjertet sitt hardt, både han og hans tjenere.
35 Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
22 Og egyptens trollkarer gjorde det samme med sine hemmelighetsfulle kunster, og Faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem; som Herren hadde sagt.
23 Og Farao vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han la ikke sitt hjerte til dette heller.
31 Og Herren gjorde som Moses sa, og han fjernet fluesvermene fra farao, hans tjenere, og hans folk; det ble ikke en eneste tilbake.
32 Men farao forherdet sitt hjerte også denne gangen, og han lot ikke folket gå.
19 Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
20 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og møt farao når han går ned til vannet og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
28 Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn gå.
9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke lytte til dere, slik at mine undere kan bli mange i landet Egypt.
10 Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, så han ikke ville la Israels barn dra ut av landet sitt.
7 Og farao sendte folk, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte var hardnet, og han lot ikke folket gå.
8 Og Herren sa til Moses og Aron: Ta en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen i faraos åsyn.
1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao. For jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter for at jeg kan vise mine tegn for ham.
8 Og Herren gjorde faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn; men Israels barn dro ut med løftet hånd.
21 Herren sa til Moses: "Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle disse under foran farao, som jeg har lagt i din hånd, men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke vil la folket dra."
6 Hvorfor vil dere gjøre hjertene deres harde, som egypterne og farao gjorde sine hjerter harde? Da han gjorde store under blant dem, lot de folket gå, og de dro bort.
3 For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
4 Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, for at egypterne skal forstå at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5 Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?
3 Og jeg skal forherde Faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og mine undergjerninger i Egyptens land.
4 Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer.
17 Og se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem; og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.
4 Men Egypts konge sa til dem: Moses og Aron, hvorfor drar dere folket bort fra deres arbeid? Gå tilbake til deres arbeid.
5 Farao sa: Se, nå er folket i landet mange, og dere får dem til å hvile fra deres arbeid.
6 Samme dag ga farao befaling til slavefogdene og oppsynsmennene over folket,
2 Men farao svarte: Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
16 Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
3 Og Moses og Aron gikk inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, slik at de kan tjene meg.
1 Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. For med en sterk hånd skal han la dem dra, og med en sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
15 Da kom Israelittenes oppsynsmenn og klaget til farao og sa: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
2 For hvis du nekter å la dem gå, og fortsatt holder dem tilbake,
27 Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: Jeg har syndet denne gangen. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er onde.
10 Herren talte til Moses og sa,
30 Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss passere ham, for Herren din Gud gjorde hans hjerte hardt og sjelen sta, så han kunne overgi ham i din hånd, som det er i dag.
8 forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen,
1 Og Herren sa til Moses: Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere dra herfra; når han lar dere dra, vil han helt sikkert tvinge dere ut herfra.