Hebreerbrevet 12:19

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

og til lyden av en basun og en røst med ord, som de som hørte dem, ba inntrengende om at de ikke måtte tale et ord mer til dem,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 18:16 : 16 I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
  • 5 Mos 4:12 : 12 Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
  • 5 Mos 4:33 : 33 Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
  • 5 Mos 5:3-9 : 3 Herren inngikk ikke denne pakten med våre fedre, men med oss, alle vi som er her i live i dag. 4 Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden. 5 Ved den tiden sto jeg mellom Herren og dere for å gjøre kjent Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet, og han sa: 6 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset. 7 Du skal ikke ha andre guder enn meg. 8 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde eller noen slags avbildning av det som er oppe i himmelen, eller nede på jorden, eller i vannet under jorden. 9 Du skal ikke bøye deg for dem eller dyrke dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som lar fedrenes synd ramme barna, helt til tredje og fjerde generasjon for dem som hater meg, 10 men som gjør miskunn mot tusener av dem som elsker meg og holder mine bud. 11 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke la den være skyldfri som misbruker hans navn. 12 Hold sabbatsdagen hellig, slik Herren din Gud har befalt deg. 13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 14 men den sjuende dag er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din mannstjener eller din kvinnetjener, din okse eller ditt esel eller noe annet av ditt fe, eller den fremmede som bor innenfor dine porter, så både din mannstjener og kvinnetjener kan hvile som du. 15 Husk at du var en trell i Egypt, og Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen. 16 Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så dine dager kan bli mange, og det må gå deg vel i det landet som Herren din Gud gir deg. 17 Du skal ikke slå i hjel. 18 Du skal ikke bryte ekteskapet. 19 Du skal ikke stjele. 20 Du skal ikke vitne falskt mot din neste. 21 Du skal ikke begjære din nestes hustru. Du skal heller ikke gripe etter din nestes hus, hans åker eller hans mannstjener eller hans kvinnetjener, hans okse eller hans esel eller noe annet som tilhører din neste. 22 Disse ordene talte Herren til hele fellesskapet deres på fjellet, midt ut av ilden, skyen og det tykke mørket, med høy røst, og han la ikke til mer. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
  • 5 Mos 5:24-27 : 24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. Vi har sett at Gud kan tale med mennesket, og allikevel overlever mennesket. 25 Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda mer, vil vi dø. 26 For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve? 27 Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si, og så skal du fortelle oss alt det Herren vår Gud sier til deg, og vi vil høre det og gjøre det.
  • 1 Kor 15:52 : 52 på et øyeblikk, i et blink av et øye, ved den siste basunen; for basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelig, og vi skal forandres.
  • 1 Tess 4:16 : 16 For Herren selv skal stige ned fra himmelen med et rop, med overengelens røst og med Guds basun; og de døde i Kristus skal først oppstå.
  • 2 Mos 19:16-19 : 16 På den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, og en tykk sky var på fjellet, og lyden av hornet var svært høy, så folket i leiren skalv. 17 Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud. De sto ved foten av fjellet. 18 Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt. 19 Da lyden av hornet ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med røst.
  • 2 Mos 20:1-9 : 1 Og Gud talte alle disse ordene og sa: 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg. 4 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av noe som er i himmelen ovenfor, eller som er på jorden nedenfor, eller som er i vannet under jorden. 5 Du skal ikke tilbe dem eller tjene dem, for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som straffer syndene til fedrene på barna til tredje og fjerde generasjon av dem som hater meg. 6 Men jeg viser miskunnhet mot tusener av dem som elsker meg og holder mine bud. 7 Du skal ikke misbruke navnet til Herren din Gud, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. 8 Husk sabbatsdagen, hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 10 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjenestegutt eller tjenestejente, din buskap eller innflytteren som bor i dine byer. 11 For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og han hvilte den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. 12 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg. 13 Du skal ikke drepe. 14 Du skal ikke bryte ekteskapet. 15 Du skal ikke stjele. 16 Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste. 17 Du skal ikke begjære din nestes hus, du skal ikke begjære din nestes kone, hans tjenestegutt eller tjenestejente, hans okse eller esel, eller noe annet som tilhører din neste. 18 Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna. 19 Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø.
  • 2 Mos 20:22 : 22 Og Herren sa til Moses: Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    20for de tålte ikke det bud som ble gitt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller skytes med pil;

    21og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg skjelver av frykt!

  • 18For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,

  • 78%

    16På den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, og en tykk sky var på fjellet, og lyden av hornet var svært høy, så folket i leiren skalv.

    17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud. De sto ved foten av fjellet.

    18Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.

    19Da lyden av hornet ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med røst.

    20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.

    21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, for at de ikke skal bryte gjennom til Herren for å se, og mange av dem falle.

  • 78%

    18Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.

    19Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø.

  • 76%

    16I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.

    17Og Herren sa til meg: De har talt vel det de har sagt.

  • 74%

    25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis ikke de slapp unna da de avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal da vi slippe unna om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.

    26Hans røst rystet dengang jorden, men nå har han lovet og sagt: Enda en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.

  • 74%

    11Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.

    12Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.

  • 73%

    12Og du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Ta dere i akt, så dere ikke går opp til fjellet eller rører ved foten av det. Den som rører ved fjellet, skal visselig bli drept.

    13Ingen hånd skal røre ved det, men den skyldige skal steines eller skytes; enten det er dyr eller menneske, skal det ikke få leve. Når det lange hornet lyder, skal de komme nær fjellet.

  • 72%

    25Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda mer, vil vi dø.

    26For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?

    27Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si, og så skal du fortelle oss alt det Herren vår Gud sier til deg, og vi vil høre det og gjøre det.

  • 3Det finnes ingen tale eller språk hvor deres stemme ikke blir hørt.

  • 71%

    22Disse ordene talte Herren til hele fellesskapet deres på fjellet, midt ut av ilden, skyen og det tykke mørket, med høy røst, og han la ikke til mer. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.

    23Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket og fjellet brant i ild, at dere kom nær til meg, alle lederne for stammene deres og deres eldste,

  • 12Til hvem han sa: Dette er hvilen, som dere kan få den trette til å hvile med; og dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.

  • 70%

    11Men de nektet å høre, og trakk bort skulderen, og holdt for ørene for ikke å høre.

    12Ja, de gjorde hjertene harde som stein, for ikke å høre på loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.

  • 70%

    23Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, fordi du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet, og hellig det.

    24Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen med Aron, men la ikke prestene og folket bryte gjennom for å komme opp til Herren, for at han ikke bryter inn på dem.

  • 17Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til lyden av trompeten. Men de sa: Vi vil ikke lytte.

  • 43Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.

  • 18Og denne røsten, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.

  • 36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.

  • 22Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,

  • 1Og Herren talte til Moses og sa,

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 9Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og for alltid tro på deg. Moses fortalte folkets ord til Herren.

  • 15Idet det sies: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.»

  • 19Du skal ikke se det grusomme folket, et folk med et språk så dypt at du ikke kan forstå det, med en stammende tunge som du ikke kan fatte.

  • 26Men Herren var vred på grunn av dere, og ville ikke høre meg. Og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 10Til hvem skal jeg tale og advare så de hører? Se, deres ører er uklippet, og de kan ikke høre. Se, Herrens ord er blitt dem til en skam, de har ingen glede i det.

  • 1Derfor bør vi gi desto sterkere akt på det vi har hørt, så ikke vi på noe vis skal gli bort fra det.

  • 3Ingen får komme opp sammen med deg, og ingen må sees på hele fjellet; heller ikke må flokkene eller buskapen beite foran det fjellet.

  • 13Og Herren talte til Moses og sa,

  • 2Lytt nøye til lyden av hans stemme og lyden som går ut fra hans munn.

  • 6Og da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt og ble svært redde.

  • 25men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.

  • 18De kalte dem så inn igjen og forbød dem strengt å tale eller undervise i Jesu navn.

  • 17De har ører, men hører ikke; det er heller ingen pust i deres munner.