Hebreerbrevet 11:29

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det, druknet de.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 106:9-9 : 9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken. 10 Han reddet dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstanderens makt. 11 Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.
  • Sal 114:1-5 : 1 Da Israel dro ut fra Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed språk; 2 Juda ble hans helligdom, og Israel hans herredømme. 3 Havet så det og flyktet; Jordan vendte tilbake. 4 Fjellene hoppet som værer, og de små høydene som lam. 5 Hva gikk av deg, du hav, siden du flyktet? Du Jordan, siden du vendte tilbake?
  • Sal 136:13-15 : 13 Til ham som delte Rødehavet i to, for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå gjennom midt i det, for hans miskunn varer evig. 15 Men styrtet farao og hans hær i Rødehavet, for hans miskunn varer evig.
  • Jes 11:15-16 : 15 Herren skal fullstendig tørke ut den egyptiske sjøens tunge, med sin mektige hånd skal han svinge over elven og kløyve den i sju bekker, slik at mennesker kan gå tørrskodd over. 16 Det skal bli en vei for resten av hans folk fra Assyria, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, ifør deg styrke, Herrens arm; våkn opp, som i eldgamle dager, i de gamle generasjonenes tid. Er det ikke du som hogd Rahab i stykker og såret dragen? 10 Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å passere over?
  • Jes 63:11-16 : 11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham? 12 Som førte dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn? 13 Som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, for at de ikke skulle snuble? 14 Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn. 15 Se ned fra himmelen, og betrakt fra din hellighets og herlighets bolig: hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine medfølende barmhjertigheter mot meg? Er de holdt tilbake? 16 Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
  • Hab 3:8-9 : 8 Var Herren vred på elvene? Var din harme mot elvene? Var din vrede mot havet, da du red på dine hester og dine vogner til frelse? 9 Din bue ble avdekket helt, i henhold til løftene til stammene, ditt ord. Selah. Du kløvde jorden med elver. 10 Fjellene så deg og skalv; vannstrømmen gikk forbi; dypet løftet sin røst, det hevet sine hender høyt.
  • 2 Mos 14:13-15:21 : 13 Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se. 14 Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille. 15 Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Men du, løft din stav og strekk ut din hånd over havet, og del det, så skal Israels barn gå på tørr grunn gjennom havet. 17 Og se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem; og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere. 18 Og da skal egypterne forstå at jeg er Herren, når jeg har blitt æret på farao, hans vogner og ryttere. 19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle gikk fra deres ansikt og stilte seg bak dem. 20 Og den kom mellom egypternes leir og Israels leir; og den var en sky av mørke for dem, men ga lys om natten for disse; slik at den ene ikke kom nær den andre hele natten. 21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt. 22 Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre. 23 Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet, hver og en av faraos hester, vogner og ryttere. 24 Og ved morgenvakten hendte det at Herren så ned på egypternes hær gjennom ild- og skyens søyle, og forvirret egypternes hær, 25 og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne. 26 Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere. 27 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og da morgenen kom tilbake, vendte havet tilbake til sin kraft; og egypterne flyktet mot det; og Herren veltet egypterne midt i havet. 28 Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre. 30 Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd. 31 Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses. 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren og sa: Jeg vil synge til Herren, for han har triumfert herlig. Hesten og dens rytter har han kastet i havet. 2 Herren er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil berede ham en bolig; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en stridsmann; Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte førere er druknet i Rødehavet. 5 Dypene har dekket dem; de sank til bunns som en stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er herlig i makt; din høyre hånd, Herre, har knust fienden. 7 Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm. 8 Ved pusten fra din nese samlet vannene seg, flommene stod opprett som en haug, og dybdene stivnet i hjertet av havet. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min lyst skal tilfredsstilles på dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene. 11 Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovprisninger, gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem. 13 I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig. 14 Folkene skal høre og bli redde; sorg skal gripe Palestinas innbyggere. 15 Da skal Edoms fyrster bli forferdet; Moabs mektige menn, skal skjelve; alle Kanaans innbyggere skal smelte bort. 16 Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet. 17 Du skal føre dem og plante dem på ditt arvs hellige fjell, på det sted, Herre, som du har gjort klart for deg å bo, i helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal regjere for evig og alltid. 19 For Faraos hester gikk med hans vogner og hans ryttere inn i havet, og Herren lot havets vann komme tilbake over dem; men Israels barn vandret på tørt land midt i havet. 20 Og profetinnen Miriam, Arons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og danser. 21 Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
  • Jos 2:10 : 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannene i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to kongene av amorittene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
  • Neh 9:11 : 11 Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.
  • Sal 66:6 : 6 Han forvandlet havet til tørt land: de gikk til fots gjennom floden; der gledet vi oss i ham.
  • Sal 78:13 : 13 Han delte sjøen og lot dem passere igjennom; og han lot vannet stå som en haug.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    21Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.

    22Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.

    23Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet, hver og en av faraos hester, vogner og ryttere.

    24Og ved morgenvakten hendte det at Herren så ned på egypternes hær gjennom ild- og skyens søyle, og forvirret egypternes hær,

    25og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.

    26Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.

    27Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og da morgenen kom tilbake, vendte havet tilbake til sin kraft; og egypterne flyktet mot det; og Herren veltet egypterne midt i havet.

    28Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen.

    29Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.

    30Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.

    31Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.

  • 11Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.

  • 9Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken.

  • 79%

    3og hans tegn og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypten mot Farao, kongen av Egypten, og hele hans land;

    4og hva han gjorde mot hæren i Egypt, mot deres hester og vogner; hvordan han lot vannet fra Rødehavet strømme over dem da de fulgte etter dere, og hvordan Herren har ødelagt dem frem til denne dag;

  • 79%

    27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.

    28Ved tro holdt han påsken og blodbestenkelsen for at ødeleggeren av de førstefødte ikke skulle røre dem.

  • 78%

    4Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte førere er druknet i Rødehavet.

    5Dypene har dekket dem; de sank til bunns som en stein.

  • 19For Faraos hester gikk med hans vogner og hans ryttere inn i havet, og Herren lot havets vann komme tilbake over dem; men Israels barn vandret på tørt land midt i havet.

  • 18Men Gud førte folket en omvei gjennom ørkenen mot Rødehavet, og Israels barn dro ut av landet Egypt fullt utrustet.

  • 13Han delte sjøen og lot dem passere igjennom; og han lot vannet stå som en haug.

  • 10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.

  • 16Men du, løft din stav og strekk ut din hånd over havet, og del det, så skal Israels barn gå på tørr grunn gjennom havet.

  • 23For Herren deres Gud tørket opp Jordans vann foran dere til dere hadde krysset, slik han gjorde med Rødehavet, da han tørket det opp foran oss til vi hadde krysset.

  • 75%

    9Men egypterne forfulgte dem, alle faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og innhentet dem der de lå i leir ved havet, ved Pihahirot, foran Ba’al-Se’fon.

    10Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.

  • 53Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.

  • 30Ved tro falt Jerikos murer etter at folket hadde marsjert omkring dem i sju dager.

  • 11Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.

  • 6Han forvandlet havet til tørt land: de gikk til fots gjennom floden; der gledet vi oss i ham.

  • 15Herren skal fullstendig tørke ut den egyptiske sjøens tunge, med sin mektige hånd skal han svinge over elven og kløyve den i sju bekker, slik at mennesker kan gå tørrskodd over.

  • 17Prestene som bar Herrens paktsark sto trygt på tørr grunn midt i Jordan, og alle Israels folk gikk over på tørr grunn, til hele folket var kommet trygt over Jordan.

  • 15Men styrtet farao og hans hær i Rødehavet, for hans miskunn varer evig.

  • 23Ved tro gjemte Moses' foreldre ham i tre måneder etter at han var født, fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens befaling.

  • 7Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet.

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.

  • 6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte fedrene deres med stridsvogner og ryttere til Rødehavet.

  • 11Han skal dra gjennom havet av trengsel, og slå bølgene i havet, og alle elvens dyp skal tørke ut. Assyrias stolthet skal bli kastet ned, og Egypts septer skal vike bort.

  • 2Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.

  • 16Men da Israel dro opp fra Egypt og gikk gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj,

  • 8Ved pusten fra din nese samlet vannene seg, flommene stod opprett som en haug, og dybdene stivnet i hjertet av havet.

  • 1Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren og sa: Jeg vil synge til Herren, for han har triumfert herlig. Hesten og dens rytter har han kastet i havet.

  • 22underfulle ting i landet Ham og skremmende gjerninger ved Rødehavet.

  • 3Havet så det og flyktet; Jordan vendte tilbake.

  • 10Og de dro fra Elim og slo leir ved Rødehavet.

  • 15Du vandret gjennom havet med dine hester, gjennom store vannmasser.

  • 13Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.