1 Mosebok 32:28
Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."
Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»
Da sa han til ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Jakob.»
Da sa mannen til ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte: 'Jakob.'
Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel; for som en Prins har du makt med Gud og med mennesker, og har overvunnet.
Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.
Da spurte mannen: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Jakob.'
Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."
Han sa: «Fra nå av skal du ikke hete Jakob, men Israel, for du har utvist lederskap både hos Gud og hos mennesker, og du har seiret.»
Han spurte: «Hva er ditt navn?» Jakob svarte: «Jakob.»
The man asked him, 'What is your name?' 'Jacob,' he answered.
Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.'
Og han sagde: Dit Navn skal ikke fremdeles kaldes (alene) Jakob, men Israel; thi du haver holdt dig fyrsteligen med Gud og med Mennesker, og fik Overhaand.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
And he said, Your name shall no longer be called Jacob, but Israel: for as a prince you have power with God and with men, and have prevailed.
Han sa: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og har vunnet."
Så sa han: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet.
Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
And he said,{H559} Thy name{H8034} shall be called{H559} no more Jacob,{H3290} but Israel:{H3478} for thou hast striven{H8280} with God{H430} and with men,{H582} and hast prevailed.{H3201}
And he said{H559}{(H8799)}, Thy name{H8034} shall be called{H559}{(H8735)} no more Jacob{H3290}, but Israel{H3478}: for as a prince hast thou power{H8280}{(H8804)} with God{H430} and with men{H582}, and hast prevailed{H3201}{(H8799)}.
And he sayde: thou shalt be called Iacob nomore but Israell. For thou hast wrastled with God and with men ad hast preuayled.
He sayde: Thou shalt nomore be called Iacob, but Israel, for thou hast stryuen with God and with men, and hast preuayled.
Then said he, Thy name shalbe called Iaakob no more, but Israel: because thou hast had power with God, thou shalt also preuaile with men.
He sayde: thy name shalbe called no more Iacob, but Israel: For as a prince hast thou wrasteled with God, and with men, and hast preuayled.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
He said, "Your name will no longer be called 'Jacob,' but, 'Israel,' for you have fought with God and with men, and have prevailed."
And he saith, `Thy name is no more called Jacob, but Israel; for thou hast been a prince with God and with men, and dost prevail.'
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he said, Your name will no longer be Jacob, but Israel: for in your fight with God and with men you have overcome.
He said, "Your name will no longer be called Jacob, but Israel; for you have fought with God and with men, and have prevailed."
“No longer will your name be Jacob,” the man told him,“but Israel, because you have fought with God and with men and have prevailed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10 Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob, men du skal ikke lenger kalles Jakob. Israel skal være ditt navn." Han kalte ham Israel.
11 Gud sa til ham: "Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange; et folk, ja, en skare av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal utgå fra deg.
24 Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
25 Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hoften hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
26 Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Men han sa: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."
27 Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
29 Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.
30 Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."
31 Da han hadde passert Penuel, steg solen opp, og han haltet på grunn av hoften.
3 Han tok sin bror i hælen i mors liv, og i sin styrke kjempet han med Gud.
4 Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. Han fant ham i Betel, og der talte han med oss.
36 Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har lurt meg to ganger nå; han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
9 Jakob sa: "Å Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg skal gjøre vel mot deg.'
2 Gud talte til Israel i et syn om natten og sa: "Jakob, Jakob!" Og han svarte: "Her er jeg."
5 Du skal ikke lenger kalles Abram, men navnet ditt skal være Abraham; for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.
10 Men Jacob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så motta min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært tilfreds med meg.
8 Og Rachel sa: Med stor kamp har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet; derfor kalte hun ham Naftali.
3 Og Herren sa til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og til dine slektninger, og Jeg vil være med deg.'
5 Og han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vendt mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.'
11 For Herren har forløst Jakob, og fridd ham fra hånden til han som var sterkere enn ham.
4 For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
29 Det er i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i går natt og sa: 'Vær forsiktig så du ikke sier noe til Jakob, verken godt eller ondt.'
5 Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre skal kalle seg ved Jakobs navn, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren, og ta navn etter Israel.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min lidelse og mine henders arbeid, og refset deg i natt.
22 Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger skamme seg, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.
3 Må Gud den allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en mengde av folk;
4 Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.
23 Sannelig, det er ingen trolldom mot Jakob, heller ikke er det noen spådom mot Israel: Nå skal det sies om Jakob og om Israel: Hva har Gud gjort!
1 Men nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
31 Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Og Jacob svarte: Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte og passe buskapen din.
12 Men du sa: 'Jeg vil sannelig gjøre godt mot deg, og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.'"
19 Jakobs del er ikke som dem; for han er alle tings skaper: og Israel er hans arv; herren over hærskarer er hans navn.
15 Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
26 Og deretter kom hans bror ut, og hans hånd holdt fast i Esaus hæl, og han ble kalt Jakob. Isak var seksti år da hun fødte dem.
2 Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.
24 Men hans bue forble sterk, og hans hender ble forsterket av Jakobs Mektige, fra der er hyrden, Israels stein.
22 Men du har ikke kalt på meg, Jakob; du har vært lei av meg, Israel.
19 Han kalte stedet Betel; men tidligere het byen Luz.
16 Den engelen som fridde meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn nevnes over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde i landet.