Jona 4:5
Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der lagde han seg en løvhytte og satte seg under den i skyggen, for å se hva som ville hende med byen.
Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der lagde han seg en løvhytte og satte seg under den i skyggen, for å se hva som ville hende med byen.
Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en løvhytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville hende med byen.
Jona gikk ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen under den for å se hva som ville hende med byen.
Jona gikk ut av byen og slo seg ned øst for byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen under den for å se hvordan det ville gå med byen.
Jona gikk så ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en ly, og satte seg i skyggen under den, for å se hva som ville skje med byen.
Så gikk Jona ut av byen, og han satte seg øst for byen. Der laget han seg en løvhytte og satt i skyggen under den til han kunne se hva som ville skje med byen.
Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg et skjul, og satte seg under det i skyggen, for å se hva som ville skje med byen.
Jonas hadde forlatt byen og satt seg øst for den. Der hadde han laget seg en hytte og satt i skyggen, for å se hva som ville skje med byen.
Jona gikk ut av byen og satte seg øst for den. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der lagde han seg en løvhytte og satte seg under den i skyggen, for å se hva som ville hende med byen.
Så forlot Jona byen og satte seg på byens østsiden. Der lagde han seg et skur og satte seg i skyggen under det, mens han ventet og så hva som skulle skje med byen.
Så gikk Jona ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en hytte, og han satte seg i skyggen under den, for å se hva som skulle hende med byen.
Jonah then went out of the city and sat east of it. There he made himself a shelter and sat under its shade, waiting to see what would happen to the city.
Så gikk Jona ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hva som ville hende med byen.
Og Jonas var udgangen af Staden, og havde sat sig Østen for Staden, og gjort sig der en Hytte, og sad derunder i Skyggen, indtil han kunde see, hvad der skulde skee i Staden.
So ah went out of the city, and sat on the east side of the city, and there made him a booth, and sat under it in the shadow, till he might see what would become of the city.
Så gikk han ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
So Jonah went out of the city, and sat on the east side of the city, and there made himself a booth, and sat under it in the shade, until he might see what would become of the city.
Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en hytte og satt under den i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
Jonas dro ut fra byen og satte seg øst for byen. Der lagde han seg en hytte og satt i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der bygde han en hytte for seg selv og satt under den i skyggen for å se hva som ville hende med byen.
Så gikk Jona ut av byen, og tok plass på østsiden av byen og lagde seg et tak av grener og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
Then Jonah{H3124} went out{H3318} of the city,{H5892} and sat{H3427} on the east side{H6924} of the city,{H5892} and there made{H6213} him a booth,{H5521} and sat{H3427} under it in the shade,{H6738} till he might see{H7200} what would become of the city.{H5892}
So Jonah{H3124} went out{H3318}{(H8799)} of the city{H5892}, and sat{H3427}{(H8799)} on the east side{H6924} of the city{H5892}, and there made{H6213}{(H8799)} him a booth{H5521}, and sat{H3427}{(H8799)} under it in the shadow{H6738}, till he might see{H7200}{(H8799)} what would become of the city{H5892}.
And Ionas gatt him out of the citie and sate him downe on the est syde theroffe ad made him there a bothe ad sate thervnder in the shadowe till he might se what shuld chaunce vn to the citie.
And Ionas gat him out of the cite, and sat downe on ye east syde therof: and there made him a bothe, and sat vnder it in the shadow, till he might se, what shulde chaunce vnto the cite.
So Ionah went out of the citie and sate on the East side of the citie, and there made him a boothe, and sate vnder it in the shadowe till he might see what should be done in the citie.
And Ionas went out of the citie, and sate him downe on the east side thereof, and there made him a boothe, and sate vnder it in the shadowe, till he might see what should be done in the citie.
¶ So Jonah went out of the city, and sat on the east side of the city, and there made him a booth, and sat under it in the shadow, till he might see what would become of the city.
Then Jonah went out of the city, and sat on the east side of the city, and there made himself a booth, and sat under it in the shade, until he might see what would become of the city.
And Jonah goeth forth from the city, and sitteth on the east of the city, and maketh to himself there a booth, and sitteth under it in the shade, till that he seeth what is in the city.
Then Jonah went out of the city, and sat on the east side of the city, and there made him a booth, and sat under it in the shade, till he might see what would become of the city.
Then Jonah went out of the city, and sat on the east side of the city, and there made him a booth, and sat under it in the shade, till he might see what would become of the city.
Then Jonah went out of the town, and took his seat on the east side of the town and made himself a roof of branches and took his seat under its shade till he saw what would become of the town.
Then Jonah went out of the city, and sat on the east side of the city, and there made himself a booth, and sat under it in the shade, until he might see what would become of the city.
Jonah left the city and sat down east of it. He made a shelter for himself there and sat down under it in the shade to see what would happen to the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og Herren Gud fikk en ricinusplante til å vokse over Jona, slik at den kunne kaste skygge over hodet hans og lindre hans ubehag. Jona ble svært glad for planten.
7 Men Gud sendte en orm da morgenen gryte dagen etter, som angrep planten, så den visnet.
8 Og da solen steg, sendte Gud en brennende østlig vind. Solen slo mot Jonas hode, så han nesten besvimte, og han ønsket å dø, og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
9 Og Gud sa til Jona: «Er det rett av deg å være sint på grunn av planten?» Han svarte: «Ja, jeg er sint til døden.»
10 Da sa Herren: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»
11 «Og skulle ikke jeg ha medfølelse med Nineve, den store byen, hvor det er mer enn 120 000 mennesker som ikke kan forskjell på høyre og venstre hånd, og også mange dyr?»
1 Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble svært sint.
2 Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var i mitt hjemland? Derfor flyktet jeg til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og at du angrer det onde du har truet med.»
3 «Så ta nå, Herre, jeg ber deg, mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.»
4 Da sa Herren: «Er det rett av deg å være så sint?»
1 Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og sa:
2 Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
3 Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jafo, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.
4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, så skipet holdt på å bryte opp.
5 Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.
6 Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.
7 De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
8 Da sa de til ham: Fortell oss hvorfor denne ulykken har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du fra?
1 Herrens ord kom til Jona for andre gang, og sa:
2 Reis deg og dra til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskap jeg gir deg.
3 Så reiste Jona seg og dro til Ninive, i tråd med Herrens ord. Nå var Ninive en svært stor by, tre dagers vandring i omkrets.
4 Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dags vandring ropte han: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.
5 Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
6 Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
7 Han lot det bli kunngjort i Ninive, etter dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, flokk eller buskap, skal ta til seg noe; de skal verken spise eller drikke vann.
14 Da ropte de til Herren: Vi ber deg, Herre, vi ber deg, la oss ikke omkomme på grunn av dette menneskets liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.
15 Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
16 Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
17 Herren hadde gjort klar en stor fisk til å sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage tre dager og tre netter.
10 Og Herren talte til fisken, og den kastet Jona opp på tørt land.
6 Og det skal være en hytte som gir skygge om dagen mot varmen, et tilfluktssted og et dekke mot storm og regn.
1 Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage,
7 Det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Nineve er ødelagt; hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
8 Er du bedre enn befolkningsrike No, som lå blant elvene, som hadde vann rundt seg, hvis festningsverk var havet, og hennes mur var fra havet?
11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.
10 La oss lage et lite rom på taket og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake til ham. Når han kommer til oss, kan han bo der.
8 Men Ninive er fra gammelt av som en vannpytt: likevel skal de flykte. 'Stå, stå,' skal de rope; men ingen skal se seg tilbake.
22 De skyggefulle trærne dekker den med sin skygge; piletrærne ved bekken omgir den.
25 Han gjenopprettet Israels grense fra inngangen til Hamat til systemet rett i havet i henhold til Herrens ord, Israels Gud, som han talte ved sin tjener Jonas hånd, sønn av Amittai, profeten, som var fra Gat-Hefer.
30 For slik Jonas ble et tegn for folket i Ninive, slik skal Menneskesønnen være det for denne generasjonen.
40 For likesom Jonas var tre dager og tre netter i bukens mage, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
41 Mennene fra Ninive skal reise seg sammen med denne slekten under dommen og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse, og se, her er en som er mer enn Jonas.
32 Mennene fra Ninive skal stå frem i dommen med denne generasjonen og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse. Og se: her er det én som er større enn Jonas.
4 For slik sa HERREN til meg, Jeg vil hvile og se fra min bolig, som en klar varme over urter, og som en sky av dugg i høstens hete.
19 Da det ble kveld, gikk han ut av byen.
8 Da ropte han til meg og sa: Se, de som drar nordover har beroliget min ånd i Nordlandet.
7 da jeg gikk ut til byporten, da jeg forberedte mitt sete på torget!
3 Da han så dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba i Juda, hvor han etterlot tjeneren sin.
26 Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ørken, og alle byene deri var brutt ned foran Herrens åsyn, og ved hans sterke vrede.
16 Så dro Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden.