Hebreerne 12:19
og til lyden av en basun og en røst med ord, som de som hørte dem, ba inntrengende om at de ikke måtte tale et ord mer til dem,
og til lyden av en basun og en røst med ord, som de som hørte dem, ba inntrengende om at de ikke måtte tale et ord mer til dem,
og lyden av en basun og en røst som talte ord; de som hørte den, ba inntrengende om at det ikke skulle bli talt mer til dem,
til basunstøt og en røst av ord; de som hørte, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
og til basunens lyd og en røst av ord; de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
og til trompets lyd og ord; som de som hørte det, bad om at ordet ikke skulle tales til dem mer:
og til hornets lyd, og til tale; hvilke ord, da de hørte dem, ba de at ikke flere ord skulle bli talt til dem:
og lyden av en trompet, og stemmen av ord; som de som hørte det ba om at ordet ikke skulle tales til dem mer;
til lyden av trompet og en stemme som talte ord, som de som hørte bønnfalt om at ordet ikke måtte bli talt til dem lenger.
og basunens lyd og røsten av ord; så de som hørte, bad at ordet ikke måtte tales til dem mer,
og til basunens lyd og røst av ord, som de som hørte, ba om at ordet ikke skulle tale til dem mer.
og en trompets lyd, og en røst med ord, som de som hørte, ba om at ordet ikke lenger skulle bli talt til dem;
Og til lyden av et horn og stemmen som formidler ord; de som hørte denne stemmen, ba om at den ikke lenger skulle forkynnes for dem.
og til lyden av en basun og en røst med ord, som de som hørte dem, ba inntrengende om at de ikke måtte tale et ord mer til dem,
eller basunklang og ord som falt fra himmelen, og de som hørte det ba om at ordet ikke skulle taltes til dem mer.
to a trumpet blast or a voice speaking words that those who heard it begged that no further word be spoken to them,
og til lyden av en basun og til røsten av ord, som de som hørte den bønnfalt om at ordet ikke skulle gis dem mer;
og til en Basuns Lyd og til Ords Røst, hvorom de, der hørte den, bade, at Talen ikke mere maatte skee til dem;
And the sound of a trumpet, and the voice of words; which voice they that heard intreated that the word should not be spoken to them any more:
lyden av en basun, og en røst som talte ord, den stemmen som de som hørte, ba om at den ikke skulle tale mer til dem.
And the sound of a trumpet and the voice of words, so that those who heard it begged that the word should not be spoken to them anymore:
lyden av trompet og stemmen av ord; de som hørte det ba om at det ikke skulle bli talt ett ord mer til dem,
og til lyden av basun og røsten av ord, som de som hørte ba om at det ikke skulle bli talt flere ord til dem,
og lyden av en trompet og stemmen av ord; en stemme som de som hørte den, ba om at det ikke skulle tales mer til dem.
eller lyden av horn og en stemme som taler ord, hvor de som hørte det ba om at ikke flere ord måtte bli talt til dem,
and{G2532} the sound{G2279} of a trumpet,{G4536} and{G2532} the voice{G5456} of words;{G4487} which{G3739} [voice] they that{G3361} heard{G191} entreated{G3868} that{G3361} no word{G3056} more should{G4369} be spoken{G4369} unto them;{G846}
And{G2532} the sound{G2279} of a trumpet{G4536}, and{G2532} the voice{G5456} of words{G4487}; which{G3739} voice they that heard{G191}{(G5660)} intreated{G3868}{(G5662)} that the word{G3056} should{G4369} not{G3361} be spoken{G4369}{(G5683)} to them{G846} any more{G3361}:
nether vnto the sounde of a trope and the voyce of wordes: which voyce they that hearde it wisshed awaye that the comunicacion shuld not be spoken to them.
nether to the sounde of the trompe, and ye voyce of wordes: which they that herde, wysshed awaye, that the worde shulde not be spoken to them,
Neither vnto the sounde of a trumpet, and the voyce of wordes, which they that heard it, excused themselues, that the word should not be spoken to them any more,
And sounde of a trompe, & the voyce of wordes: which voyce they that heard it, wisshed away, that the worde should not be spoken to them:
And the sound of a trumpet, and the voice of words; which [voice] they that heard intreated that the word should not be spoken to them any more:
the sound of a trumpet, and the voice of words; which those who heard it begged that not one more word should be spoken to them,
and a sound of a trumpet, and a voice of sayings, which those having heard did entreat that a word might not be added to them,
and the sound of a trumpet, and the voice of words; which `voice' they that heard entreated that no word more should be spoken unto them;
and the sound of a trumpet, and the voice of words; which [voice] they that heard entreated that no word more should be spoken unto them;
And to the sound of a horn, and the voice of words, the hearers of which made request that not a word more might be said to them:
the sound of a trumpet, and the voice of words; which those who heard it begged that not one more word should be spoken to them,
and the blast of a trumpet and a voice uttering words such that those who heard begged to hear no more.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 for de tålte ikke det bud som ble gitt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller skytes med pil;
21 og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg skjelver av frykt!
18 For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,
16 På den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, og en tykk sky var på fjellet, og lyden av hornet var svært høy, så folket i leiren skalv.
17 Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud. De sto ved foten av fjellet.
18 Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
19 Da lyden av hornet ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med røst.
20 Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
21 Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, for at de ikke skal bryte gjennom til Herren for å se, og mange av dem falle.
18 Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.
19 Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø.
16 I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
17 Og Herren sa til meg: De har talt vel det de har sagt.
25 Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis ikke de slapp unna da de avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal da vi slippe unna om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
26 Hans røst rystet dengang jorden, men nå har han lovet og sagt: Enda en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.
11 Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.
12 Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
12 Og du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Ta dere i akt, så dere ikke går opp til fjellet eller rører ved foten av det. Den som rører ved fjellet, skal visselig bli drept.
13 Ingen hånd skal røre ved det, men den skyldige skal steines eller skytes; enten det er dyr eller menneske, skal det ikke få leve. Når det lange hornet lyder, skal de komme nær fjellet.
25 Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda mer, vil vi dø.
26 For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
27 Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si, og så skal du fortelle oss alt det Herren vår Gud sier til deg, og vi vil høre det og gjøre det.
3 Det finnes ingen tale eller språk hvor deres stemme ikke blir hørt.
22 Disse ordene talte Herren til hele fellesskapet deres på fjellet, midt ut av ilden, skyen og det tykke mørket, med høy røst, og han la ikke til mer. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23 Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket og fjellet brant i ild, at dere kom nær til meg, alle lederne for stammene deres og deres eldste,
12 Til hvem han sa: Dette er hvilen, som dere kan få den trette til å hvile med; og dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.
11 Men de nektet å høre, og trakk bort skulderen, og holdt for ørene for ikke å høre.
12 Ja, de gjorde hjertene harde som stein, for ikke å høre på loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
23 Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, fordi du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet, og hellig det.
24 Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen med Aron, men la ikke prestene og folket bryte gjennom for å komme opp til Herren, for at han ikke bryter inn på dem.
17 Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til lyden av trompeten. Men de sa: Vi vil ikke lytte.
43 Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.
18 Og denne røsten, som kom fra himmelen, hørte vi da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.
22 Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,
1 Og Herren talte til Moses og sa,
1 Herren talte til Moses og sa:
9 Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg, og for alltid tro på deg. Moses fortalte folkets ord til Herren.
15 Idet det sies: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.»
19 Du skal ikke se det grusomme folket, et folk med et språk så dypt at du ikke kan forstå det, med en stammende tunge som du ikke kan fatte.
26 Men Herren var vred på grunn av dere, og ville ikke høre meg. Og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
10 Til hvem skal jeg tale og advare så de hører? Se, deres ører er uklippet, og de kan ikke høre. Se, Herrens ord er blitt dem til en skam, de har ingen glede i det.
1 Derfor bør vi gi desto sterkere akt på det vi har hørt, så ikke vi på noe vis skal gli bort fra det.
3 Ingen får komme opp sammen med deg, og ingen må sees på hele fjellet; heller ikke må flokkene eller buskapen beite foran det fjellet.
13 Og Herren talte til Moses og sa,
2 Lytt nøye til lyden av hans stemme og lyden som går ut fra hans munn.
6 Og da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt og ble svært redde.
25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.
18 De kalte dem så inn igjen og forbød dem strengt å tale eller undervise i Jesu navn.
17 De har ører, men hører ikke; det er heller ingen pust i deres munner.